Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo mottar Nobels fredspris for 2024. Organisasjonen jobber mot atomvåpen og er en grasrotbevegelse med overlevende etter atomangrepene mot Hiroshima og Nagasaki for snart 80 år siden.
Dette er en pris som ingen kan være i mot. En pris som kan deles ut alle år.
En pris «definitivt i Alfred Nobels ånd» for å sitere Raymond Johansen. Nobelkomiteens ferske leder Jørgen Watne Frydnes uttaler at prisen skal «løfte at atomvåpen kommer til å påvirke alle mennesker, uansett hvor vi er på kloden».
Kampen mot atomvåpen er alltid aktuell.
Russland har raslet ekstra høyt med atomvåpenarsenalet sitt siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, og vedtaket om FNs atomvåpenforbud har løftet kampen internasjonalt til et nytt nivå, siden 20017. 70 land har sluttet seg til avtalen (ikke Norge).
Følgene av bombene over Hiroshima og Nagasaki må vi aldri glemme, og øyenvitnene fra 1945 er stadig færre.
Årets fredspris er en tilbakeskuende pris som ikke utfordrer verdenssamfunnet på noe vis. Hva som gjør atomvåpen til en dagsaktuell pris er ikke godt å se.
Vi ser en verden med polarisering og store konflikter på flere fronter, men ved å gi Nobels fredspris til en eller flere aktører i pågående konflikter så beveger Nobelkomiteen seg fort ut i politiske minefelt.
Og det våger kanskje ikke Nobelkomiteen anno 2024?
Ukraina-krigen utfordrer stabilitet i Europa, noe den har gjort siden 2014. Siden 2022 har Russland utfordret det europeiske fellesskapet ved å gå til fullskala invasjon. Den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial, den ukrainske organisasjonen Senteret for borgerrettigheter (CCL) og belarusiske Ales Bjaljatski, mottok prisen i 2022, noe som viser hvordan Nobels fredspris kan sette agenda og utfordre en okkupant.
En annen okkupant er Israel. Gazastripen og Vestbredden har vært under israelsk okkupasjon siden 1960-tallet. Israels krig mot Hamas og Hizbollah dytter Midtøsten mot randens av storkrig, med krig i nord mot Libanon, i vest mot Gaza og i sør mot houthiene i Jemen.
Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) er det organet som etterforsker og vurderer krigsforbrytelser, og har uttalt at det er «fare for folkemord» i Gaza. En fredspris til ICJ ville løfte betydningen av domstolen.
ICJ kunne ha mottatt prisen sammen med UNRWA, som er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Men UNRWA har vært utsatt for svertekampanjer uten bevis, og en det ville krevd en meget modig Nobelkomité om hjelpeorganisasjonen skulle involveres i en fredspris.
Enkelte har pekt på FNs generalsekretær Antonio Guterres eller FN som organ. FNs generalforsamling krevde nylig at Israel må trekke seg ut av palestinsk territorium innen ett år.
Mindre kontroversielt ville det være å se i retning av menneskerettighetsgruppene, den palestinske Al-Haq og israelske B’Tselem som kunne ha delt prisen. Men komiteen har ikke våget å røre Midtøsten-konflikten siden 1994, da Arafat, Rabin og Perez delte prisen.
Det er 30 år siden Israel-Palestina-konflikten var tema for fredsprisen. Det er 7 år siden atomvåpen sist var tema.
Flyktningers rettigheter har gjennom fredsprisens historie vært gjentakende tema. Nå i 2024 ser vi igjen et rekordstort antall mennesker på flukt. På Middelhavet drukner titalls hver eneste uke, når små utrygge båter tar desperate mennesker over havet, når såkalt libysk kystvakt skyter og presser dem tilbake til land.
FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) er et organ som samler verden for flyktningers muligheter og rettigheter. En pris til UNHC ville vært en svært aktuell fredspris, og kunne løftet fluktkrisen opp på agendaen.
Å gi prisen til demokratiforkjempere i Hongkong, som Jimmy Lai eller menneskerettighetsadvokat og aktivist Chow Hang-tung, ville ha utfordret stormakten Kina. Men det kunne ha skapt diplomatisk uro på linje med da litteraturviter og kinesisk regimekritiker Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010. For mye for Nobelkomiteen anno 2024?
Ytre høyre er på fremvekst i hele den vestlige verden. Sterke populister styrer med stadig hardere hånd i India, Pakistan og Argentina. Polarisering og desinformasjon preger den globale samtalen. Dagsaktuelle men kontroversielle priskandidater står – dessverre – i kø.
Gratulerer til Nihon Hidankyo. Årets fredspris til overlevende etter atomangrepene mot Hiroshima og Nagasaki er virkelig høyst fortjent, svært viktig, og er helt i tråd med Alfred Nobels testamente. Uten tvil. Men:
Nobels fredspris kunne i år trådd fram som en relevant pris som utfordret noen etablert paradigmer. Årets utgave av Nobelkomiteen har gått for det trygge og ukontroversielle. Hva skal vi da med fredsprisen?
Tidl. redaktør for Transit magasin.
