Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Norge har sluttet seg til det offentlig-private bistandsprosjektet Global Fertilizer Challenge, som skal gi afrikanske småbønder råd om hvordan de skal bruke Yaras kunstgjødsel på en smartere måte. Ifølge regjeringen og Yara skal det bidra både til matsikkerhet i Afrika, bedre økonomien til bøndene, og være bra for klimaet. I tillegg til Norge, deltar også USA og flere europeiske land, samt Yara og andre private selskaper. Yara vil motta offentlig støtte gjennom programmet, som Tvinnereim omtaler som et «kjempespleiselag».
De økte gjødselprisene har sendt bønder verden over ut i fattigdom og hungersnød. Løsningen, mener regjeringen og Yara, er derfor å gjøre kunstgjødsel mer tilgjengelig og øke matproduksjonen ved å få enda flere bønder til å bruke kunstgjødsel. Men dette er en falsk løsning. For det grunnleggende problemet er ikke manglende tilgang på kunstgjødsel, men, som FNs spesialrapportør for retten til mat, Michael Fakhri skriver i en ny rapport, at så mange bønder har blitt avhengige av kunstgjødsel i første omgang. Han understreker at sultkrisen ikke skyldes at det produseres for lite mat i verden, men «sosial ulikhet og andre systemiske barrierer som hindrer tilgang til mat». Sult og fattigdom er en systemkrise som må løses politisk.
Ifølge regjeringen og Yara skal Global Fertilizer Challenge også være en klimaløsning – fordi mer effektiv bruk av kunstgjødsel vil føre til mindre sløsing. Det hjelper imidlertid lite når selve ambisjonen med prosjektet er å «øke produksjonen» av det klimaskadelige gjødslet.
Produksjon av nitrogenbasert kunstgjødsel krever enorme mengder fossil energi, og står for hele 21 prosent av jordbrukets klimagassutslipp. Mens Tvinnereim hyller Yara for dets samfunnsansvar, bidrar selskapet kraftig til klimakrisen gjennom å være et av de selskapene som kjøper mest gass i Europa. I tillegg bruker Yara millioner på å påvirke EU til å åpne for den svært klimaskadelige og forurensende metoden fracking for utvinng av naturgass.
— Bøndene blir helt avhengige av agribusiness og de globale supermarkedkjedene
Global Fertilizer Challenge promoterer også en konsernstyrt digitalisering av jordbruket. Såkalt «presisjonsjordbruk» blir ukritisk fremmet som klimaløsning, men favoriserer den industrielle jordbruksmodellen, som står for over en tredjedel av globale klimagassutslipp, og som er den sektoren som bidrar mest til masseutryddelsen av verdens dyre- og plantearter. Det er derfor alt annet enn klimasmart og bærekraftig.
Når digitalisering av jordbruket skjer på de store selskapenes premisser, blir småbønders autonomi og selvbestemmelse truet. Den digitale presisjonsteknologien krever at bøndene må kjøpe bestemte innsatsfaktorer som kunstgjødsel, sprøytemidler og patenterte frø, og at de må selge sine produkter til storselskapene, ikke på lokale markeder. Dermed blir de helt avhengige av agribusiness og de globale supermarkedkjedene.
Mat- og jordbrukssektoren har i mange år vært dominert av noen få globale selskaper og har blitt stadig mer sentralisert. Det konserndrevne presisjonsjordbruket vil bare forsterke denne maktkonsentrasjonen fordi all data som appene og plattformene suger opp fra bondens åker og arbeid lagres på skyene til de store teknologiselskapene, som tar eierskap til dataene. Bare tre selskaper – Amazon, Microsoft og Alphabet – har i dag nærmest monopol på skylagring. Å overlate småbønders data til disse gigantene vil åpne opp for et storstilt dataran og bryte med retten til matsuverenitet, nedfelt i FNs erklæring om småbønders rettigheter.
Matsuverenitet betyr småbønders rett til å bestemme over sine mat- og jordbrukssystemer, inkludert retten til å delta i beslutningsprosesser om mat- og jordbrukspolitikk. Småbønders organisasjoner og bevegelser har imidlertid ingen plass ved bordet når prosjekter som Global Fertilizer Challenge utformes. Yara og de store agribusiness-selskapene derimot, er dypt involvert.
Småbønders organisasjoner, som Via Campesina og grasrotnettverket Alliance for Food Sovereignty in Africa, avviser presisjonsjordbruk som en falsk løsning på verdens kriser. De tar til orde for en systemendring, bort fra det industrielle jordbruket og storselskapenes kontroll, til agroøkologisk jordbruk. Det gjør også spesialrapportør Fakhri, som skriver at en rettferdig omstilling til agroøkologi er essensielt både for å realisere retten til mat, tilpasse oss til klimaendringene og for å øke biologisk mangfold. De får også støtte fra FNs klimapanel som ser agroøkologi som en sentral del av de nødvendige tilpasningene til klimaendringene.
Fremfor å bruke bistandsmidlene til å subsidiere Yara og legge til rette for teknologigigantenes dataran, bør regjeringen lytte til småbøndene og FN. Bistand må gå til rettferdige og faktisk bærekraftige løsninger. Norsk bistandspolitikk kan bare komme afrikanske bønder og lokalsamfunn til gode dersom den er basert på menneskerettighetene, inkludert retten til matsuverenitet.
Denne kronikken er skrevet av Camilla Hansen, utreder i Attac Norge.
