Ledige stillinger
Ledige stillinger

40 prosent av verdens e-søppel kommer fra Asia

[NEW DELHI / SciDev.net] Verdens befolkning genererte hele 44,7 millioner tonn elektronisk avfall i 2016. Dette er fem prosent mer enn i 2014, sier en ny studie. Trenden ser ut til å fortsette og volumet er forventet å stige til 52,2 millioner tonn i 2021.

Studien er laget av Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU), FN-universitetet (UNU) og International Solid Waste Association – publisert i The Global E-waste Monitor 2017.

9260717589_dd172a3e86_k
Denne mannen demonterer blekkpatroner for skrivere, i Guiyu, Kina. Foto: Flickr / Basel Action Network.

Årsaken til denne økningen i elektronisk søppel er stadig fallende priser på elektronikk, og stadig økende tilgjengelighet på billig elektronikk verden over.

I utviklingsland har en voksende middelklasse gitt flere mennesker økt kjøpekraft, noe som medfører økt salg av elektronisk utstyr. Elektronikken erstattes og byttes ut oftere, ifølge studien. Asia med sine vekstøkonomier som Kina og India står for mer enn 40 prosent av verdens e-søppel.

Land i Oseania, inkludert Australia og New Zealand, genererte 17,3 kg e-søppel per person i 2016, noe som gjør regionen til den delen av verden hvor det produseres mest e-søppel per person. I Afrika genereres kun 1,9 kg e-søppel per person.

I Asia ble det generert 4,2 kilo e-søppel per person i 2016, men med store lokale forskjeller: Innbyggere i Brunei, Kina, Hong Kong og Singapore produserte mer enn 18 kg e-søppel per person, mens innbyggere i Afghanistan og Nepal nærmest ikke produserer e-søppel.

Hvor ender søpla?

Det er lite informasjon om hva som skjer med det elektroniske avfallet. I følge studien er det bare 20 prosent av e-søppelet som blir samlet inn og korrekt håndtert.

Brukt elektronikk som kastes er en kilde til verdifulle materialer som gull, sølv, kobber, platina og palladium, og den estimerte verdien av disse materialene har blitt estimert til å være 65 milliarder dollar bare i 2016.

«Det er sterke økonomiske incentiver for å dumpe søppel med mangelfulle standarder på resirkuleringen», sier Balde Kees, som ledet studien og som er programkoordinator ved UNU. Dette gjelder spesielt i utviklingsland, der det ofte ikke eksisterer systemer og rutiner for å håndtere e-søppel.

«Formelle rutiner for resirkulering av avfall sikrer at de giftige delene blir trygt håndtert», forklarer Kees. «I utviklingsland behandles e-søppel vanligvis av uformell sektor, og ‘resirkulert’ med bakgårdsmetoder, noe som ofte går ut over helsa til arbeiderne og miljøet», legger han til.

Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet SciDev.net, 4. januar 2018.

 

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT