(NTB-AP) Mange av de drivende kreftene bak maktskiftet i Bangladesh kan ikke huske noen annen statsminister enn Sheikh Hasina. Nå er hun jaget i eksil av ungdommen.
Jannatul Prome håper å forlate Bangladesh for å studere videre, eller finne seg en jobb. Hun er frustrert over et system som hun opplever ikke belønner innsats og kvalifikasjoner.
– Vi har veldig lite spillerom her, sier 21-åringen til nyhetsbyrået AP.
Samtidig har de siste hendelsene i hjemlandet gitt henne håp om en gang å kunne returnere til et reformert Bangladesh.
Etter 15 år ved makten gikk statsminister Sheikh Hasina av 5. august og rømte landet etter press fra unge demonstranter. Statsministerboligen og andre bygninger assosiert med hennes familie ble stormet av demonstranter.
Regler som favoriserte eliten
De hadde fått nok av stivbeinte og byråkratiske regler som økte forskjellene og favoriserte eliten.
Demonstrasjonene tok av i juni med krav om å stanse praksisen de 30 prosent av jobbene i offentlig sektor er forbeholdt etterkommerne av veteraner fra krigen mot Pakistan i 1971.
Denne ordningen og andre kvoter førte ifølge demonstrantene til at bare 44 prosent av offentlige jobber ble tildelt ut fra kvalifikasjoner.
De offentlige stillingene er best betalt og stabile i et land som til tross for økonomisk framgang de siste årene ikke makter å tilby nok jobber for den velutdannede middelklassen.
– Hvem fortjener jobbene?
Det er de unge som kjenner manglene ved systemet best på kroppen. De er heller ikke så påvirket av gamle tabuer og forestillinger som det gamle systemet genererte.
Villigheten til å bryte med fortiden viste seg da statsminister Hasina i juli stilte spørsmål om hvem som fortjente jobbene utenom frihetskjemperne og deres familie.
– Skal barnebarna til Razakar få jobbene, spurte Hasina med referanse til bangladeshere som samarbeidet med Pakistan under uavhengighetskrigen.
Studentdemonstrantene snudde statsministerens ord til sin fordel.
– Hvem er du? Hvem er jeg? Razakar. Hvem sa det? Diktatoren, lød taktfaste slagord på universitetene.
Neste dag ble minst fem demonstranter drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrkene. Reaksjonen var økt støtte til å styrte regimet.
Oppdratt med historier om frigjøringskampen
– Mange av demonstrantene er så unge at de ikke kan huske at noen andre enn Hasima er statsminister i Bangladesh, sier Sabrina Karim til AP. Hun er professor ved Cornell University og studerer politisk vold og militærhistorien til Bangladesh.
Som generasjonen før dem, ble dagens ungdommer oppdratt med historier om uavhengighetskampen, der Hasinas familie sto i sentrum.
Statsministerens far, Sheikh Mujibur Rahman, var den første lederen i det uavhengige Bangladesh. Han ble senere drept i et militærkupp.
Men ifølge Sabrina Karim gjør historiefortellingen mindre inntrykk på dagens demonstranter enn den gjorde for deres besteforeldre.
– Historien har ikke samme klangbunn som før, og de ønsker noe nytt, sier Karim.
Befester ulikheter
Den lengstsittende statsministeren noen gang i Bangladesh skrøt av seg selv for å ha økt inntektene per innbygger og gjort Bangladesh til en global aktør.
Jordbruksland ble under henne omgjort til tekstilfabrikker og hullete veier transformert til motorvei.
Men den 22 år gamle studenten Nourin Sultana Toma ser det ikke slik. Hun opplevde et Bangladesh der ulikhetene befestet seg.
– Jeg så den daglige kampen for å kjøpe nødvendige varer og forsøk på å få arbeid bli møtt med fornærmelser og vold. Det kunne vi ikke akseptere lengre, sier hun.
Hater bare politikken i Bangladesh
Fredsprisvinneren Muhammad Yunus ble satt til å lede overgangsstyret der to av studentlederne er tatt inn i regjering.
De fleste studentene håper at overgangsregjeringen får tid nok til å rydde opp i institusjonene, uten at et nytt undertrykkende diktatorstyre oppstår.
Ungdommen som demonstrerte er ofte tildelt merkelappen «Jeg hater politikkgenerasjonen». Den 26 år gamle sikkerhetsspesialisten Azaher Uddin Anik mener merkelappen er misvisende.
– De hater ikke all politikk. Bare den splittende politikken i Bangladesh, sier Azaher Uddin Anik til AP.
Fakta om Bangladesh
- Bangladesh var en del av India fram til rett etter andre verdenskrig. Da det britiske imperiet kollapset i 1947 ble Bangladesh delt i to. Den vestre delen ble værende i India mens den østre delen ble med i Pakistan.
- Etter valget i 1970 begynte prosessen med å skille seg fra Vest-Pakistan. I mars 1971 ble 50.000 sivile bengalere drept av den pakistanske hæren. Ti millioner mennesker måtte flykte til India. I desember 1971 erklærte Bangladesh seg uavhengig.
- Befolkningen i Bangladesh vokser raskt. I løpet av de siste 40 årene har innbyggertallet doblet seg to ganger. Ifølge Verdensbanken hadde landet nær 170 millioner innbyggere i 2021.
- 83 prosent av landets innbyggere er muslimer, med en stor minoritet (16 prosent) hinduer.
- I juni i år startet studentdemonstrasjoner med krav om å avskaffe privilegier til etterkommerne av frigjøringskampen. De endte med at statsminister Sheikh Hasina og hennes regjering gikk av.