– Geografisk informasjon om mennesker og planeten er avgjørende for å kunne ta gode avgjørelser om bruk av resurser og for å nå bærekraftsmålene, ifølge Tim Trainor. Han er en av ekspertene i UN-GGIM, en FN-komité for kunnskap om bruk av geodata.
Geografiske informasjonssystemer er datamaskinbaserte systemer som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografisk refererte data, i følge Wikipedia. Ekspertgruppen UN-GGIM møttes for femte gang nå i august, ved FNs hovedkvarter i New York.
Denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider, 3. november 2015.
Geografisk informasjon viser hvor sosiale, økonomiske og miljørelaterte problemer oppstår. Denne typen data kan svare på spørsmål som: Hvor er mennesker i fare for stigende havnivå? Hvordan beskytter vi de menneskene som bor der? Hvor oppstår det sykdom? Hvordan kan vi hindre spredning? Hvor mange hektar skog finnes det i verden? Forvalter vi dem på en bærekraftig måte?
– Hvis du ser på nærmere på bærekraftsmålene ser du at alle punktene omhandler temaer som er knyttet til spesifikke steder på jorden. Og for å kunne nå bærekraftsmålene er vi nødt til å vite akkurat hvor de ulike tingene skjer, sier Trainor i et intervju med UN News.
FN-programmet UN-GGIM forsøker å få verdens ledere til å forstå betydningen av romlige data, slik at de kan ta informerte beslutninger.
– Arbeidet med å anskaffe tidsriktig og pålitelig data av høy kvalitet, inndelt etter geografisk plassering, vil være avgjørende, sier Trainor.
VIDEO: «Everything that happens, happens somewhere» (UN DESA)
Trainor får støtte av Gidske Leknæs Andersen ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen:
– Det er veldig gledelig – men også på tide – at FN anerkjenner behovet for og potensialet som i romlige data og analysemetoder, sier Leknæs Andersen, som også understreker at behovet for disse metodene ikke er nytt.
– Ikke desto mindre er potensialet for bruken av slike data veldig stort, også direkte knyttet til bærekraftsmålene. Man får et helt unikt overblikk over områder og situasjoner som ellers ville vært vanskelig, arbeidsintenst, tidkrevende og dyrt å få, sier Leknæs Andersen.
Hun referer blant annet til FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) bruk av høyoppløselige satellittbilder i forbindelse med krisehåndtering, og FNs forørkningskonvensjons (UNCCD) overvåkning av ørkenspredning.
Ørkenspredning og tørke gir et beregnet tap i landbruksproduksjon på 42 milliarder dollar i året, og bidrar til svekket matsikkerhet, sult og fattigdom, som igjen fører til sosial, økonomisk og politisk uro.
FNs bærekraftsmål nummer 2 og 15 handler nettopp om sult og matsikkerhet, og bærekraftig forvaltning:
Nummer 2 handler om å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk». Nummer 15 handler om å «beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, bekjempe ørkenspredning, stoppe og reversere erosjon og trygge artsmangfoldet».
Denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider, 3. november 2015.
Les intervjuet med Tim Trainor hos UN News, 11. august 2015.
Se også: Dette er FNs nye bærekraftsmål.