Ledige stillinger
Ledige stillinger

US Marines i Norge – hva innebærer det egentlig?

Spørsmålet om fremmede utstasjonerte tropper på norsk jord i fredstid har igjen fått relevans. Det meste peker mot at Værnes-soldatene er kommet for å bli, og i disse dager spekuleres det også i hvorvidt enda flere skal til Troms.

VGs Frithjof Jacobsen mente i en kommentar 10. oktober at innvendinger mot dette kan karakteriseres som «blindspor, iscenesatt av folk som ikke liker, eller ikke vet hva NATO er». Dette er en besynderlig umyndiggjøring av forsvarspolitiske posisjoner som inntil for knapt 10 år siden var fullstendig konsensuspregede i norsk offentlighet. Det kan være på sin plass å stille oss noen spørsmål om hva denne relativt stille omleggingen kan innebære for oss.

US Marines øver i Norge. Dette bildet er fra Rena 22. februar 2016. Foto: US Marines
US Marines øver i Norge. Dette bildet er fra Rena 22. februar 2016. Foto: US Marines

For det første kan det være verdt å nevne at norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland og Sovjetunionen på mange måter har vært en suksesshistorie. På tross av fiendskapet under den kalde krigen, evnet Norge å føre en hårfin balansegang med både beroligelse og avskrekking. Dette var grunnen til at det tidlig ble bred enighet i Norge om å ikke tillate fremmede tropper utstasjonert på norsk jord i fredstid. I tillegg la vi også strenge begrensninger på større øvelser nær Russlands grenser. Denne politikken tjente Norge godt, og bidro til et enestående godt forhold til vårt naboland, på tross av at vi befant oss i to forskjellige maktblokker.

Asle Toje hevdet nylig i Klassekampen at endringen i norsk politikk i dag henger sammen med at Forsvaret er nedprioritert. I over et tiår har vekslende norske regjeringer gradvis endret norsk forsvar fra det defensive invasjonsforsvaret vi hadde under den kalde krigen, til å bli et innsatsforsvar spesialisert inn mot internasjonale operasjoner i utlandet. Tojes tese har mye for seg, og det er urovekkende at norske politikere heller har valgt å invitere amerikanerne inn, framfor å sørge for et forsvar som gir oss den handlefriheten som sømmer seg for en suveren småstat.

Det verken Jacobsen eller Toje nevner er hvilke føringer dette legger for sikkerhetspolitikken og andre deler av utenrikspolitikken. Hvilke implikasjoner gir dette for hvilke kriger det vil forventes at Norge deltar i fremover? Hvilke nye budsjettbomber av typen F-35 vil Norge implisitt måtte forplikte seg til når vi skal huse i underkant av 1000 amerikanske soldater og i hvilken grad vil det bidra til å sette andre forsvarspolitiske prioriteringer på hold? Hvilke begrensninger vil dette legge på Norge som selvstendig aktør på andre felt i utenrikspolitikken, for eksempel i henhold til freds- og handelsavtaler? Dette er viktige spørsmål som må besvares og diskuteres med bedre argumenter enn at kritikerne «ikke forstår hva NATO er».

Det er beklagelig at VGs kommentator legger seg på et slikt nivå i en så viktig diskusjon.

Hedda Langemyr svarer på Frithjof Jacobsens kommentar Amerikanere på ski gjør verden tryggere.

Dette bør først og fremst betraktes og omtales som en klar dreining i norsk sikkerhetspolitikk. Vi kan bruke ordlyden i de to siste langtidsplanene som eksempler. Den forrige planen slo fast at Forsvarets første oppgave er å «alene og sammen med andre» kunne trygge norsk suverenitet og sikkerhet, samt «bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press». Den nye langtidsplanen derimot har endret dette til å handle om «troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar».

Vi beveger oss altså i retning av mindre selvstendighet, og mer fokus på ensidig avskrekking. Vi binder oss tettere til både USA og NATO i en tid hvor begge alliansene er mer uforutsigbare enn de var. Det er mulig det finnes gode argumenter som taler for dette, men da må de fremmes. Regjeringen og deres støttespillere i mediene må slutte å late som at ingenting har endret seg. Vi bør alle ha interesse av en åpen og intelligent debatt om reelle veivalg i norsk sikkerhetspolitikk.

Dette innlegget var på trykk i VG søndag 22. oktober, og er et svar til Frithjof Jacobsens kommentar Amerikanere på ski gjør verden tryggere (10. oktober 2017).

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT