Ledige stillinger
Ledige stillinger

De amerikanske elevene har våknet, og nederlag er ikke et alternativ

«Kjære Jan Tore! Skal hilse så mye fra DC og marsjen mot skoleskytinger. Her er vi med elever fra Arlington. De er ganske misunnelige på elevdemokratiet i Norge (og ikke minst, et samarbeidsvillig Kunnskapsdepartement). Håper alt står bra til i Norge, god påske!»

Jeg sendte tekstmeldinga til kunnskapsministeren i 9-tiden på morgenen, men telefonnettet var overbelastet av folkemengdene i Washington D.C., så jeg tror ikke han fikk meldinga før nærmere 17. En elev jeg ble kjent med i marsjen spurte hvem jeg tekstet.

– Jan Tore Sanner! Han er kunnskapsminister i Norge, jeg tenkte jeg skulle tekste ham og si hei fra USA.

– Har du nummeret til kunnskapsministeren deres? Er det normalt?

– Tja, nei. Men jeg er talsperson for norske elever, så vi prater jo en del.

Hun tenkte seg om et sekund før hun svarte meg.

– Jeg tror ikke Betsy DeVos har tatt seg tiden til å prate med en eneste elev.

Amerikanske medier melder at over 800 000 mennesker tok til gatene i Washington D.C. 24. mars. Elevene og aktivistene vi møtte sa at tallet var nærmere én million. Likevel var ikke det mest slående med marsjen for strengere våpenlover antallet i seg selv. Det som gjorde størst inntrykk var at det var elever fra Parkland i Florida som tok ansvar og arrangerte sin egen demonstrasjon – og at det var medelevene deres fra hele landet som møtte opp. Elevene jeg har prata med denne helga har fortalt meg at de tror dette er et vendepunkt – en oppvåkning – for amerikanske elever og ungdommer. De er klare for å kreve sin rett.

Det største kultursjokket på min første USA-reise har ikke vært høylytte trafikanter eller mangelen på jantelov. Det har vært fraværet av ungdomsmakt. Det er en lang vei fra måten norske elever har organisert seg siden 60-tallet, og i dag har en profesjonell organisasjon som representerer deres interesser overfor regjering og Storting, til elevene i USA, som strengt tatt ikke har noe de skulle ha sagt i sin egen skolehverdag. Det var en av grunnene til at Elevorganisasjonen reiste til DC på vegne av elevene i Norge, Danmark, Sverige og Island.

Vi tror og håper, i likhet med mange av elevene vi har møtt i DC, at denne marsjen kan være springbrettet til noe større. Om elevene i USA kan bruke energien de samlet i Pennsylvania Avenue i går til å ikke bare mobilisere, men organisere seg, håper jeg en elevorganisasjon i USA kan blomstre fram. Og ut i fra det amerikanske elever har fortalt meg, trengs det.

DZF7KcrWAAAl5FZ
Dette bildet er fra demonstrasjonen i Washington DC 24. mars, for strengere våpenlover og for en trygg amerikansk skole. Over 800.000 mennesker deltok. Foto: Rahman Chaudry.

Ungdom blir ikke hørt i politikken i USA. For å stille til valg til Representantenes hus må man være over 25 år, dermed nektes ungdom muligheten til å kunne stille til valg til landets nasjonalforsamling. Kongressmedlemmer føler ikke en forpliktelse til å lytte til ungdommene i valgkretsen sin. Da jeg prata med Karina, en 17 år gammel elev på HB Woodlawn Secondary Program i Arlington, sa hun det rett som det var:

– Politikerne driter i oss, fordi de kan drite i oss og fortsatt bli gjenvalgt. Det finnes ikke town halls for 16-åringer, og de vet at 18-åringene ikke har tenkt å stemme uansett. Så hva er poenget i å sløse bort ressurser på å lytte til oss?

