Fredag 13. mars ble Janez Janša utnevnt til Slovenias 14. statsminister siden uavhengigheten i 1991. Utnevnelsen skjedde ni dager etter at det første tilfellet av koronavirus var blitt bekreftet i den lille sentraleuropeiske staten. Dagen før var COVID-19 offisielt blitt erklært som en epidemi.
Mange slovenere frykter at den nyvalgte statsministeren vil bruke korona-krisen til å øke sin egen makt. Andre ser ham som en handlekraftig politiker som får gjort det som trengs i en vanskelig situasjon.
Slovenia har lenge vært ansett som et av de mest vellykkede postkommunistiske landene. Det slapp stort sett unna de ødeleggende krigene i resten av Jugoslavia og har en differensiert økonomi og høy levestandard og BNP per innbygger. Slovenia er også forholdsvis homogent, med 89 prosent etniske slovenere. Samtidig har de 10 prosentene med røtter i andre deler av det tidligere Jugoslavia vært et betent tema i slovensk politikk. Det samme har korrupsjonen, som spesielt har vært knyttet til politiske partier og til privatiseringer.
Janez Janša tilhører det høyrepopulistiske Slovenske Demokratiske Partiet (SDS). Som tilsvarende politikere i andre land, har han skapt seg et image som en refser og opponent til de øvrige partiene, som også kan finne på å gå ut mot ting han selv tidligere har vært for. Janša har vært statsminister to ganger tidligere, fra 2004 til 2008 og fra 2012 til 2013. Siden flyktningkrisen i 2015 har migrasjon vært en kjernesak for partiet, sammen med lov og orden.
Noe av det første som ble gjort var å stenge skoler, museer, restauranter og offentlige plasser, tiltak som allerede var vedtatt gjennomført under den forrige regjeringen. Folk ble også bedt om å ikke reise opp i fjellet. Andre tiltak fra den nye regjeringen har vært mer omstridte: En økonomisk hjelpepakke til næringslivet ble ledsaget av forslag om sterkt utvidede fullmakter til politiet, som blant annet skulle få tilgang til helseregistere og retten til å gå inn i private hjem uten ransakelsesordrer. Det var også snakk om å gi militæret politimyndighet. Flere av disse tiltakene ble avvist av parlamentet, mens datatilsynet reagerte på at folk ble bedt om å godta sporing av mobiltelefoner for å sikre at karantenereglene ble overholdt uten å bli informert om at de hadde rett til å si nei.
I årenes løp har flere advart mot å slippe SDS til makten, noe som har vært en del av bakgrunnen for de mange koalisjonsregjeringene de siste årene. Noe av det første den nye regjeringen har gjort, har vært å gjennomføre en rekke utskiftinger av folk i ledende stillinger på kort tid. Boris Vezjak, professor ved universitetet i Maribor og redaktør for medietidsskriftet Dialogi, er kritisk til det han mener er politisk motiverte utskiftinger.
— Den nye regjeringen har allerede erstattet lederne for politiet og de væpnede styrkene, og er nå i gang med å erstatte lederen for etterretningsvesenet. Og bare i løpet av to uker har de erstattet lederen for folkehelseinstituttet to ganger, sier Boris Vezjaktil Transit Magasin.
Vejzak mener også at å kritisere den forrige regjeringens håndtering ser ut til å være like viktig for Janša som å gjennomføre egne tiltak.
Fra dissident til populist
Janez Janša har blitt omtalt som «en bit av Trump, en bit av Boris Johnson og en bit av Viktor Orban». Han har bakgrunn som dissident fra kommunisttiden, og var forsvarsminister under den ti dager lange uavhengighetskrigen i 1991. I 2013, etter at den andre regjeringen hans falt, ble han arrestert og fengslet for korrupsjon, en dom som ble opphevet av forfatningsdomstolen i 2015.
SDS er det største høyrepartiet i et land som i motsetning til mange andre tidligere østeuropeiske stater har hatt en sterk venstreside. Partiet har en stabil velgermasse der en overvekt ser ut til å være bosatt utenfor de store byene. Mange ser også ut til å ha lavere utdannelse og inntekt.
Partiet fikk 25 prosent av stemmene ved valget i 2018, og ble dermed Slovenias største parti. Samtidig var det først i år at dette førte til en statsministerpost, etter at den sittende sentrum-venstre-koalisjonen brøt sammen.
