– Tildelingen er en kraftig appell til verden om at avskaffelse av atomvåpen kan oppnås, sier leder Toshiyuki Mimaki for den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo på en pressekonferanse i Tokyo fredag.
Nihon Hidankyo jobber mot atomvåpen og er en grasrotbevegelse med overlevere etter de amerikanske atomangrepene mot Hiroshima og Nagasaki på tampen av annen verdenskrig.
– De får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen, sier Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes på den tradisjonsrike pressekonferansen på Nobelinstituttet fredag.
Sammenligner atombombet Japan med Gaza
– Atomvåpen bør absolutt avskaffes, fastslår Mimaki og kritiserer ideen om at atomvåpen fører til fred.
– Det har blitt sagt at atomvåpen skaper fred i verden. Men atomvåpen kan brukes av terrorister. For eksempel: Om Russland bruker dem mot Ukraina, eller Israel mot Gaza, så vil det ikke ta slutt der, sier han.
Han sammenligner situasjonen i atombomberammede Japan med den pågående krigen på Gazastripen. Gazas barn lider nå under lignende forhold, ifølge Mimaki.
– Det er som i Japan for 80 år siden, sier han.
I 1945 ble rundt 120.000 mennesker drept av to amerikanske atombomber i Nagasaki og Hiroshima i Japan. Om lag like mange døde av brann- og stråleskader i månedene og årene som fulgte.
Terskelen for å bruke atomvåpen senkes
Igjen trues det med bruk av atomvåpen, og supermaktene ruster opp, ifølge Nobelkomiteens leder.
– Vi ser også hvordan den internasjonale normen mot bruk av atomvåpen svekkes. Nettopp derfor er det viktig for Nobelkomiteen å løfte fram denne organisasjonen og de overlevende fra angrepene i 1945 som kanskje mer enn noen andre har bidratt til å definere atomvåpen som moralsk uakseptable og våpen som aldri burde bli brukt igjen, sier han til NTB.
Komiteen har jevnlig gitt prisen til organisasjoner som jobber for nedrustning.
– Dette setter vi først og fremst fokus på i år fordi vi ser de alarmerende truslene mot denne normen, og hvordan utviklingen i verden truer og senker terskelen for bruk av atomvåpen, noe vi mener ville vært uforenlig for menneskeheten, sier Frydnes.
Frydnes påpeker at dagens atomvåpen er enda mer ødeleggende enn før:
– Dagens kjernefysiske våpen har langt større ødeleggelseskraft. De kan drepe millioner og vil ha katastrofale konsekvenser for klimaet, sier Frydnes.
Rødt har kritisert Nobelkomiteen for ikke å også tildele prisen til noen som jobber for fred i Midtøsten.
– Atomvåpen er en sentral del av konflikten i Midtøsten og ikke minst når det gjelder krigen i Ukraina. Samtidig ønsker vi med denne prisen å løfte at atomvåpen kommer til å påvirke alle mennesker, uansett hvor vi er på kloden. Så på den måten er det en pris som angår oss alle, sier Frydnes.
Nødvendig advarsel
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener tildelingen er en påminnelse om hvorfor jobben for nedrustning må fortsette.
– Og det er en nødvendig advarsel mot de som kommer med direkte trusler om bruk av atomvåpen, sier han.
De overlevende fra atombombene går under navnet hibakusha, som betyr «bombet mann» på japansk.
– Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, tenke det utenkelige og ta inn over oss den ufattelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen, sa Frydnes i begrunnelsen for tildelingen.
I lang tid ble skjebnen til de overlevende fortiet og neglisjert. I 1956 dannet lokale hibakusha-foreninger organisasjonen Nihon Hidankyo sammen med ofre for kjernefysiske prøvesprengninger i Stillehavet.
Vitnesbyrdet fra de overlevende er unike og har bidratt til å skape og befeste en utbredt motstand mot atomvåpen over hele kloden, ifølge Nobelkomiteen.
Foruten å ha gitt tusenvis av vitnesbyrd, har organisasjonen vedtatt resolusjoner og appeller, sendt årlige delegasjoner til FN og ulike fredskonferanser for å minne verden om nødvendigheten av kjernefysisk nedrustning.
Fredsprisvinneren hedres 9.–11. desember i Oslo.
Fakta om Nihon Hidankyo
- Nihon Hidankyo er utropt som vinner av Nobels fredspris 2024.
- Organisasjon ble stiftet i 1956.
- Den ble opprettet som en grasrotbevegelse av overlevende etter angrepene mot Hiroshima og Nagasaki i 1945.
- Medlemmer kalles Hibaskusha, som betyr «eksplosjonsofre».
- Formålet er å jobbe for total avskaffelse av atomvåpen.
- Bakgrunnen for opprettelsen var et ønske om å legge press på den japanske regjeringen om å gi mer støtte til ofre, samt arbeide for at andre land skal forby atomvåpen.
- Siden opprettelsen har tidsvitner som representerer organisasjonen reist verden rundt og fortalt om de enorme ødeleggelsene og menneskelige lidelsene som ble forårsaket av bombene. De sender også årlig delegasjon til FN.
- Får fredsprisen for sin innsats for å oppnå en verden fri for atomvåpen og for å demonstrere gjennom tidsvitner at atomvåpen aldri må brukes igjen.
Fakta om de siste ti års vinnere av Nobels fredspris
- 2023: Den Iranske journalisten og menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi for sin kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.
- 2022: Belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for borgerrettigheter (CCL) for innsatsen for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk.
- 2021: Journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for modig kamp for ytringsfrihet i henholdsvis Filippinene og Russland.
- 2020: Verdens matvareprogram (WFP) for sin innsats i kampen mot sult, for bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
- 2019: Etiopias president Abiy Ahmed for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.
- 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad for kampen mot seksualisert vold i krig.
- 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (Ican) for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.
- 2016: Colombias president Juan Manuel Santos for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.
- 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.
- 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.
