Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Denne kronikken er skrevet av Douglas Tendai Phiri, seniorrådgiver i Norad.
Hvert år søker mer enn 12 millioner unge mennesker formell jobb. Mens mindre enn tre millioner nye jobber skapes. I tillegg er 90 prosent av arbeidsstyrken i uformell sektor. Tallenes tale er tydelig.
Derfor leste vi med interesse artikkelen «Yrkesutdanning gir muligheter. Da må næringslivet få spille en større rolle«, publisert i Transit Magasin for noen uker siden, med Caritas som avsender. Caritas viste blant annet til et Norad-finansiert fiskeprosjekt i Uganda, som et eksempel på den viktige rollen privat sektor kan spille i yrkesopplæring.
Og da skynder vi oss å understreke at Norad anerkjenner den stadig viktigere og strategiske rollen yrkesopplæring spiller i Afrika. Vi er helt enige med Caritas i at privat sektors engasjement vil være en game changer. Yrkesopplæring er nøkkelen til å nå FNs bærekraftsmål 4 og 8.
Men å sikre afrikansk ungdom god og riktig yrkesopplæring er lettere sagt enn gjort.
DETTE ER SAKEN: — Yrkesutdanning gir muligheter. Da må næringslivet få spille en større rolle
Utfordringer
I Afrika sør for Sahara har yrkesopplæringstilbudet lidd av mangel på kvalitet, relevans og svært varierende tilgang.
Det er ofte et misforhold mellom arbeidsstyrkens kompetanse og arbeidsmarkedets behov, viser rapporter fra Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB). Yrkesopplæringen har svake koblinger til arbeidslivet og store ressursbegrensninger, noe som gjør det vanskelig å svare tilstrekkelig på dagens og fremtidige arbeidsmarkedsbehov.
— Det er ofte en utbredt mistillit mellom offentlig og privat sektor
Douglas Tendai Phiri
Globalt sier 7 av 10 arbeidsgivere at de ikke kan finne ansatte med den rette kombinasjonen av tekniske ferdigheter og sosiale egenskaper, viser forskning. Samtidig er, som nevnt over, millioner på millioner uten arbeid. Begge problemer burde kunne løses, med samme medisin.
Men Covid-pandemien har forsterket utfordringene innen yrkesopplæring, kompetanseutvikling og overgang til arbeidsmarkedet. De regionene i verden som mangler digital infrastruktur og kapasitet til å gå over til fjernundervisning er hardest rammet.
Andre utfordringer inkluderer manglende evne til å tilby praksisplasser og mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter. I mange av Norges samarbeidsland er det private næringslivet lite utviklet og dårlig organisert. Det er ofte en utbredt mistillit mellom offentlig og privat sektor, og bedriftene ser ikke alltid nytten av å engasjere seg i yrkesopplæring.
Manglende gjennomføring av vurderinger og sertifiseringseksamener er også et problem.
Offentlig-privat samarbeid er nøkkelen
Med dette bakteppet gjennomførte Norad i 2022 en problemanalyse av yrkesfagsektoren, der anbefalingene var tydelige: Offentlig-privat samarbeid bør institusjonaliseres, og praktiske arbeidsmarkeds- og næringselementer bør inkluderes i yrkesopplæringsprogrammene.
Et større engasjement fra privat sektor er helt essensielt for å sikre en etterspørselsdrevet yrkesopplæring. Dette er et område med stort potensial, og der målet må være å finne modeller for samarbeid mellom offentlig og privat sektor tilpasset lokale kontekster.
Det er verdt å merke seg Norads partnerskap med GIZ og ILO. GIZs landprogrammer og Employment and Skills for Development (E4D)-programmet som Norad støtter, bruker en tilnærming som er fleksibel, tilpasset lokale muligheter og forhold for å sikre privat sektors engasjement i yrkesopplæring og entreprenørskap, for å fremme en overgang til lønnsarbeid og inntekt.
Norge støtter også den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, som inkluderer yrkesopplæringssystemer i sitt nasjonale, regionale og globale kompetanseutviklingsprogram. ILO fremmer et trepartssamarbeid som inkluderer arbeidstakerorganisasjoner, myndigheter og arbeidsgivere (privat sektor), ikke ulikt det vi ser i Norge.
Til slutt, la oss ikke glemme det helt grunnleggende: Grunnskolen.
— Dårlige grunnleggende ferdigheter opprettholder forskjeller og marginalisering av unge mennesker
Douglas Tendai Phiri
ABC først
UNESCO anslår at omtrent bare ett av fem barn i grunnskolealder i Afrika lærer å lese og skrive på minimumsnivå på normert tid. En større samlet innsats på lavere utdanningsnivå er helt nødvendig for å sikre at unge mennesker henger med og får ordentlig utbytte av yrkesopplæring.
Dårlige grunnleggende ferdigheter opprettholder forskjeller og marginalisering av unge mennesker. Dette gjelder ofte unge fattige fra landsbygda og slumområder, funksjonshemmede og jenter i større grad enn gutter. De aller fleste yrker krever et minimum av lese- og regneferdigheter.
ABC må komme først. Men vi stemmer for å ta hele alfabetet i bruk, spesielt Y’en for Yrkesopplæring og OPS for Offentlig-Privat Samarbeid!