Siden flyktningkrisen i 2015-16 har innvandringsmotstand vært en viktig sak for Janša og SDS. Slovenia ble et viktig transittland langs den såkalte Balkan-ruten. Oppimot en halv million mennesker – nesten en fjerdedel av Slovenias befolkning – ble fraktet gjennom landet på få måneder selv om bare et lite antall ble værende.
Miro Haček, statsviter ved universitetet i Ljubljana, mener likevel at innvandringsmotstanden ikke er hovedårsaken til at SDS ble det største partiet i 2018.
— Den viktigste grunnen til at de fikk så mange stemmer var ineffektiviteten og korrupsjonen under tidligere regjeringer, som har vært et problem under begge de to venstreregjeringene Slovenia har hatt etter 2014 og 2018, sier Miro Haček til Transit magasin.
— Den siste regjeringen vi hadde var en koalisjon mellom fem sentrums- og venstrepartier, som ikke greide å jobbe sammen og som antagelig var den dårligste regjeringen Slovenia noen gang har hatt. De siste 18 månedene før statsminister Marjan Šarec trakk seg fikk de ikke gjennomført noe som helst, hverken reformer eller lovendringer. Janša betraktes som langt mer handlingsdyktig om enn autoritær, og som arbeidsom og effektiv. Han har også gode forbindelser til utlandet, særlig land som styres av partier tilknyttet Det europeiske folkepartiet (EPP). I vanskelige situasjoner oppfattes han som den rette til å få gjort noe med dem, fortsetter Miro Haček.
Viktor Orbans venn
Siden 2015 har Janez Janša markert seg som en venn og alliert av Ungarns autoritære statsminister Viktor Orban. Orban drev valgkamp for SDS i 2018, og gratulerte personlig Janša med valgseieren i et facebookinnlegg. På sin side støttet SDS Orbans parti Fidesz da det var snakk om å ekskludere partiet fra den konservative paraplyorganisasjonen Det europeiske folkepartiet (EPP).
Tidligere i år avslørte også slovenske aviser at firmaer nær Fidesz hadde pumpet inn fire millioner euro i reklamepenger for å støtte SDS og for å hjelpe det høyreorienterte nord-makedonske partiet VMRO-DPMNE. Pengene gikk til medier som var positivt innstilt til disse partiene.
I det hele tatt har alternative medier vært et viktig satsingsområde for SDS: Som Donald Trump er Janez Janša aktiv på Twitter, og partiet støttes av flere høyreorienterte nettsider. En annen viktig støttespiller har vært TV-kanalen Nova 24, som ble grunnlagt i 2015 og som hele tiden har vært nært tilknyttet SDS. Kanalen kan beskrives som et slags slovensk Fox News, med positiv dekning av SDS, Donald Trump og Viktor Orban og mye innvandrings- og islamfiendtlig stoff i tillegg til de vanlige utfallene mot forretningsmannen og filantropen George Soros. Kanalen har to ganger blitt reddet av interesser tilknyttet Fidesz, og 88,5 prosent av aksjene eies nå av ungarske medieselskaper.
Mot et illiberalt Slovenia?
Flere frykter at Janša vil bruke den kommende tiden til å gjennomføre en «orbanisering» av Slovenia, og ta landet i mer autoritær og minoritetsfiendtlig retning. Slovenia er et pluralistisk samfunn med en sterk venstreside, og mangler den historiske revansjismen og følelsen av å ha blitt behandlet dårlig som Orban har kunnet dra veksler på.
Samtidig har SDS allerede under Janšas første regjering blitt beskyldt for å forsøke å begrense pressefriheten og for å sette sine egne folk inn i viktige stillinger, ikke minst i etterretningsvesenet, noe de forsvarte med at det var nødvendig å korrigere politisk motiverte utnevnelser fra tidligere regjeringer. Noe den nye regjeringen tilsynelatende allerede er i gang med.
I tillegg kommer en lang historie med å gå etter kritiske journalister og journalister man mener ikke rapporterer «objektivt» om partiet. Da journalisten Anuška Delić i 2013 avdekket at flere medlemmer og kandidater også var tilknyttet den nynazistiske organisasjonen Blood and Honour, måtte hun for eksempel forsvare seg i to år mot anklager om å ha avslørt hemmeligstemplet informasjon fra etterretningskilder. Anklagene kom ikke minst fra den SDS-innsatte etterretningssjefen.
