Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Av: Marit Sørheim, daglig leder i Atlas-alliansen; Mona Drage, direktør i LHL Internasjonal
Fram til Trump signerte sin presidentordre 20. januar var USA en av de aller største bistandsyterne globalt. Så var det brått slutt.
Trumps bistandsfrys har fått store konsekvenser for mennesker som allerede er rammet av krig, kriser og fattigdom. Bistand er ikke løsningen på alle verdens problemer. Men for særlig sårbare grupper, som de som rammes av smittsomme sykdommer, og for funksjonshemmede, er USAs bistandsstopp et spørsmål om liv og død.
Noen av konsekvensene – på kort og lang sikt
Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv på verdensbasis, med rundt 1,25 millioner dødsfall årlig. Tuberkulose rammer de fattigste av de fattige og kampen mot sykdommen har blitt grovt underfinansiert. Men USA har til nå vært en viktig pådriver. Ifølge arkiverte USAID-nettsider har amerikanskstøttet bistand reddet livet til 58 millioner mennesker med tuberkulose siden 2000. Men nå, som en konsekvens av bistandsfrysen, opplever 11 000 mennesker hver dag å ikke få fullført sin tuberkulosebehandling. Det betyr at over 300 000 mennesker så langt ikke har blitt friske og fortsetter å spre sykdommen.
Av de rundt 10 millioner mennesker som blir syke av tuberkulose hvert år, får rundt halvparten av de overlevende varige funksjonsnedsettelser. Personer med funksjonsnedsettelser regnes for å være de “mest utelatte” i arbeidet for å nå bærekraftsmålene og er allerede nedprioritert i internasjonal bistand. Så sent som i oktober 2024, lanserte USAID derfor sin nye disability policy, “Nothing without us”, som slik navnet antyder, legger vekt på at funksjonshemmede og funksjonshemmedes egne organisasjoner skal være aktivt med på å forme egen utvikling for å tette utviklingsgapet. Den er nå historie.
Når det gjelder den langsiktige utviklingspolitikken for global helse og funksjonshemmedes rettigheter forsterkes de urovekkende tendensene når vi ser på den nyoppnevnte helseministeren, Robert F. Kennedy jr., sin vaksineskepsis, og den amerikanske administrasjonens kamp mot Diversity, Equity and Inclusion (DEI) og DEIA (DEI og Accessibility). Utsiktene for en inkluderende og rettighetsbasert amerikansk bistand er dessverre svært mørke.
Veien videre for Norge
Vi ber Norge og likesinnede donorer om å gjøre det de kan for å sikre at mangfold, rettferdighet, og inkludering fortsatt prioriteres i utviklingsbistand. Vi ber om at dere løfter tematikken i internasjonale sammenhenger, og uttrykker støtte til sivilsamfunnet – som tuberkuløse- og funksjonshemmedes egne organisasjoner – i arbeidet for å fremme en rettighetsbasert utvikling.
Det er for mye å forvente at Norge kan kompensere for hele bortfallet av amerikansk bistand, men Norge har tidligere utmerket seg innen global helse og rettigheter for funksjonshemmede.
Vi har tiltro til at Aukrust og Arbeiderpartiet ser viktigheten av å satse på helse og på inkludering av funksjonshemmede i bistanden. Et stort skritt i riktig retning er å gjeninnføre kap. 164 post 73 – sårbare grupper i statsbudsjettet, som med et pennestrøk ble fjernet av Aukrusts forgjenger, slik KrF-leder Dag-Inge Ulstein var sitert på i en tidligere versjon av denne teksten.
