Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement, skriver Språkrådet, som står bak lista.
– Ordet oppsummerer styrken som særlig ungdom har vist dette året. Andreleddet -brøl bruker vi ellers i språket vårt for å uttrykke voldsom begeistring, gjennom ord som seiersbrøl, tribunebrøl og kollenbrøl. Ordet klimabrøl er interessant som nylaging, fordi det i denne sammenhengen gir assosiasjoner til sinne og protest, sier Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver i Språkrådet.
Språkrådet viser til det store preget som de globale klimaendringene har lagt på nyhetsbildet i året som har gått, og her i Norge spesifikt at det samlet seg tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope – brøle – ut budskapet sitt om for svak handling av politikerne mot klimaendringene.
LES OGSÅ: Dette er vår ultimate kamp
Markeringen i august ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord.
Fire av orda på lista for 2019 kommer fra klimadebatten. De tre andre var kjøttskam, havvind og overturisme.
– Den argeste konkurrenten til klimabrøl var bunadsgerilja. Dette er en kreativ sammensetning, der forleddet bunad- gir assosiasjoner til det trauste og tradisjonelle, mens etterleddet -gerilja er forbundet med noe spontant og uregjerlig. Slik oppstår det en indre spenning i ordet, som på en treffende måte illustrerer konflikten mellom by og land, sier Gisle Andersen, professor ved NHH.
