Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
19. november ble 45 hongkongere idømt fengselsstraffer på 4-10 år, for å ha vært involvert i et primærvalg som hadde som mål å drive gjennom demokratiseringen som Beijing har lovfestet i Hongkong. Å forberede et valg er normal politisk aktivitet, og så langt unna en trussel mot Hongkongsamfunnet som det er mulig å komme.
Likevel kastes de 45 i fengsel. Der skal de sone i totalt 250 år.
De er dømt for brudd mot en sikkerhetslov fra sommeren 2020. En lov som utelukkende skal sikre diktaturets makt gjennom systematisk undertrykking av menneskerettigheter, med demokratibekjempelse i sentrum. En lov som har knust en ambisjon om demokratiske valg som Kina hadde forpliktet seg til i FN i 1985, og på nytt i Hongkongs lover fra 1997.
Opposisjonskandidatene i primærvalget hadde svært ulik bakgrunn: Blant dem var blant annet journalister, fagforeningsledere, studenter, jurister, sosialarbeidere, en radiovert, en kunstner, en fondsforvalter, en lege. De representerte politiske retninger som spenner ut hele det politiske spekteret vi har i Norge; venstresosialister, sosialdemokrater, liberale og konservative. De hadde funnet sammen for å arbeide mot et felles mål: demokratisering.
Internasjonale reaksjoner
Organisasjonen The 29 principles ledes av Helena Kennedy som er en av Storbritannias fremste advokater. I sin analyse av rettssaken konkluderer de juridiske ekspertene med at straffenivået for opposisjonelle nå er minst like strengt i Hongkong som i Fastlands-Kina.
EU har karakterisert dommene som et slag uten sidestykke mot fundamentale friheter og demokrati i Hongkong. USA uttrykker sin uforbeholdne støtte til de fengslede for deres fredelige politiske engasjement, og fordømmer dommene.
EFTA-avtalen er grovt misligholdt
Gjennom EFTA har Norge en frihandelsavtale fra 2011 med Hongkong. Partene forpliktet seg til demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter.
Hongkong har ikke gitt tilsvarende avtalefestede forpliktelser til EU og USA som til Norge. Derfor er det høyst beklagelig at det ikke foreligger en reaksjon som er eksplisitt rettet mot myndighetene i Hongkong eller Beijing fra Utenriksdepartementet. Reaksjonen fra regjeringen er begrenset til “alvorlig bekymring” i en melding uten adressat på X fra utenriksministeren.
Saken er enestående. Dette er ikke bare den mest omfattende rettsforfølgelsen av demokratitilhengere i Hongkong noensinne, men også i Folkerepublikkens historie.
Om ikke henvisningene til rettigheter og demokrati nå får en konsekvens for EFTA-avtalen, ligger regjeringens menneskerettighetspolitikk i bakken med brukket rygg. Alt som er igjen av henvisninger om dette i Norges internasjonale avtaler, vil være innholdsløse talepunkter myntet på et norsk publikum. Hensynet til ofrene for overgrepene vil være sementert som underordnet i utenrikspolitikken.
Frihandel med Kina vil være en kapitulasjon for menneskerettighetsbrudd
Statsråder i Støre-regjeringen har presentert klare ambisjoner når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Kina. I januar 2022 uttalte handelsminister Jan Christian Vestre at menneskerettigheter vil bli ivaretatt “på en god måte” i en eventuell frihandelsavtale med Kina.
Under Arendalsuka i 2023 sa statssekretær i UD, Andreas Motzfeld Kravik, at “sterke og robuste menneskerettighetsreferanser” vil måtte ligge til grunn for en frihandelsavtale. I et innlegg i Dagbladet for to år siden ga utenriksminister Anniken Huitfeldt forsikringer om regjeringens menneskerettighetsengasjement.
Med det dype misligholdet av forpliktelser i EFTA-avtalen som bakteppe vil enhver struts som har fått hodet opp av sanden se at Norges engasjement for menneskerettigheter i verdens mektigste diktatur er et rent teater.
Denne kronikken er skrevet av Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu, nestleder og leder, Hongkongkomiteen i Norge
