Ledige stillinger
Ledige stillinger

100 år siden Nelson Mandela ble født – har vi glemt hva han stod for?

I dag 18. juli 2018 er det 100 år siden Nelson Mandela ble født. Støvet har akkurat lagt seg etter Donald Trumps rundreise i Europa, så la oss bruke litt tid til å tenke på den innsatsen vi fortsatt må gjøre for forsoning og mot rasisme.

Den sørafrikanske frigjøringslederen og fredsprisvinneren Mandela ble den første nålevende person som fikk sin egen internasjonale dag av FN. Dagen ble markert av FN for første gang i 2010, på Mandelas 92-årsdag.

Mandela ble Sør-Afrikas første svarte president i 1994, valgt i landets første frie presidentvalg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en toneangivende antiapartheidaktivist. Han satt fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island.

Mandela ble verden over et samlende symbol på frihet og likeverd.

Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap jobbet han for forsoning og samarbeid, noe som bidro til å føre Sør-Afrika inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk.

Donald Trump er president for konflikt og rasisme

Denne siste uka har USAs president Donald Trump tapetsert nyhetsbildet verden over. Kan hende mer omfattende enn noen gang siden han i 2016 ble valgt til USAs president har han skapt avisoverskrifter og politisk turbulens verden over.

Trump har vært på rundreise i Europa, og med sitt vanlige «America first» har han etterlatt seg konflikt og splittelse både i Brussel, London og Helsinki.

Han startet sin rundreise med NATO-møte i Brussel 11-12. juli, hvor han startet møtet med å hevde at Tyskland var «en fange for Russland». Han fortsatte med å kritisere forsvarsalliansens medlemmer for ikke å jobbe for forsvarsbudsjetter på fire prosent umiddelbart NÅ – selv om alliansen har vedtatt planer om to prosents forsvarsbudsjetter innen år 2024.

USAs president Donald Trump åpnet sitt besøk i Storbritannia 13. juli med å fordømme landets brexit-strategi, fornærme statsminister Theresa May og hylle hennes rival Boris Johnson. Allerede før han møtte May slo han fast at hennes brexit-planer er i veien for en handelsavtale med USA. Under møtet med May foreslo han også at hun ikke skulle forhandle med EU om brexit. I stedet burde hun saksøke EU, var rådet Donald Trump ga.

Søndag 15. juli, dagen før Donald Trumps toppmøte med Russlands president Vladimir Putin, ga Trump et intervju med amerikanske CBS News,  hvor han hevdet at EU er en fiende – “I think the European Union is a foe”.

Skjermbilde fra Twitter. https://twitter.com/CBSNews/status/1018512897281011713

Et toppmøte preget av «dialog» – eller skremmende mangel på kritikk

Men så plutselig, dagen etter, ble Trump plutselig konfliktsky.  Mandag 16. juli møttes Trump og Putin til et historisk toppmøte i Helsinki. Dette møtet vil bli husket for Trumps forsøk på å skape dialog, som han selv sa. På direkte spørsmål om tiltalene mot 12 russiske agenter og hackingen av den amerikanske valgkampen, så var Trump svært unnfallende. Trump ville rett og slett ikke kritisere Russland for russiske agenters innblanding i den amerikanske valgkampen 2016.

Verden fikk heller ikke høre noe mer om USAs holdning til Russlands annektering av Krimhalvøya, USAs holdning til påstander om russisk giftangrep i England, kritikk rundt påstander om nedskytingen av et passasjerfly over Ukraina. Donald Trump ønsket å bruke anledningen til dialog, som han sa. Men dialog er ikke det samme som unnfallenhet og fravær av kritikk.

Men kanskje er det slik som Europarådets leder Thorbjørn Jagland hevdet i en Facebook-post 16. juli: «Verden ønsker et bedre forhold mellom USA og Russland. De to landene har aldri vært i krig med hverandre. Sammen reddet de Europa mot Hitler. Siden har det vært mye opp og ned. La oss håpe at de kan innlede en ny avspenningsperiode. Ikke noe ville være bedre for verden.»

Trenden vi ser verden over er ikke forsoning og dialog

«America first» er et slagord som klinger godt i nasjonalistiske og populistiske bevegelser ikke bare i USA, ikke bare i Russland, men også i mange land mellom disse stormaktene; over hele Europa finner vi lokale varianter av Trump og hans slagord. Rasismen har gode vilkår i kjølvannet av den konfliktfylte politikken som Trump er fanebærer for.

Nå har Donald dratt hjem igjen etter en uke der uro har preget hans Europa-turné. Trumpisme, nasjonalisme og rasisme har vi dessverre nok av her hjemme også. Her hjemme har vi vår andel av de som ønsker proteksjonisme, de som ønsker våre egne interesser foran andres, konflikt fremfor forsoning, alenegang fremfor samarbeid. Det kan virke som de blir flere og flere, de vokser, gror og får næring av Trumps fremferd.

Det er bare fem år siden Nelson Mandela døde. Har vi allerede glemt hva Mandela stod for?

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT