ANALYSE | Av Kristina Quintano / Middelhavskorrespondent
I løpet av 2024 druknet over 13.000 mennesker på vei mot Europa. De aller fleste av dem
forsøkte å nå Spania, enten via Atlanterhavsruten fra Senegal til Kanariøyene eller via
Marokko og Algerie til fastlandet. Bare utenfor Kanariøyene druknet minst 10.500. Dette er nesten 20 prosent av de som forsøker å krysse havet.
Kanariøyene er fulle av massegraver der ukjente mennesker som forsøkte å ta seg til trygghet. Istedet ble lagt til evig hvile i et land de aldri har satt sine ben i. Bare noen hundre meter unna der norske turister nyter sangria og sol ligger mennesker ingen vet hvem er. I den idylliske landsbyen Mogan er det massegraver med ukjente mennesker. Teksten “Cadaver 5.2.2024” er det eneste som vitner om at mennesket i graven var på reise mot noe bedre. Familien til vedkommende vil sannsynligvis aldri få vite at deres kjære ligger her, begravet i ukjent jord.
Spanske myndigheter har i mange år vært overveldet av drukningene i deres farvann. Nesten hver dag plukker kystvakten og Salvamento Maritimo opp mennesker i havsnød, både levende og døde. Mange av de som setter ut på denne livsfarlige ruten er mennesker fra Senegal, Mauritania, Marokko og Gambia.
Ocean grabbing driver flukt
Til tross for at farvannet utenfor Senegal er et av verdens rikeste fiskeområder har EUs og Kinas bunntråling i dette farvannet fullstendig ødelagt den lokale næringen. Storfiskernes ocean grabbing har skapt en fattigdom blant fiskere som forplanter seg langt innover i landet.
Ocean grabbing er en global utfordring som krever strengere regulering, styrking av lokale rettigheter og bærekraftig forvaltning av havressursene, men det er lite som gjøres fra myndigheters nivå og lite kunnskap i offentligheten. Det er også lite å lese i media om hvordan havets ressurser utnyttes og hvor fisken vår egentlig kommer fra, selv om oppmerksomheten har økt noe.
Ocean grabbing fører direkte til at flere mennesker blir drevet på flukt. Særlig er den farlige ruten fra Senegal og andre land i nord-vest Afrika og ut mot Kanariøyene et resultat av at EU og Kina tråler i det rike farvannet utenfor kysten og tar fra lokalsamfunnene levebrødet.
Således skaper de en fattigdom som forplanter seg langt innover i landet. Denne ruten har økt kraftig de siste årene og er den dødeligste sjøruten for mennesker som flykter fra fattigdom.
Schengen endret vilkårene
Når Europas politikere i dag har hovedfokus på å stanse den såkalte strømmen av migranter og bruker millioner av Euro på innvandringsregulering unngår de samtidig å snakke om selve roten til at mennesker forsøker å ta seg nordover. For mange er den eneste løsningen å sette seg i en fiskebåt og forsøke å ta seg til Spania for å jobbe som fruktplukker eller annet arbeid innen jordbruk.
Tidligere har mennesker fra Nord-Afrika kunnet jobbe i Europa som sesongarbeidere. De har arbeidet, ofte for samme bonde i mange år som sesongarbeidere, tatt pengene med tilbake til familiene sine og så kommet tilbake neste sesong. Med innføringen av Schengen sluttet denne praksisen for førti år siden. Vi i Europa fikk reise fritt, på bekostning av dem som faktisk trengte å krysser grenser for å jobbe. Den direkte konsekvensen av vår reisefrihet var andre menneskers død.
Spania forsøker et nytt prosjekt
I et forsøk på å stanse drukningene og de livsfarlige overfartene har Spania utformet et
prøveprosjekt der en halv million mennesker får midlertidig arbeidsvisum. For i Spania trengs det mye arbeidskraft.
Likevel er de fleste veiene for arbeidsmigranter til Spania stengt. I 2024 kom 54 000 mennesker irregulært til Spania, de fleste av disse den farlige ruten via Atlanterhavet. Dette er en oppgang på nesten 16 % fra året før. Over ti tusen mennesker druknet på denne strekningen i 2024. Blant dem over 1500 barn. De tre vanligste nasjonalitetene som befinner seg som arbeidsmigranter i Spania nå, er mennesker fra Algerie, Marokko og Mali. Deres arbeidskraft er sårt trengt i Spania, men de har få muligheter til å ta
seg til Spania på regulært vis. Selv om mange av dem har pass og identitetspapirer, får de ikke arbeidsvisum før de har kommet seg til Spania.
Spanske myndigheter forsøker å endre dette nå. I et forsøk på å både skape trygge ruter for arbeidsmigranter og for å møte de stadig økende behovene for arbeidskraft, la de spanske myndighetene på slutten av 2024 frem en ny migrasjonsreform der de fra mai 2025 til mai 2027 skal gi nær en million mennesker lengre oppholds- og arbeidstillatelse. Spania gjør dette for å møte behovene for arbeidskraft i et marked der befolkningen blir stadig eldre. Både nyankomne og de som har oppholdt seg i landet uten papirer, skal omfattes av denne nye reformen.
De som får godkjent søknaden vil trolig først få midlertidig opphold i ett år med rett til arbeid og tilgang til visse sosiale tjenester. Også de som har kommet sjøveien og som i dag bor i landet uten lovlig status vil få mulighet til å søke.
På denne måten kan de som allerede er irregulære migranter i Spania, jobbe lovlig og betale skatt i stedet for at myndighetene skal gå i gang med å rekruttere de rundt 250.000 arbeidsmigrantene som trengs hvert år.
“Tre nøkler som fører til inkludering”
Spanias inkluderingsminister, Elma Saiz, forklarer hvorfor en slik modell både er bra for
inkludering og menneskerettigheter:
«Forskriften åpner ved hjelp av tre nøkler dører som tidligere var lukket, nemlig utdannelse, sysselsetting og familie. Tre nøkler som fører til inkludering, men med høye standarder når det gjelder krav til jussen og når det gjelder menneskerettigheter.»
Mange mennesker lever i dag i Spania under slavelignende forhold uten rettigheter. Migranter jobber lange dager som fruktplukkere, sjåfører, omsorgsarbeidere, fiskere eller i andre fysisk krevende yrker med lange arbeidsdager og lav lønn. Mange skylder også rekrutteringsbyråene flere tusen euro eller har brukt like store summer på smuglere. Derfor må de også jobbe mye mer for å kunne skaffe penger de kan sende til familien sin, og har lite penger å bruke lokalt i Spania. De bor kummerlig og lever dårlig, og mange betaler ikke skatt selv om de helst ønsker å bli en del av den lovlige arbeidskraften. De er en del av Spanias undergrunnsøkonomi.
«Uten beskyttelse blir disse menneskene utnyttet og er ofte sårbare», sier Saiz og
understreker at den nye migrasjonspakten med enklere og lengre arbeidsvisum vil føre til at færre velger sjøveien og drukner, og at færre må jobbe via mafiaer og bli utsatt for
menneskerettighetsbrudd.
Ønsket er at migranter skal kunne komme til Spania og jobbe, betale skatt, bidra til lokal
økonomi og samtidig sende penger hjem til sine egne familier, den mest direkte bistanden som finnes.
