Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
To kvinner. To stemmer. To liv som står i fare for å bli slukket av et brutalt regime. Pakhshan Azizi og Varisha Moradi, kurdiske kvinner og menneskerettighetsforkjempere, har blitt dømt til døden i Iran etter skueprosesser som mangler enhver form for rettssikkerhet. Begge er ofre for et system som bruker rettsvesenet som våpen mot kvinner og minoriteter som våger å utfordre statens undertrykkelse.
Pakhshan Azizi: Humanitært arbeid som dødsdom
Pakhshan Azizi, en 38 år gammel sosionom og aktivist, er dømt for «baghi» – væpnet oppstand – en anklage som ifølge hennes advokater og internasjonale organisasjoner er grunnløs. I nesten et tiår arbeidet hun som frivillig i Nordøst-Syria, hvor hun hjalp kvinner og barn som hadde flyktet fra IS. Dette humanitære arbeidet har blitt brukt mot henne av iranske myndigheter, som feilaktig påstår at hun utgjør en trussel mot staten.
Azizi ble arrestert i august 2023 sammen med sin familie og holdt i isolasjon i det beryktede Evin-fengselet. Menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert at hun ble utsatt for tortur og press for å tvinge frem en tilståelse. Dødsdommen hennes ble nylig bekreftet av Irans høyesterett, og tiden renner ut for å redde henne.
Varisha Moradi: Et symbol på motstand
Varisha Moradi, en ung kurdisk aktivist, ble arrestert i Sanandaj i august 2023 og dømt til døden for påstått tilknytning til en kurdisk opposisjonsgruppe. Rettssaken, ledet av den beryktede dommer Salavati, ga henne verken retten til forsvar eller juridisk bistand.
Moradi har blitt en symbolsk figur for kampen mot regimets undertrykkelse. I protest mot den urettferdige behandlingen gikk hun til sultestreik i oktober 2023. Selv om hun avsluttet streiken etter 20 dager, har hennes sak kastet lys over hvordan iranske myndigheter bruker vold og dødsdommer for å stilne opposisjon.
Systematisk undertrykkelse av kvinner og minoriteter
Azizi og Moradi er ikke unike tilfeller, men en del av et mønster der Iran målrettet forfølger kvinner og kurdiske aktivister. Etter de landsomfattende protestene i 2022, utløst av Jina (Mahsa) Aminis død i moralpolitiets varetekt, har regimet intensivert sin kamp mot opposisjonen. Slagordet “Jin, Jiyan, Azadî” – kvinne, liv, frihet – er en trussel mot regimets makt, og kvinner som Azizi og Moradi er blant de første som rammes.
Hva kan vi gjøre?
Norge og det internasjonale samfunnet må reagere. Det holder ikke lenger med fordømmelser. Norske myndigheter, som har en lang tradisjon for å kjempe for menneskerettigheter, må ta en lederrolle i å legge press på Iran. Det må kreves umiddelbar stans av henrettelsene og rettferdig rettsprosess for begge kvinnene.
Organisasjoner, medier og enkeltpersoner må øke bevisstheten om sakene til Azizi og Moradi. Jo flere stemmer som hever seg, desto vanskeligere blir det for Iran å gjennomføre disse urettferdige dommene i det stille.
En appell til handling
Pakhshan Azizi og Varisha Moradi er ikke forbrytere. De er modige kvinner som har viet sine liv til kampen for frihet og rettferdighet. Deres liv er nå i våre hender. Hvis vi forblir tause, vil vi ikke bare miste to uskyldige liv – vi vil også miste et viktig håp for dem som kjemper for frihet i Iran.
La oss stå opp for Azizi og Moradi. For menneskerettigheter. For rettferdighet. For livet.
Sannar Araszadeh, frilansjournalist
Forfatter og frilansjournalist