Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Denne kronikken er skrevet av Inger Ashing, direktør i internasjonale Redd Barna.
I år er det 100 år siden Folkeforbundet vedtok Redd Barna-grunnlegger Eglantyne Jebbs Genève-erklæring om barns rettigheter.
På den tiden var verden et helt annet sted for barn enn den er i dag. Barn ble sett på som familiens eiendom, snarere enn egne personer, og stemmene deres ble ikke hørt. Det var forventet at barn skulle bidra til familiens inntekt, kanskje ved å jobbe på familiegården, i en fabrikk eller i en gruve. Utdanning var forbeholdt de privilegerte. Få barn fullførte skolen. At en jente giftet seg som 16-åring, ble ikke sett på som noe ekstraordinært.
Mye har endret seg på 100 år.
Da Jebb skrev sitt rettighetsdokument, døde en tredjedel av alle barn før de fylte fem år. I dag er denne sannsynligheten (evt dødeligheten) sunket til mindre enn fire av 100. Nesten ni av ti barn i grunnskolealder og seks av ti barn i ungdomsskolealder fullfører nå utdanningen sin. Omtrent 90 % av alle barn tvinges ikke lenger til å delta i arbeid som fratar dem barndommen og skader utviklingen deres.
Selv om det er skandaløst at ett av to barn utsettes for en form for vold hvert år, er holdningene i ferd med å endre seg. I 2024 ble Tadsjikistan det 67. landet i verden som forbød fysisk straff i alle sammenhenger, inkludert i hjemmet.
Fremgangen har vært så stor at FN-konvensjonen om barns rettigheter fra 1989 i dag er den mest ratifiserte menneskerettighetstraktaten i historien.
Mange steder blir imidlertid barn fortsatt nektet sine rettigheter. Andre steder reverseres rettighetene. Barns rettigheter og stemmer forsvinner fra politikken som former deres verden.
Innsatsen for å komme dit vi er i dag, selv om vi er langt fra der vi bør være, har vært enorm. Det har både regjeringer, sivilsamfunn og barna selv sørget for. Men nå svekkes denne fremgangen, og det er skremmende. Katastrofale konflikter for barn, fra Gaza til Sudan og Ukraina, økende barnefattigdom og klimakrise, utgjør alle en enorm trussel mot hundre år med gradvise og hardt tilkjempede fremskritt.
Barn over hele verden opplever sult, fattigdom, ulikhet og diskriminering. Én av fem er gift før de fyller 18 år – inkludert fire av ti i de fattigste landene. Sulten blant barn er fortsatt uakseptabelt høy.
Rundt ett av fem barn vokser i dag opp i en konfliktsone. Ifølge tall fra UNHCR er ett av 50 barn tvangsforflyttet – dobbelt så mange som for ti år siden. Konflikter krenker alle barns rettigheter og er kanskje det tydeligste eksempelet på hvordan fremskritt raskt kan bli satt ut av spill.
Tidligere i år besøkte jeg et av de barnevennlige områdene Redd Barna driver i et transittmottak for flyktninger i Renk i Sør-Sudan. Her kan barn leke, lære og uttrykke seg på et trygt sted. De syv barna jeg snakket med, delte ufattelig hjerteskjærende historier om tap og motgang. De hadde alle krigstraumer fra hjemlandet Sudan, og var i startfasen av sine nye liv med familiene sine i et nytt land. I våre barnevennlige lokaler og med støtte fra psykologer fikk barna et sted der de kunne begynne å bearbeide opplevelsene sine.
Historiene til barna jeg møtte i Renk er ikke uvanlige. Konflikten i Sudan har tvunget fem millioner barn fra hjemmene sine, kastet 25,6 millioner mennesker ut i akutt sult og ført til at rekordmange barn er blitt drept, skadet eller utsatt for andre alvorlige krenkelser. I Gaza går ikke alle barn på skole, nesten alle barn står i overhengende fare for å sulte, og sykdommer som er spesielt farlige for barn, som polio, truer.
Barns rettigheter og FNs bærekraftsmål – vårt veikart for å få slutt på fattigdom og ulikhet, oppnå fred og beskytte planeten – må settes i sentrum for politiske og finansielle beslutninger for å skape en tryggere, grønnere og mer bærekraftig verden.
Å respektere barns rettigheter og lytte til deres egne oppfordringer til handling er avgjørende for å opprettholde den typen verden som Jebb og utallige andre aktivister, organisasjoner og regjeringer har kjempet for å bygge opp. Ledere må lytte til barn og skape trygge, meningsfylte og barnevennlige arenaer der barn kan snakke fritt, og der ideene deres blir tatt på alvor og møtt med respekt.
Hold deg oppdatert, motta nyhetsbrev 2-3 ganger per uke
(Om du ønsker å stanse nyhetsbrevene, så er det lett å melde seg av via lenken som følger nederst i alle utsendelser.)
Inger Ashing
Inger Ashing er Chief Executive Officer (CEO) i Save the Children International
