Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
(KOMMENTAR) 31 år etter det dødeligste terrorangrepet i Argentinas historie, vekkes et grunnleggende spørsmål til live igjen: Kan – og bør – en statsoverhode stilles til ansvar for et terrorangrep?
I et dramatisk grep har den argentinske aktoren Sebastián Basso bedt om en internasjonal arrestordre på Irans øverste leder, Ayatollah Ali Hosseini Khamenei. Han anklages for å ha godkjent bombeangrepet mot det jødiske hjelpesenteret AMIA i Buenos Aires i 1994 – et angrep som krevde 85 liv og såret over 300.
Terror som fortsatt gjenlyder
Angrepet var mer enn en tragedie for det jødiske samfunnet i Argentina. Det var et anslag mot sivilsamfunnet og rettsstaten – og en påminnelse om hvor sårbar internasjonal rettferdighet er når stater står bak volden.
Etterforskningen har i årevis pekt på Hizbollah som ansvarlig for selve utførelsen, med støtte og koordinering fra iranske myndigheter. Det som gjør saken ekstra betent i dag, er at Irans øverste leder nå anklages for personlig å ha utstedt en religiøs ordre – en fatwa – som legitimerte angrepet.
Rettsprinsipper mot realpolitikk
Basso etterlyser ikke bare symbolsk rettferdighet. Han krever faktisk handling. På listen over mistenkte står flere tidligere iranske toppolitikere, inkludert Ali Fallahian og Ali Akbar Velayati.
Men i et rettssystem der diplomatiske hensyn ofte trumfer rettslige prinsipper, og der Interpols «røde etterlysninger» ofte forsvinner i byråkratisk tåke, gjenstår det sentrale spørsmålet: Har det internasjonale samfunnet egentlig vilje til å ta dette på alvor?
Stillheten som taler høyest
At det iranske regimet avviser anklagene som politisk motiverte, er ikke overraskende. Mer alvorlig er det at store deler av det internasjonale samfunnet tier.
Argentina har i over tre tiår forsøkt å finne sannhet og rettferdighet. I 2015 ble statsadvokat Alberto Nisman funnet død dagen før han skulle legge frem bevis i saken. Dødsfallet er fortsatt uoppklart. Flere sentrale etterforskede, deriblant tidligere president Akbar Hashemi Rafsanjani, døde uten å møte rettens lys.
Når tid ikke bør gi amnesti
Mange vil si det er urealistisk å tro at en mektig leder som Khamenei noen gang vil møte retten. Men dette handler ikke først og fremst om sannsynlighet – det handler om prinsipp.
Som filosofen Immanuel Kant skrev: Moral handler ikke om konsekvenser, men om plikten til å handle etter prinsipper som gjelder for alle. Hvis verden mener alvor med å bekjempe statlig støttet terror, må det prinsippet gjelde uansett tid, sted og status.
Vi skylder ofrene mer enn minnemarkeringer. Vi skylder dem rettferdighet – selv når den kommer sent.
Kilder:
- The New York Times: “Argentina Seeks International Arrest Warrant for Iran’s Supreme Leader”
- The Guardian: “Iran’s Role in the AMIA Bombing: A Legal and Diplomatic Challenge”
- BBC News: “The AMIA Bombing: Justice Delayed, Justice Denied”
- Al Jazeera: “The Death of Alberto Nisman and the AMIA Case”
- Human Rights Watch: “A Forgotten Chapter in the Fight Against State-Sponsored Terrorism”
- International Crisis Group: “Iranian Officials and the AMIA Bombing”
- Latin America Reports: “The AMIA Case and Its International Implications”
Sannar Araszadeh, frilansjournalist
Forfatter og frilansjournalist, opprinnelig fra Øst-Kurdistan.
