Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Ursulas ilddåp: Europas «New Green Deal»

Ursula von der Leyen
Ursula von der Leyen ble i juli valgt til EU-kommisjonens første kvinnelige president. Nå fronter hun Europas «New Green Deal». Foto: European Parliament / Flickr / CC BY 2.0

ANALYSE: 11.desember presenterte Europakommisjonen den mye omdiskuterte New Green Deal for Europe. «Green Deal» består av en rekke tiltak for at EU skal redusere klimagassutslipp og nå sine klimamål innen 2050. Arbeidet skal ledes av Kommisjonens visepresident, hollenderen Frans Timmermans.

Som annonsert på forhånd var dette bare en presentasjon av overskriftene. Kommisjonen skal legge frem 50 initiativ for EUs ministerråd og Europaparlamentet over de to neste årene. Verken Greta Thunberg eller de gule vestene ble nevnt. Men det kom klart frem at Kommisjonen ønsker både å være ambisiøs på de unges vegne, men samtidig ta hensyn til ‘de gamle’. Derfor vekt på en inkluderende og sosialt rettferdig politikk som ikke skaper store protester – verken blant unge ivrige eller gamle etablerte, både næringer og mennesker.

Det var oppsiktsvekkende at forslaget ikke har blitt merket «EØS-relevant» slik alle Kommisjonens forslag til ny politikk og rettsakter som omfatter EUs indre marked pleier å gjøre. Riktig nok var det mye om fisk og landbruk, som ligger utenfor avtalen, men brorparten ligger langt innenfor EØS-avtalens virkeområde.

Årsaken kan være at Regjeringen allerede har signalisert at den ønsker å benytte seg av «handlingsrommet» ved å vende ryggen til forslag som dekkes av EØS.

Det kan også skyldes at meldingen ble skrevet i hui og hast – og at EØS-dimensjonen ikke kom med i farten. Viktigst er det at de ikke glemmer oss når de konkrete lovforslagene kommer på bordet.

Her er noen av hovedpunktene i ‘New Green Deal’:

En rettsakt som forankrer målsetningen om klimanøytralitet innen 2050 skal legges frem i mars 2020. Likeledes for delmålene for 2030 opp fra 40 til 50 eller 55 prosent. Med dagens politikk når ikke EU mer enn 60 prosents reduksjon innen 2050 – derav nye målsetninger.

Detaljer om hvordan de nye målene skal reflekteres i eksisterende regelverk som ETS. innsatsfordelingen, energieffektivisering, fornybarmål og CO2-utslipp fra biler (inkludert NOx og partikler) – kommer ikke før 2021. Årsaken er at omfattende konsekvensanalyser må først legges frem.

Forslag om karbon-grenseskatt for utvalgte sektorer skal legges frem en gang i 2021. Mekanismen skal forhindre karbon- og investeringslekkasje til land uten klimatiltak. Forslaget vil endre grunnlaget for å gi frikvoter til industrien – deriblant kompensasjon for indirekte CO2-utgifter, slik Norge gir mest av i hele EU. Derfor skal statsstøttereglene for miljø og energi revideres i samme år. Dette er svært alvorlig for norsk industri.

Et nytt omstillingsfond – som del av en egen omstillingsstrategi for regioner som må omlegge næringsvirksomhet fra fossil til grønn verdiskapning, skal legges frem allerede i januar 2020. Fondet skal være på én milliard euro over syv år. En ‘renovasjonsbølge’ skal lanseres, med tanke på de 50 millioner husstander som strever med å holde varmen.

Karbonfangst- og lagring nevnes i forbindelse med produksjon av ren Hydrogen for avkarbonisering av industrien hvor EU skal være ‘frontrunner’. En egen strategi for stålproduksjon men nullutslipp skal legges frem innen utgangen av 2020.

Innen 2020 skal Kommisjonen også legge frem nye Juridisk bindende målsetninger for avfalls-sektoren, deriblant for tekstiler og plastikk. All form for forpakning skal resirkuleres eller gjenbrukes innen 2030. Utvidet produsent-ansvar vil stå sentralt. Deretter en egen plan for å akselerere batteriproduksjon – i et sirkulærøkonomi-perspektiv.

En egen strategi for biologisk mangfold i mars 2020 herunder tiltak for å redusere bruk av plantevernmidler, mineralgjødsel og antibiotika. Ny kjemikaliestrategi legges frem midt 2020, nå med bekjempelse av hormonforstyrrende produkter.

En ny strategi for å styrke EUs industri og offshore vind skal legges frem innen mars 2020.

Kommisjonen vil se på hvordan de kan tette smutte-hullet for avgifter på brensel til fly og skip – deriblant inkludere maritim transport i ETS, selv om Kommisjonen fortsatt sier de vil gi IMO og ICAO en sjanse.

Forslag angående fisk, landbruk, hav og kapitalmarkeder har jeg ikke tatt med.

Et eget Green Deal-diplomati skal innføres i EUs forhold til omverden, deriblant handelsavtaler.

Alt i alt; mange viktige slag for europeisk og norsk økonomi vil stå i Brussel i årene som kommer.  

Denne teksten er skrevet av Paal Frisvold, som er redaktør for Europeiskpolitikk.no, en uavhengig nettside om den politiske utviklingen i EU-landene, EU-institusjonene og det politiske miljøet i Brussel.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT