Det er tidlig en mandag morgen i Tromsø. Politiet står utenfor en helt vanlig bolig og vil hente, og arrestere, en norsk motstandsmann. Hans lovbrudd er å hjelpe mennesker på flukt.
Familiefaren og menneskerettighetsforkjemperen får beskjed om å bli med til stasjonen. Han rekker knapt å gi hunden sin mat og å få på seg sin egen ytterjakke. Ute er det kaldt og det norske politiet har hastverk med å arrestere ham. Hendelsen er som et gufs fra fortiden. Mannen som i flere år har hjulpet mennesker på flukt er den norske barnehageonkelen, Tommy Olsen, for mange kjent som menneskerettighetsforkjemperen og stemmen bak bloggen Aegean Boat Report.
Det er mars 2026 og greske myndigheter ønsker han utlevert til Hellas. I over ti år har nordmannen avdekket greske myndigheters menneskerettighetsbrudd. Resultatet er at Hellas har fabrikkert påstander om at Olsen selv er en del av smuglernettverket. Dette er ikke første gang en solidaritetsarbeider får falske anklager rettet mot seg av greske myndigheter. Debatten rundt mennesker som hjelper flyktninger, er hard i hele EU. Ved sin tilstedeværelse avdekker solidaritetsarbeidere EUs menneskerettighetsbrudd. Takken er ofte årelange rettsaker og lange fengselsopphold.
I alle de lignende og fabrikkerte sakene som har vært holdt i greske domstoler de siste årene, er det solidaritetsarbeiderne som har vunnet til slutt, men de har mistet mange år av livet sitt i prosessen. EU hevder at de vil «smuglerne til livs», likevel bruker de store summer på å gå etter mennesker som hjelper andre mennesker på lovlig vis.
For å forstå hva det er greske myndigheter ikke ønsker at Tommy Olsen fra Tromsø skal avdekke må man kjenne til noen få begreper innen internasjonal asylrett.
Det kanskje aller viktigste av dem er ordet pushbacks, som enklest kan forklares med ulovlige tilbakeskyvinger over grenser. Når et menneske står på grensen til et land for å søke asyl er det ifølge flyktningkonvensjonen ikke lov å skyve det mennesket tilbake til et sted der hen står i fare for å bli utsatt for overgrep. Denne regelen, er nedfelt i internasjonal lov. På engelsk heter den «The Principle of Non Refoulement», på norsk «ikke-retur prinsippet», og ble utformet allerede i 1933, omtrent ti år etter at Fridtjof Nansen ble den første Høykommissæren for flyktninger.
Når et menneske står på grensen til et land for å søke asyl er det ifølge flyktningkonvensjonen ikke lov å skyve det mennesket tilbake til et sted der hen står i fare for å bli utsatt for overgrep.
Til tross for at det er ulovlig foregår dette hver eneste dag. Med økonomisk støtte fra EU, i samarbeid med Europas grensekontroll Frontex og i samarbeid med ulike kystvakter i Middelhavet. De som er mest aktive med å utføre disse tilbakeskyvingene er maltesisk og gresk kystvakt. Man skulle tro at gresk kystvakt var bedre. Hellas omtales tross alt som demokratiets vugge. Men de siste årene har vi sett en stor økning i antall pushback også i den delen av Middelhavet som omtales som Egeerhavet. I et forsøk på å stagge migrasjonen mellom Tyrkia og den greske øya Lesvos har den greske kystvakten på brutalt og ulovlig vis, i strid med ikke-returprinsippet i flyktningkonvensjonen, bedrevet grove pushbacks. Det er her den norske dokumentaristen, Tommy Olsen kommer inn.
Fra et lite skrivebordshjørne i huset sitt startet han Facebooksiden Aegean Boat Report, der han daglig leverer oppdateringer fra Egeerhavet og de greske øyene. Etter hvert vokste nettsiden. Tommy ble daglig tilsendt bilder av mennesker som selv befant seg ute på åpent hav og som ble angrepet av gresk kystvakt. Han mottok filmsnutter der mennesker filmet sine egne pushbacks i sanntid. Etter hvert ble overgrepene mot mennesker på denne fluktruten stadig grovere og nordmannen fortsatte å dokumentere. Til greske myndigheters store fortvilelse fikk det lille nettstedet stadig flere følgere og noen av verdens største mediehus begynte å bruke nordmannen som kilde. På Aegean Boat Report er det nå grundig dokumentert at greske tjenestemenn både skyver båter ut igjen på havet før de som er om bord rekker å gå i land, og at de pågriper mennesker som har gått i land på greske øyer og tvinger dem om bord på gummiflåter igjen.
Slik er Europas kystvakt med på å opprettholde menneskesmuglernes businessmodell. Mennesker blir skjøvet tilbake til Tyrkia og må prøve på nytt. Som et resultat av dokumentasjonen på disse menneskerettighetsbruddene anklaget greske myndigheter Tommy Olsen for medvirkning til menneskesmugling. Olsen, som sitter i Tromsø og dokumenterer menneskerettighetsbruddene, risikerer nå å tilbringe resten av livet i et gresk fengsel anklaget for menneskesmugling.
Den norske motstandsmannen sier selv «Hellas ønsker å true meg til stillhet. Men det har aldri vært et alternativ. Arbeidet jeg gjør, er for viktig.»
I dag har lagmannsretten talt og de er enstemmig enig:
Vilkårene for utlevering av Tommy Olsen er ikke til stede.
Dette er en stor seier for alle oss som daglig dokumenterer menneskerettighetsbrudd og for alle tidsvitner som reiser seg i kampen for menneskeverdet.
Men bare det faktum at norsk politi overhodet arresterer norske solidaritetsarbeidere og dokumentarister med trussel om å utlever dem til land som bryter de mest grunnleggende menneskerettigheter er en stor trussel mot ytringsfriheten og allerede har de klart å skremme noen av oss.
Jeg har sluttet å tagge maltesisk kystvakt i frykt for konsekvensene.
Således vant de som bryter menneskerettighetene litt likevel.
Fast middelhavskorrespondent og kulturkommentator for Transit Magasin. For mange kjent som stemmen bak Facebook-bloggen Budbringeren fra Helvete.
