La lufta bli rein igjen, permanent

De siste ukene har lufta klarnet i mange av verdens industriområder og storbyer.

Annonse

Landemerker, fjellkjeder, horisonter – i årtier har de vært holdt ute fra menneskenes synsfelt, blokkert av forurenset, tykk luft. Nå er de igjen blitt synlige.

Den rene luften må bli permanent — dette er en mulighet vi kan gripe, mener Naturpress-redaktør Kjetil Aasmundsson i ukas leder. Bakgrunnsfoto: Himalaya i India. Fotograf Borkar Pranil / Wikimedia Commons.

Mennesker som har pustet sterkt forurenset luft har i deler av verden vært vant til at det er normalen. Nå kan mange trekke inn luft som er tilnærmet frisk, kanskje noen kjenner på følelsen for første gang i sitt liv.

Vannveier, kanaler og elver som har vært ugjennomsiktige av forurensing og skitt har igjen fått klart vann, og fisk har vendt tilbake. De globale klimagassutslippene går ned, med en brattere kurve enn det de mest optimistiske sjeler kunne se for seg i et best-av-alle scenario.

Annonse

Men ingenting av dette skyldes at vi har fått tak på miljøproblemene. Det er sideeffekter av koronapandemien.

Eksperter som NRK har intervjuet frykter at de midlertidig positive virkningene av at verden har stoppet litt opp, ikke vil føre noe godt med seg på sikt. Fem grunner til dette blir listet opp.

Det første er at en analyse viser at det blir mindre investeringer i sol- og vindkraft framover som en følge av krisen. Prosjekter vil stoppe opp. For det andre er klimatoppmøtet i Glasgow utsatt, med de uheldige konsekvenser det vil medføre. Det tredje er at møtet for verdens naturmangfold også er utsatt. Like uheldig. Pandemien stopper forskning er fjerde grunn, mens den femte er at krisepakkene som kommer kan tenkes å drive fram ny vekst hjulpet av fossil energi og slappere miljøreguleringer.

Dette er utviklingstrekk som ikke må skje.

De gode mulighetene er der. Direktøren i det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, mener koronakrisen bør brukes til satsing på nettopp fornybar energi. Og leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, tror at deler av EUs klimaplan Green Deal – dog i beste fall – kan bli fremskyndet som del av en pakke av tiltak for å få økonomien på fote igjen.

Men spørsmålet er om økonomien «skal komme på fote igjen» i gammel forstand? Med ny vekst, ny forurensende kjøpekraft, ny galopperende utslippskurve?

Det må tenkes nytt. Byrådet i Amsterdam er på vei. De har vedtatt å gå bort fra målet om økonomisk vekst. I stedet skal donut-modellen brukes; innbyggernes grunnleggende behov skal dekkes innenfor planetens tåleevne.

I Klassekampen lørdag tar forfatter, journalist og aktivist Naomi Klein til orde for at man i en ny stimuleringsfase (for økonomien, red. anm.) velger ut sektorer som man ønsker skal vokse. Hun mener utfordringen er å stimulere økonomien på en måte som ikke erklærer krig mot naturen.

– Vi trenger ikke fylle himmelen med så mange fly igjen og havene med så mange cruiseskip. Akkurat nå er lufta vår rein på grunn av en kollaps. Vi kan holde den rein med politikk, sier Klein til Klassekampen.

Koronapandemien er et tragisk bakteppe – men la året 2020 bli det store tidsskillet. Der vi gikk fra uhemmet vekstøkonomi til økonomi med en plan bak.


Søsteravisene Naturpress og Transit magasin har felles lederartikkel, hver uke. Denne teksten er skrevet av Kjetil F. Aasmundsson, redaktør for Naturpress – den grønne dagsavisen.

Annonse

Legg igjen en kommentar