Av: Lakshapathi Pendyala og Sheila Devaraj, ledere i APSA og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
KRONIKK:
Utviklingssamarbeid mellom partnere i nord og sør handler om å legge ut på en lang reise sammen. Før vi setter oss inn i bilen, blir vi enige om hvor vi skal. Vi vet at veien dit er uoversiktlig og vanskelig, og tidvis farlig. Men vi er enige om at det er partneren fra sør, som kjenner veiene og terrenget best, som må sitte i førersetet.
Partneren fra nord kan godt sitte i passasjersetet, men må da stå imot fristelsen til å lene seg over og dra i rattet i tide og utide, for da havner vi i grøfta. Det skal være to hender på rattet, og begge må være sjåførens.
Lokalt ledet utvikling i 40 år
Lokalt ledet utvikling engasjerer mange. Ulike perspektiver gir oss et stadig større bilde av hvor komplekst dette temaet er, senest etter framleggingen av den humanitære strategien.
Vi som skriver dette innlegget, kan se tilbake på et partnerskap mellom sivilsamfunn i Norge og India gjennom 40 år. Vi samarbeider om å gjøre barn tryggere – mest gjennom langsiktig utviklingsarbeid, men vi har også erfart verdien av partnerskapet ved humanitær respons. Uansett tenker vi at det er på tide med noen stemmer fra de som leder lokalt i det globale sør.
Innledningen er bare en metafor, men den er egnet til å illustrere en erfaring som vi mener mange sørpartnere har hatt med parnere fra nord. Når nordpartnerne har følt at de må ha et hardt grep om rattet – i form av omfattende avtaleapparat, detaljerte resultatrammeverk eller veldig inngripende og dirigerende oppfølging – så blir ikke alltid den beste veien valgt. Og noen ganger havner man kanskje også i grøfta.
Dette betyr ikke at nordpartner må fraskrive seg myndighet og ansvar for resultatene som skal oppnås. Tvert imot vil et likeverdig partnerskap innebære et ansvarsfellesskap, og da tuftet på en respekt for hverandres særlige kompetanse og forutsetninger, en vilje til å lære av hverandre, en aksept for forskjellighet og ulike roller, og en fundamental gjensidighet i relasjonen vi har til hverandre.
APSA India og FORUT har erfart at dette tar tid. Og at vi har lært – og fortsetter å lære – av hverandre. APSAs kunnskap og tilnærming til barn og kvinners rettigheter har i stor grad formet FORUTs policy på området, mens rus og psykisk helse som hindre for utvikling har fått større plass i APSAs arbeid som et resultat av FORUTs initiativ.
Partnerskapet sett fra sør
APSA arbeider nettverksbasert med lokale organisasjoner som til sammen dekker 50 000 familier i 100 slumområder i Bangalore og Hyderabad. Organisasjonen samarbeider tett med lokale myndigheter innen skole, barnevern og yrkesopplæring, og deltar i flere komiteer nasjonalt og på delstatsnivå om barns beskyttelse.
APSA har i løpet av disse fire tiårene hatt mellom 50 og 60 finansielle donorer.
FORUT har – i motsetning til mange andre givere – aldri insistert på at APSA må følge en veldig spesifikk oppskrift for innsatsen, eller at organisasjonen skal være talerør for en veldig snever agenda. FORUT har bare definert de tematiske områdene, og så har vi blitt enige om hovedmålene vi skal arbeide for. Dette har gitt nødvendig frihet til selv å velge veien til målet, til å gripe muligheter som oppstår, og til å kunne bruke ressursene på mest mulig effektiv måte.
Videre har FORUT brukt mye tid med APSA for å bygge kunnskap om strategisk planlegging, resultatstyringsverktøy, casestudier og rapportering. Særlig det siste vil APSA trekke fram, da bruken av case i planleggings- og rapporteringsprosessene har vært viktig for organisatorisk refleksjon og læring.
At FORUT har vært en stabil og konsistent partner gjennom så mange år, har vært helt avgjørende for at APSA har kunnet bygge en anerkjent modell for barns beskyttelse i India og øke marginaliserte folks deltakelse i lokalsamfunnet.
Partnerskapet sett fra nord
FORUT ble stiftet tidlig på 80-tallet for å videreføre båtbyggingsprosjektet Cey-Nor på Sri Lanka. Møtet med APSA på et seminar i Birmingham i 1984 fikk en avgjørende betydning. Partnerskapet med APSA ble en modell for hvordan FORUT inngikk kontrakter med nye partnere, med likeverdighet og respekt for partnernes evne til å treffe de beste strategiske og operasjonelle beslutningene ut fra deres egen forståelse av lokal kontekst. I dag har FORUT 17 partnere i den nye rammeavtalen med Norad. Dette er organisasjoner med gode resultater og sterk forankring i eget samfunn.
Utviklingsminister Tvinnereim skrev i en kronikk i mai i år at det norske sivilsamfunnet har en merverdi som partner for sine søsterorganisasjoner. Det mener vi er riktig. Vi legger til rette for at læring kan skje ikke bare mellom oss og partnerne, men også direkte mellom sørpartnerne, hele tiden.
FORUT blir dermed en hub for erfaringsdeling og kunnskapsbygging – også om alle dilemmaene en slik partnerskapsmodell representerer. For dilemmaer er det mange av.
Nedenfra og opp
Ett av disse dilemmaene er at lokalt ledet utvikling står i et permanent spenningsforhold til forventningen om stringent og enkel målstyring fra nordpartners side, hvor tiltak og resultater fra en rekke ulike sørpartnere skal samles i et overordnet resultatrammeverk.
Når dette skal avspeile nordpartners profil og dekke dennes behov for et enhetlig og logisk konsistent målhierarki, vil det som regel være nødvendig å skrelle bort lokale prioriteringer og løsninger som de enkelte sørpartnerne anser som mer relevant for deres egen spesifikke kontekst.
Resultatene vil ofte bli vesentlig bedre når sørpartnerne får større definisjonsmakt, for med deres politiske og operasjonelle situasjonsforståelse vil de ha et bedre blikk for hvordan mulighetsrommet faktisk ser ut, og for hvor det er realistiske muligheter for å kunne påvirke og gjøre en vesentlig forskjell.
Lokalt ledet utvikling betyr at målhierarkiene i større grad må bygges nedenfra og opp, og det er vesentlig mer krevende enn å bygge dem ovenfra og ned. I praksis er det ingen løsninger som er både enkle og gode på samme tid, og må vi søke kompromisser mellom hensyn fra nord og fra sør.
Nordpartner må imidlertid gjøre sitt ytterste for å gi sørpartnerne størst mulig handlingsrom, blant annet gjennom å følge opp overordnede målsettinger framfor detaljer, og ved å motstå fristelsen til å gripe tak i rattet selv.
Som «back donor» må Norad nødvendigvis representere en rekke forventninger og krav fra nord, og en del av disse vil harmonere mindre godt med idealet om en lokalt ledet utvikling. Som nordpartner må FORUT håndheve disse overfor sørpartner APSA, men på en slik måte at APSA gis så mye rom som overhodet mulig for å følge sine egne prioriteringer og treffe sine egne valg.
Tillit og tydelige krav
APSA og FORUT har helt siden starten ønsket å realisere idealet om likeverdige og rettferdige partnerskap. Nøkkelen har vært tillit, og erfaringen er at tillit bygges gjennom tydelige krav, ærlig tilbakemelding, forutsigbarhet, et genuint ønske om å forstå hverandres ståsted og – framfor alt – en vilje til å lære av hverandre.
Slikt tar tid. Vi har brukt flere tiår på å utvikle det tillitsfulle partnerskapet vi har i dag, hvor det faktisk er rom for en utviklingsinnsats som er lokalt ledet.
Hver dag må vi passe på at vi ikke kjører i grøfta, verken på den ene eller andre siden. For grøftene er der, men det er APSA som kjenner veien best og har begge hendene på rattet. Derfor er det fornuftig å flytte makt og beslutningsmyndighet til partnerorganisasjoner i sør.
Hold deg oppdatert, motta nyhetsbrev 2-3 ganger per uke
(Om du ønsker å stanse nyhetsbrevene, så er det lett å melde seg av via lenken som følger nederst i alle utsendelser.)
