SSB: Skepsis til innvandrere i nærmiljøet går ned, kontakten med innvandrere øker

Turistene kommer. Men hvem skal ta i mot dem? Foto: Odd Roar Lange
Annonse

Få synes det er ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller ny nabo, og stadig færre er skeptisk til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter. Samtidig er det stadig flere som har kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

Nye tall fra den årlige SSB-undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring viser at skepsisen til innvandrere og innvandring blir mindre, noe som er i tråd med trenden de siste årene.

Mer aksept for innvandrere i nære relasjoner

I årets undersøkelse svarer 94 prosent benektende på at det vil være ubehagelig om de selv eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer, eller at en ny nabo var innvandrer.

– En noe større andel viser skepsis til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter, men denne andelen blir stadig mindre, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB.

I 2018 svarte 17 prosent bekreftende på at det ville vært ubehagelig, mens 4 prosent svarte «vet ikke». 79 prosent svarer at de ikke ville følt ubehag ved dette, som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2017.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Mer kontakt med innvandrere

Samtidig med at holdninger til innvandrere har blitt mer positive, er det blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

I 2002 svarte 67 prosent at de hadde kontakt med innvandrere, mens det i 2018 hadde økt til 79 prosent.

Det er mange som har kontakt med innvandrere både på jobb og i nabolag, og særlig har det vært en økning i andelen som har innvandrere blant venner og bekjente. I 2018 oppgir 48 prosent at de har innvandrere som en del av venne-/bekjentskapskretsen, som er en økning på 21 prosentpoeng siden 2002. Siden 2017 har økningen vært på 5 prosentpoeng.

Større tillit til innvandrere i arbeidsmarkedet

– Vi ser også en utvikling i retning av mer positive holdninger til innvandrere i arbeidslivet. Ni av ti er enige i påstanden om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, sier Strøm.

70 prosent er helt enig, noe som utgjør en økning på 6 prosentpoeng fra 2017. 7 prosent sa seg helt eller nokså uenig i utsagnet om like muligheter til arbeid, som er samme andel som året før.

Det er også stor aksept for at innvandrernes innsats i norsk arbeidsliv er nyttig. I 2018 sier syv av ti seg helt eller nokså enig i dette, mens én av seks sier seg helt eller nokså uenig.

Én av fire mener innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger

I undersøkelsen kommer det frem noe mer kritiske holdninger til innvandrere når det gjelder bruken av velferdsordninger og kriminalitet.

Mens én av fire er helt eller nokså enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, sier seks av ti seg helt eller nokså uenig.

Tre av ti sier seg helt eller nokså enig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mens nesten seks av ti avfeier denne påstanden.

Et tydelig flertall er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, og andelen som er helt eller nokså enig, har hatt en økning fra 68 prosent i 2017 til 71 prosent i 2018.

Halvparten mener at innvandrere bør bli mer like nordmenn

I spørsmålet om hvorvidt innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, er man mer splittet.

Nesten halvparten (49 prosent) sier seg helt eller nokså enig i denne påstanden, som er samme andel som året før. Fire av ti er helt eller nokså uenig i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli mer lik nordmenn, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2017.

Denne artikkelen er basert på en tekst publisert 17. desember på SSB.no

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

1 kommentar

  1. Jeg forstår ikke hva de mener når de skriver innvandrer. Er det en tysker, polakk eller somalier og afganer?

Comments are closed.