Karina har et godt poeng. De folkevalgte har mye av skylda for at amerikanske ungdom ikke blir hørt, men også ungdommene selv. Valgdeltagelsen i presidentvalget for amerikanere mellom 18 og 25 var på omtrent 40 prosent. I mellomvalget i 2014 var valgdeltagelsen på 18 prosent. For alt vi vet, kan det hende deltagelsen i høstens mellomvalg blir like skuffende. Men skal vi tro ungdommene selv, kommer ikke det til å være tilfelle.

Da dagen for marsjen endelig kom, sto vi opp klokka 7 på ungdomsherberget vårt i Shaw-distriktet i D.C., fikk i oss to donuts hver til frokost, og begynte å gå mot sentrum. Dagen før hadde vi blitt invitert til bannermaling med National Education Association, og mekket oss vår egen plakat til marsjen. Budskapet var enkelt: Nordiske elever støtter medelevene våre i USA, og har en klar beskjed til amerikanske politikere. We call BS.

Med plakaten under armen møtte vår lille norske delegasjon på tre stykker opp klokka 8 ved en metrostasjon og slo følge med elever fra Virginia, som vi ble kjent med dagen før. Marsjen var planlagt å vare i tre timer, og skulle gå ned Pennsylvania Avenue, mot Capitol Hill. Noen marsjering ble det ikke – demonstranter fylte opp Pennsylvania Avenue fra side til side, og det ble i stedet 6 timer på stedet hvil. I pausene mellom talerne og artistene slynget det samme kampropet seg gjennom folkemengden, gang på gang:

“Vote them out.”

Med valgdeltagelsen til amerikansk ungdom i bakhodet, spurte jeg 16 år gamle Hannah, en av elevene vi ble kjent med under besøket vårt, om ungdom faktisk kom til å stemme ved dette valget. Historien har vist at halvparten av amerikansk ungdom ikke en gang reiste seg fra sofaen da det sto mellom Donald Trump og Hillary Clinton.

– Det er annerledes denne gangen, sa Hannah.

– Vi stemmer ikke over skatter, avgifter, handelskriger og grensemurer. Vi stemmer for å redde våre egne liv.

Det var det gjennomgående budskapet som ble ropt – først fra folkemengden da vi kom til marsjen klokka 9 – og så fra scenen fra klokka 12. Dette handler ikke om demokrater og republikanere, det handler om liv og død. Og når deres egne liv står på spill, kommer amerikanske elever til å gjøre alt som trengs for å berge seg selv, også å ta til stemmelokalene i høst. David Hogg, en av de overlevende fra skoleskytingen i Parkland, og talsperson for USAs nye elevbevegelse, pekte på Kongressen fra talerstolen i Pennsylvania Avenue og ropte, til jubel fra hundretusenvis av ungdommer:

«This won’t cut it.»

Han sto ikke alene på scenen. Av alle menneskene som talte til folkemengdene i går, var ikke en eneste av dem over 20. Elever som har startet ungdomsklubber i lokalmiljøene sine, elever som har mistet brødre og søstre til skytevold, elever som har fått nok og krever endring.

Det spørs om ropene fra 800.000 mennesker klarer å bore seg gjennom marmoren og inn i Kongressen og Det Hvite Hus. Om amerikanske politikere ikke tar til seg elevbevegelsens tydelige krav, som aldersgrense på 21 år for kjøp av våpen, forbud mot maskingeværet AR-15 og obligatorisk bakgrunnssjekk for alle som vil kjøpe et våpen, er jeg sikker på at disse ungdommene ikke kommer til å gi seg.

Etter å ha stått i 6 lange timer måtte tre slitne nordmenn ta hyppige sittepauser i mengden. Etter et par pauser på bakken spurte jeg Karina hvorfor de ikke tok et par pauser etter å stå stille i så mange timer.

– Vi kan ikke sitte før de gjør noe med dette problemet. Livene våre står på spill.

Denne artikkelen ble først publisert i Klassekampen, 28. mars.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT