“Jeg forlot Syria på grunn av krigen. Jeg var alene uten familien min, så jeg søkte om relokalisering, og Finland ønsket meg velkommen», forteller den 16 år gamle syriske flyktningen Taha.
31 242 mennesker er i samme situasjon som Taha. Over 120 000 andre står fortsatt uten noe trygt sted å bo.
Det var EUs bosettingsprogram sammen med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) som ga Taha muligheten til å starte et nytt liv i et nytt land. Ordningen legger til rette for at asylsøkere på en trygg og lovlig måte kan overføres fra land som Italia og Hellas til andre land i Europa.
Hensikten bak relokaliseringsordningen er å bistå landene ved Europas yttergrense med å håndtere trykket fra flyktningkrisen. Konseptet ligner på FNs ordning for kvoteflyktninger.
Men ordningen krever at Europas land tar sin del av ansvaret.
Europa mislykkes
Migrantene som har blitt akseptert for relokalisering blir bistått av IOM før, under og etter reisen. IOM sørger for at de som skal overføres er godt informert om prosessen, og at deres trygghet og verdighet ivaretas under reisen. Representanter fra IOM er også tilstede på flyplassen for å ta imot asylsøkerne ved ankomst.
Relokaliseringsprogrammet ble innført i september 2015, etter at Rådet for den europeiske union vedtok at 160 000 asylsøkere skulle bli overført mellom europeiske land over en toårsperiode.
Så langt har imidlertid kun 31 242 mennesker blitt overført. Fristen for å oppfylle forpliktelsene satt av programmet går ut i desember 2017, og siste dato for registrering har allerede passert.
Det betyr at Europa har mislyktes med å overføre godt over 120 000 mennesker.
Ungarn og Polen har ikke tatt imot én eneste asylsøker på tross av sin juridisk bindende forpliktelse. Østerrike og Tsjekkia har tatt imot mindre enn én prosent av sine tildelte kvoter.
Lenke: Les mer om overføringsprogrammet her
FN har advart mot flyktningkrise i Europa
FNs spesialrapportør for migranters menneskerettigheter, François Crépeau, advarte allerede i fjor om at flyktningkrisen ikke bare er en humanitær, men også en politisk krise:
«EU, og en overveldende majoritet av EUs medlemsstater har sviktet Hellas – et land som sliter med å innføre innstrammingstiltak – ved å overlate dem til å alene ta hånd om et problem som krever innsats fra samtlige.»
Lenke: EU svikter Hellas, les hele saken fra UN News her
Også FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi har advart om at Hellas står overfor enorme utfordringer med å håndtere flyktningkrisen, og at dette bare vil forsterkes dersom ikke resten av EU intensiverer sine relokaliserings- og familiegjenforeningsprogram.
Lenke: Les uttalelsen fra Filippo Grandi her
Norge har oppfylt sine lave forpliktelser
Finland og Sverige er blant landene som har tatt imot flest asylsøkere via ordningen. Sverige har så langt tatt imot 2 675 asylsøkere.
Finland har tatt imot 1 979, og er dermed allerede nær ved å ha tatt imot det totale antallet de har forpliktet seg til. På tross av å ikke være medlem av EU, deltar også Norge i ordningen.
Faktisk har Norge oppfylt sin fulle forpliktelse til EU etter å ha tatt imot 1 508 overførte asylsøkere. Danmark og Island deltar ikke i programmet.
Enslige mindreårige asylsøkere som Taha, er spesielt sårbare og har et særskilt behov for internasjonal beskyttelse. UNICEF advarte nylig om at 1 800 av totalt 3 000 enslige mindreårige flyktninger og migranter i Hellas mangler husly og omsorg.
Likevel er det kun et fåtall av europeiske land som har sagt ja til å ta dem imot.
Muligheter til skole i Finland
Frem til og med 30. september 2017 hadde kun 329 enslige mindreårige asylsøkere blitt overført. Finland har tatt imot 109 mindreårige, og er således ledende på området.
På grunn av krigen var det svært vanskelig for Taha å fokusere på sin utdanning i Syria.
Nå som han omsider er på plass i Finland, er han tilbake på skolebenken og er svært ivrig etter å fullføre sine studier. Hans drøm er å bli bygningsingeniør slik som hans far.
«Når jeg først kom hit trodde jeg at det finske folk ikke likte flyktninger. Men etter man snakker med dem forstår man at de er gode mennesker», sier Taha.
Dette er Tahas historie
FAKTA: EUs relokaliseringsprogram
- Programmet legger til rette for at asylsøkere med beskyttelsesbehov kan overføres mellom land innad i Europa.
- Ordningen er basert på to bestemmelser vedtatt av Rådet for den europeiske union i 2015: Den første bestemmelsen gjaldt 40 000 plasser som skulle fordeles på frivillig basis. Den andre gjaldt 120 000 plasser fordelt basert på juridiske bindende og fastsatte kvoter.
- Av de totalt 160 000 asylsøkerne blir flest overført fra Hellas og Italia.
- Per 18. oktober 2017 har 31 242 mennesker blitt overført til 24 forskjellige land.
- EU-landene har frist på seg til slutten av desember 2017 med å oppfylle sine forpliktelser.
- De fleste av dem som overføres kommer fra Syria, Eritrea og Irak.
- EUs relokaliseringsprogram skiller seg fra FNs ordning for kvoteflyktninger, som gjelder sårbare flyktningene som verken kan reise tilbake til sitt hjemland eller oppholde seg trygt i det første landet hvor de søkte asyl, for eksempel Tyrkia, Libanon, Jordan, Kenya eller Tanzania. Innenfor EUs ordning står alle land fritt til å selv fastsette sine egne kvoter.
Kilder: IOM, UNHCR og UNRIC
En versjon av denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider, 8. november 2017.
