Å kutte ned på kjøttforbruket er ett av tre grep vi kan gjøre for begrense og stanse det økende problemet med resistente bakterier. Det mener forskere i en ny studie, publisert i tidsskriftet Science i september.
Resistente bakterier er bakterier som er motstandsdyktig mot antibiotika – medisiner som er helt nødvendige for å stanse infeksjoner. Det er en voldsom økning av multiresistente bakterier som følge av overforbruk av antibiotika, i følge Store Norske Leksikon. Dersom antibiotika mister sin virkning så vil vi ikke lenger kunne behandle sykdommer som tuberkulose, lungebetennelse og andre alvorlige sykdommer.
Antibiotika brukt i landbruk og dyrehold er en av hovedgrunnene til antibiotikaresistens. Forskerne bak Science-artikkelen anbefaler spesielt begrensninger av bruk av antibiotika i landbruket, og de anbefaler å gjøre grep som å innføre avgifter på kjøp av antibiotika for dyr.
Omtrent 80 prosent av all antibiotika i verden brukes på husdyr, som okser, melkekuer og griser. Bønder bruker antibiotika gjennom kraftfor eller lavdose-injeksjoner. Disse stoffene gjør gårdsdyra til en kilde og årsak til antibiotikaresistens, ifølge studien.
Også her hjemme advares det mot misbruk av antibiotika i landbruket:
– Det er vanvittig å bruke antibiotika som vekstfremmere i dyr. Er det noe som fremelsker reistens så er det lave doser antibiotika i tette populasjoner under dårlige hygieniske forhold som f.eks i en fjøs, sier Dag Berild til Teknopol. Han er forsker og førsteamanuensis ved Universitetssykehuset i Oslo, infeksjonsmedisinsk avdeling.
LENKE: Science-studien Reducing antimicrobial use in food animals finner du her.
Helsemyndigheter anbefaler kutt
Det globale forbruket av antibiotika for matdyr var på 131 109 tonn i 2013. Dette tallet regner man med vil nå 200 235 tonn innen 2030. I september 2016 fremhevet FNs generalforsamling at det er et helt nødvendig globalt behov å begrense antibiotikabruk i dyrehold for å stanse spredningen av resistente bakterier.
Ifølge Ramanan Laxminarayan, en av forskerne og forfatterne bak studien og direktør for The Center For Disease Dynamics, Economics & Policy i Washington, er flere land i gang med tiltak for å redusere bruken av antibiotika på dyr.
– En studie fra Laxminarayan hvor de sammenliknet studier av effekten av antibiotika før og etter vårtusenskiftet viste at det var marginalt å tjene på å bruke antibiotika forutsatt at dyrene hadde det bra; godt fôr, god genetikk etc, sier Berild til Teknopol.
[visualizer id=»7196″]Kina, verdens største forbruker av landbruksantibiotika, ber nå sine innbyggere om å kutte kjøttforbruket ned til 40-70 gram per person per dag, tilsvarende halvparten av dagens forbruk. Til sammenligning er vanlig kjøttforbruk i USA hele 260 gram kjøtt per person per dag.
Her i Norge spiser vi rundt 76 kilo kjøtt hver oss, per år. Det vil si over 200 gram hver oss per dag. Helsedirektoratet anbefaler at mengden rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter begrenses til 500 gram i uka.
– Norsk laksenæring har vaksinert seg ut av problemet. I 1987 brukte de 48 tonn antibiotika, nå nesten ingen ting. Norske bønder og veterinærer har gjort en forbilledlig innsats på dette området, sier Berild.
LENKE: Utviklingen i norsk kosthold (Helsedirektoratet)
Sammenheng mellom kjøttforbruk og antibiotika
Ifølge studien som ble publisert i Science kan det å begrense kjøttforbruk per innbygger til 40 gram per person per dag føre til en reduksjon av bruken av antimikrobielle midler (som antibiotika) i dyrehold med 66 prosent. Regulering av antibiotikabehandlinger kan føre til en reduksjon på 64 prosent. Brukeravgiftsstrategien kan redusere bruk av antibiotika med 30 prosent.
«En kombinasjon av disse tre strategiene kan redusere bruken av antimikrobielle stoffer i landbruket med 80 prosent,» sier Laxminarayan. «Jeg tror at resistens er vår største utfordring – kanskje folk vil vedta disse strategiene når ting blir verre.»
Riana Arief, direktør for Centre for Indonesian Veterinary Analytical Studies, fremhever det indonesiske landbruksdepartementets nye regel som forbyder bruk av antibiotika som tilsetningsstoffer til dyrefôr.
«Kontroll av antibiotikabehandling er mulig gjennom regulering, sterk håndhevelse og god overvåking,» sier hun.
Arief mener imidlertid at begrensning av kjøttforbruk og brukeravgiftsstrategier kanskje ikke fungerer i land med svært lavt kjøttforbruk per innbygger som Indonesia. Kjøttforbruket i landet ligger fortsatt langt under globale nivåer, og regjeringens politikk er å øke kjøttproduksjonen. Også småbrukere som er avhengige av kostbart importert fôr, blir rammet hvis en brukeravgift pålegges, sier hun.
En versjon av denne enne artikkelen ble først publisert på SciDev.net den 11. oktober 2017, under Creatice Commons-lisens 2.0.