Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Av: Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)
Camilla Hansen i Attac Norge hevder i en kronikk i Transit Magasin at norsk støtte til gjødselinitiativet Global Fertilizer Challenge vil privatisere jordbruksdata og true afrikanske småbønders rettigheter. Det motsatte er tilfellet.
Regjeringens nye strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken, Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning, skal bidra til økt, bærekraftig og klimarobust matproduksjon. Vi vektlegger særlig småskala matprodusenter, økt verdiskapning, lokale verdikjeder og nye jobber i landbruket. Alle menneskers rett til mat står sentralt i vårt arbeid med gjennomføring av strategien.
DETTE ER SAKEN: Norsk bistand går rett til Yara og teknologigigantene, hevder utreder for Attac Norge, Camilla Hansen
Afrika har alle forutsetninger for å brødfø seg sjøl. Likevel importerer kontinentet mat for 75 milliarder dollar i året. Denne avhengigheten av importert mat har tjent afrikanske land svært dårlig i året som har gått. I møter jeg har hatt med afrikanske ledere understreker de ambisjonen om å oppnå matsuverenitet og bli sjølforsynt på mat. Vi skal gjennom vår utviklingspolitikk støtte dem med å nå målet.
Nok og riktig gjødsling er en av flere forutsetninger for bekjempe sult. Vår bistand har som mål å styrke jordhelsa i det afrikanske jordbruket og gi økt tilgang til gratis jordhelsedata for små og store bønder. De trenger alle økt tilgang til og kunnskap om gjødsel, såfrø, moderne teknologi og finansiering. Alternative dyrkingsmetoder, mer bruk av organisk gjødsel og mer effektiv bruk av kunstgjødsel er sentrale mål for Global Fertilizer Challenge.
Privat sektors bidrag er helt sentralt for å oppnå global og lokal matsikkerhet.
Afrikanske land må lede an i arbeidet for å nå egne ambisjoner om sjølforsyning og matsuverenitet. Den afrikanske unions toppmøte om gjødsel og jordhelse holdes til sommeren, og matsuverenitet for Afrika er den langsiktige målsettingen.
Norsk utviklingspolitikk må støtte opp under afrikanske lands mål, planer og tiltak. Derfor går det meste av støtten under Global Fertilizer Challenge til Den afrikanske unions egen finansieringsmekanisme for gjødsel (African Fertilizer Financing Mechanism).
Privat sektors bidrag er helt sentralt for å oppnå global og lokal matsikkerhet. Vi trenger offentlig-privat samarbeid om teknologi, verdikjeder og finansiering for å bekjempe sult. Jeg synes det er bra at private selskaper, i tillegg til og gjennom sin kommersielle virksomhet, også vil å bidra til bærekraftsmålene.
Vi er i ferd med å innlede et samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) for å etablere en digital plattform for åpne data om kartlagt jordsmonn i afrikanske land. FAO, Yara og andre selskaper vil bidra både med egne data, nye data og finansiell støtte.
Norsk utviklingspolitikk må støtte opp under afrikanske lands mål, planer og tiltak.
Åpne og gratis tilgjengelig jordhelsedata skal legge til rette for mer effektiv dyrking, større produksjon og høyere inntekter for småbønder. Entreprenører får, basert på tilgjengelige rådata, et grunnlag for å utvikle applikasjoner som gjør at små og store bønder kan dra nytte av kartlagt jordkvalitet for mer effektiv og bærekraftig dyrking.
I tråd med matstrategien støtter Norge bondeorganisasjoner og -samvirker i Afrika gjennom bistanden. Disse spiller en viktig rolle for å ivareta småbønders interesser opp mot myndigheter og de store globale matvarekjedene.
Jeg er enig med Attac i at de høye gjødselprisene har sendt bønder verden over ut i fattigdom og hungersnød. Nettopp derfor styrker vi vår innsats for økt tilgang til og mer bærekraftig bruk av gjødsel. Det kommer fattige småbønder til gode og vil bidra til mer bærekraftig og klimarobust matproduksjon.
