Ledige stillinger
Ledige stillinger

Norske forskere reduserer matsvinn i India

india_matsvinn_060619-1068x599
Denne kvinnen selger fisk på et matmarked i Goa, India. Helt uten kjølemuligheter. Foto: Pexels.

KRONIKK: India er en av verdens største matvareprodusenter. Matindustrien er i sterk vekst og dens bidrag til verdens matvarehandel øker hvert eneste år.

Av: Maitri Thakur, seniorforsker SINTEF

I India er matindustrien en sektor preget av sterk vekst og høy fortjeneste. Det skyldes et enormt potensial for verdiskapning, særlig innen matforedlingsindustrien. Paradokset er at millioner av mennesker ikke har nok å spise, samtidig som store mengder mat går til spille hvert år.

I henhold til Verdens økonomiske forum (WEF) trenger Indias befolkning 225-230 millioner tonn mat hvert år. I perioden 2015-2016 ble det produsert mer enn 270 millioner tonn mat i India. Det viser at problemet ikke er at det ikke produseres nok mat, men at India må gå inn for å redusere matsvinn i produksjon, matforedling og distribusjon.

Siden 2014 har SINTEF Ocean hatt fokus på India som en internasjonal, strategisk partner innen bioøkonomi, og forskere har inngått samarbeid med flere av landets fremste institusjoner på feltet. Prosjektene Re-FOOD og ReValue har styrket dette samarbeidet og går inn for å løse utfordringene i den globale bioøkonomien.

Det er en global samfunnsutfordring å redusere svinn og samtidig opprettholde prisene på restråstoff i verdikjedene for fisk, men det vil også gi nye muligheter for å oppnå konkurransefordeler. Surimiindustrien har stor innvirkning på den globale produksjonen av matavfall. Det skyldes en lite effektiv foredlingsprosess som skaper store mengder restråstoff (RRM) og vaskevann. Restråstoff som ikke blir benyttet til andre verdiskapende produkter, går til spille.

Forskere fra begge land samarbeider nært med industrien om å utvikle løsninger for å sikre god styring av kjølekjeden, redusere avfall fra foredling, omdanne restråstoff og vaskevann til høyverdiingredienser som kan brukes i mat og fôr, og til slutt utvikle en forretningsstrategi for kommersiell utnyttelse av resultatene fra prosjektet i India og i Europa.

Årlige symposier

Både Re-FOOD- og ReValue-prosjektet omfatter årlige symposier og workshops. Møtene holdes hvert år for å spre de forsknings-, innovasjons- og utdanningsresultatene som oppnås gjennom prosjektene, samtidig som de gir deltagerne mulighet til å etablere nye kontakter for å styrke videre samarbeid innen bioøkonomi. Forskerne har sett at de arbeider og forsker på omtrent de samme tema, selv om de kommer fra to svært ulike land i forskjellige deler av verden.

Mange ulike ideer har blitt tatt opp om hvordan en bedre kan utnytte restråstoff, gjøre kjølesystemer mer effektive, få til god logistikk for å opprettholde kvaliteten på produktene i hele kjølekjeden og redusere bruken av miljøskadelige kjølemidler.

Det første symposiet fant sted i 2017 på BITS Pilani sin campus i Goa og det andre i Mumbai i 2018. Det tredje og siste symposiet skal etter planen holdes i desember 2019 i Kolkata i samarbeid med IIT Kharagpur og Amity University.

Utveksling av forskere

Utveksling av forskere og studenter utgjør selve kjernen i prosjektene. Forskere og studenter fra Norge og India har tatt aktivt del i gjensidig utveksling for å lære av hverandre og utvide horisonten, samtidig som de har fått et mer verdensomspennende perspektiv på hvordan en kan løse bioøkonomiske utfordringer.

I år deltok seks studenter fra NTNU på utveksling i India. Tre av dem jobbet med utvikling av små kuldeanlegg med naturlige kuldemedier på instituttet for maskinteknikk ved det tekniske universitetet IIT Kharagpur, mens de andre tre var utplassert ved CSIR-CFTRI i Mysore, hvor de så nærmere på hvordan en bedre kan utnytte restråstoff fra fiskeindustrien. Dårlig infrastruktur og mangel på teknologi gjør det vanskelig å opprettholde en god kjølekjede for matverdikjeder i India.

Studenter ved IIT Kharagpur arbeider med å utvikle mindre kjølesystemer og ser nærmere på hvordan små gårdbrukere og matforedlere kan bruke disse til å minske matsvinnet. Det er viktig å redusere matsvinn, men det er også viktig å finne ut hvordan en bedre kan utnytte restråstoff der dette er uunngåelig. Det er nettopp det studentene ved CFTRI arbeider med.

Kulturelt mangfold

Noen ganger kan kulturelle verdier og store forskjeller gjenspeiles i svært ulike arbeidsmåter og holdninger. Teknologiske fremskritt og arbeidsmiljø som ofte tas som en selvfølge i Norge, kan være unntaket i India. Mangel på gode sikkerhetsrutiner på laboratoriet i India var én av utfordringene utvekslingsstudentene støtte på de første dagene, og arbeidet måtte stanses til forholdene var blitt utbedret.

Alt i alt ga de kulturelle forskjellene som kom frem i begge prosjektene deltakerne en bredere forståelse av de utfordringene verden står overfor innen bioøkonomi, men også en forståelse av at vi jobber mot samme mål og at det finnes gode løsninger.

I henhold til det indiske Department of Industrial Policies and Promotion mottok matforedlingsindustrien i India rundt 7,54 milliarder dollar i utenlandske direkte investeringer i perioden 2000 til 2017. Industriforbundet Confederation of Indian Industry anslår at investeringspotensialet i den indiske matforedlingsindustrien vil utgjøre 33 milliarder dollar i løpet av de neste 10 årene og øke sysselsettingen med ni millioner dagsverk.

Hvis vi kan finne gode samarbeidsløsninger, er det enorme muligheter for videre samarbeid med India.

Denne kronikken ble først publisert som et blogginnlegg på Gemini.no, og er republisert på Transit magasin med forfatterens og nettstedets tillatelse.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT