De hemmeligholdte dokumentene som Julian Assange publiserte gjennom WikiLeaks i 2010, bidro til debatter om legitimiteten til krigshandlinger begått av USA.
– Retten til informasjon er en forutsetning for demokratiet. Å drive undersøkende journalistikk er å systematisk avdekke kritikkverdige samfunnsforhold og maktmisbruk. Det er nettopp dette Julian Assange gjorde ved å publisere avsløringer av alvorlige krigsforbrytelser, sier Ann-Magrit Austenå, styreleder i Norsk PEN.
Julian Assange sitter isolert i det britiske høyrisikofengsel Belmarsh på femte året. Helsen hans har blitt drastisk forverret i Belmarsh, og behandlingen han har vært utsatt for kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Som følge av avsløringene risikerer Julian Assange 175 år i høysikkerhetsfengsel i USA.
Austenå trekker likheter mellom Assange og Carl von Ossietzky, som ble fengslet og satt i en tysk konsentrasjonsleir i 1933 etter avsløringer om tysk opprusting.
– Det vil skape en farlig presedens og bidra til nedkjøling av den offentlige debatten dersom kritisk journalistikk og varsling blir straffet som alvorlig kriminalitet og landsforræderi, sier Austenå.
