Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Mensen kommer aldri beleilig, men for de fleste jenter og kvinner i Norge går det helt greit. Vi har tilgang til rimelige menstruasjonsprodukter, vann, gode sanitære forhold og smertestillende hvis smertene blir for intense. Situasjonen for jenter og kvinner i Gaza er en helt annen, menstruasjon har blitt et månedlig mareritt på toppen av et pågående folkemord.
Etter nærmere 600 dager med krig og blokade er mangelen på grunnleggende produkter i Gaza enorm. Israel har siden mars blokkert nesten all nødhjelp, og hjelpeorganisasjoner slår alarm: Situasjonen er kritisk, og forsyninger må inn umiddelbart. For palestinere er hver dag en kamp for å overleve. Produktene som finnes, er ofte uoverkommelig dyre. For mange står valget mellom såpe, medisiner eller mat.
Mange tvinges til å bruke hjemmelagde bind av tøy og gamle klær
Ifølge FN trenger over 690 000 kvinner og jenter i Palestina tilgang til sanitærprodukter, men tilgangen er minimal og prisene skyhøye. En pakke bind kan koste opp mot 45 shekel – over 130 kroner. Til sammenligning koster en pakke bind i Norge under 60 kroner. Mange tvinges derfor til å bruke hjemmelagde bind av tøy og gamle klær. Disse gir ofte dårlig beskyttelse, og med begrenset tilgang på rent vann og såpe, kan de ikke rengjøres forsvarlig. Resultatet er økende forekomst av infeksjoner og sår som i en krigssituasjon kan bli livstruende.
I tillegg rapporterer kvinner og jenter om elendige sanitære forhold. «Vi har bare et lite telt vi kaller ‘toalett’. Cirka 30 mennesker bruker dette toalettet. Man må vente i køen minst en halv time», sa Fatma Abu Alhatal fra Gaza til TV 2 i 2024. Mangel på privatliv, hygieniske fasiliteter og medisiner gjør menstruasjonen både fysisk og psykisk belastende. Tilgangen på sanitetsprodukter og gode sanitære forhold handler ikke om komfort, men om helse, verdighet og menneskerettigheter.
I dag på verdens menstruasjonsdag må vi rette blikket mot de mer skjulte lidelsene av folkemordet – det som skjer i stillhet, bak teltvegger og provisoriske toaletter. Tilgangen på sanitetsprodukter og gode sanitære forhold handler ikke om komfort, men om helse, verdighet og menneskerettigheter. Å sikre tilgang til sanitetsprodukter, rent vann og medisinsk hjelp må være en del av enhver nødhjelpsinnsats. Det internasjonale samfunnet må kreve en slutt på folkemordet, blokaden og være en pådriver for at nødhjelp kommer frem.
Kvinner og jenter i Gaza har rett til en trygg og verdig menstruasjon, også i et folkemord. Vi skylder dem ikke bare sympati, men handling.
Alida Domaas er daglig leder Fellesutvalget for Palestina, og Simon Ng Langdal er kommunikasjonsmedarbeider i FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier).
