Fødesengen er dessverre ikke bare et sted for nytt liv – døden har alltid vært tett på også. Mange steder i verden er risikoen for å føde fortsatt alt for høy: Det er anslått at 287 000 kvinner døde i forbindelse med graviditet og fødsel verden over i 2020.
Men de nyeste tallene fra Verdens helseorganisasjon WHO, FN og Verdensbanken viser at mødredødeligheten globalt har falt med mer enn en tredjedel mellom 2000 og 2020. Det er mer utdannet helsepersonell og det redder hundrevis av liv hver eneste dag.
Det er et stort fremskritt for kvinners helse – men samtidig flater den gode utviklingen ut. Både koronapandemien og skiftende politisk fokus betyr at arbeidet med fødendes helse er under press.
Ekspertene sier at innsatsen for kvinnehelse og investeringer krever fornyet fokus – fordi vi godt vet hva som fungerer for å redde fødendes liv.
Mer personell
Merete Engell har vært i frontlinjen for kvinnehelse i mer enn 20 år. Hun er sykepleier hos Leger uten Grenser og har vært utsendt til mange av de afrikanske landene hvor mødredødeligheten fortsatt er størst. Hun har også jobbet i katastrofeområder – som det jordskredrammede Haiti eller det krigsherjede Afghanistan – hvor en fødsel kan være ekstra kritisk. Hun har nettopp kommet hjem fra Mosul i Irak hvor hun har trent helsepersonell.
– Uavhengig om det er krig eller ikke, skal jo kvinner fortsatt føde, sier Merete Engell.
Som en del av Leger uten Grenser sitt akutteam var hun vant til å komme ut til de stedene, hvor situasjonen var verst.
Likevel har hun sett en utvikling der Leger uten Grenser jobber.
– Det har kommet større sykehus, bedre fasiliteter og mer utdannet personale, sier hun. Tidligere stod vi ofte enkelt sagt og lappet sammen folk under et tre. Så det er helt klart en fremgang.
Samtidig har Leger uten Grenser jobbet for å lage et mer etablert nettverk mellom de større sykehusene og de mindre helseklinikkene for å få de opp å gå.
– På den måten har det blitt mer system, helseklinikkene kan henvise de sakene som har bruk for mer hjelp, til oss, og få pasientene sendt til oss, sier hun.
Mange mennesker i fattige land kan ellers oppleve å måtte gå i timevis for å få behandling.
– Men vi har jobbet mye med å sørge for at det er mulig å henvise når det er bruk for det, at det er ambulanser til transport og at det er utdannet personale som tar imot dem når de kommer frem, forklarer Merete Engell.
Det er livsviktig at det er velutdannet personale til fødsler og på verdensplan steg andelen av fødsler med utdannet helsepersonell fra 63 prosent i 2000 til 83 prosent i 2019, viser tall fra Verdensbanken.
Lang vei igjen
De største fallene i mødredødelighet har skjedd i Sør- og Sentral-Asia, hvor andelen har falt med to tredjedeler mellom 2000 og 2020.
De verst rammede områdene er i Afrika, hvor Vest-, Sentral- og Øst-Afrika fortsatt har høye dødsrater. Av de 13 landene med den høyeste mødredødeligheten er Afghanistan det eneste ikke-afrikanske landet.
Men det er fremgang i alle verdens regioner.
Allikevel er det ikke tid til å hvile. De største fremskrittene i perioden skjedde mellom 2000 og 2015, og siden da har utviklingen flatet ut, viser WHOs data.
– Det skyldes til dels korona, sier Merete Engell.
Litt enkelt forklart måtte helsesystemene bruke krefter og penger på å få vaksinert store deler av befolkningen på bekostning av det normale arbeidet deres.
– Pandemibekjempelsen tok ressurser fra andre instanser. Dessuten gjorde nedstengninger det vanskeligere for gravide å komme seg til sykehus.
Men utover det er det også skiftende politiske prioriteringer. Eksempelvis sluttet USA å gi bistandspenger til helseorganisasjoner som tilbyr aborthjelp, under president Trump – det har medført flere usikre aborter, og de står for opp mot 13 prosent av mødredødeligheten. USA endret politikk på området i 2021, men det viser hvordan politiske prioriteringer betyr liv og død.
– Det er bruk for politisk fokus, sier Merete Engell. Det skal massive investeringer til, hvis vi skal nå i mål med å sikre kvinners helse, fortsetter hun.
Vi vet hva som virker
Den gode nyheten er at de helsemessige problemene ikke er uløselige. WHO understreker at verden allerede har kunnskapen som skal til for å skape store fremskritt.
For det første kan man lovliggjøre abort, noe som vil føre til færre usikre aborter – som koster titusenvis av liv hvert år.
Merete Engell forklarer også at de største dødsårsakene er relativt lette å behandle.
– Den største dødsårsaken blant fødende er blødninger etter fødselen, og det kan relativt lett ordnes med enkle ting som medisin eller massasje av livmoren utenpå magen, så livmoren trekker seg sammen, sier hun.
Merete Engell forklarer at det krever mye. Som utdannelse av helsepersonell, ordentlige forbindelser mellom helsefasiliteter, ambulanser, medisin og mye annet. Så det må altså prioriteres ellers skjer det ikke.
– Det er så mange kvinner som har bruk for dette.
Denne artikkelen er oversatt fra dansk til norsk av My-Anine Wilhelmsen. Artikkelen ble først publisert hos Verdens Beste Nyheter, og gjengitt i Transit Magasin med tillatelse.