Boris Vezjak frykter derfor at Janša vil bruke de to neste årene til å gjennomføre det han kaller en «orbanisering», det vil si å dra Slovenia i retning av Viktor Orbans «illiberale demokrati».
— Jansa har ikke vært redd for å retweete og uttrykke sympati med den paneuropeiske, høyreekstreme bevegelsenGeneration Identitaire. Som i Ungarn har flyktninger – som også er den viktigste skyteskiven for Generation Identitaire – blitt det viktigste virkemidlet for å puste til frykt de siste årene. Flyktningen har blitt den moderne jøden: Den truende Andre, inntrengeren som forsøker å ødelegge både slovenskheten og Europa kulturelt og økonomisk.
— Illiberal demokratisk nasjonalisme er ikke noe nytt i europiske demokratier, og minner mer og mer åpenlyst om det den ungarske filosofen Gáspár Miklos Támas har beskrevet som post-fascisme, fortsetter Vezjak. – I Slovenia venter vi i nervøsitet på hva som vil skje under Janšas styre. Det har begynt med en epidemikrise, der situasjonen allerede er usikker og der folk allerede er redde for en felles fiende. Det vi frykter, er en avdemokratiseringsprosess i landet vårt. En tilbakegang til autoritarisme, mindre frihet for media og mer press mot LGBT-personer.
Vezjak mener at Janša ønsker å slutte Slovenia til de «illiberale demokratiene» i Visegrad-gruppen (Ungarn, Tsjekkia, Polen og Slovakia) som alle styres av høyreorienterte politikere som i forskjellig grad har tatt landene i autoritær og fremmedfiendtlig retning .
— Selv om han begynte som liberal demokrat, har Viktor Orban erstattet «frihet» som det sentrale begrepet i organiseringen av staten med «nasjonen». Illiberalismen hans vektlegger en sterk stat og nasjonal suverenitet, der individuell frihet blir mer og mer begrenset og til slutt underordnet den nasjonale kulturen og tradisjonen.
Ikke som i Ungarn
Mens Boris Vejzak mener at det viktigste for Janša ser ut til å være å kritisere krisehåndteringen til den forrige regjeringen, er Miro Haček foreløpig fornøyd med den nye regjeringens innsats mot koronaviruset.
— Så langt har Janša vært dyktig til å håndtere koronaviruset. Regjeringen har tatt flere raske og tøffe avgjørelser der den forrige regjeringen ikke fikk gjort noe som helst på to måneder, mener Hacek som mener kritikken ikke minst handler om frykt for at Janša skal håndtere krisen så godt at han får enda større oppslutning neste gang.
— Det handler mye om frykt for at denne regjeringen skal vise seg såpass effektiv at Janša vinner neste valg med mye mer enn 25 prosent, og kommer i en posisjon der han ikke lenger trenger koalisjonspartnere. I dag blir han holdt i sjakk av koalisjonspartnerne, og kan ikke gjøre som han vil. Men nettopp derfor pågår det en kampanje nå for å kaste ham før de får til noe.
Inntil videre er Haček derfor ikke så bekymret for Janšas regjering.
— Denne regjeringen er en koalisjon av fire partier, to høyre- og to sentrumspartier, der to også var del av den forrige regjeringen. Og alle sammen kan styrte regjeringen når som helst bare ved å trekke seg ut og gå i opposisjon. Det er ikke som i Ungarn, der Orban og partiet hans har over 50 prosent oppslutning, og ikke trenger å samarbeide med noen, sier Haček som mener at opposisjonen allerede angrer på at de gav fra seg makten.
Fakta: Slovenia
- Republikk i det sørlige Sentral-Europa.
- Grenser til Østerrike, Italia, Ungarn og Kroatia.
- 2.066.880 innbyggere (2018). 89 prosent er etniske slovenere, 10 prosent stammer fra andre deler av det tidligere Jugoslavia mens en prosent er italienere og ungarere.
- Frem til 1918 var dagens Slovenia en del av Habsburgerriket (Østerrike-Ungarn). I 1918 ble det en del en del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme, som i 1929 skiftet navn til Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Slovenia en av seks republikker i Jugoslavia.
- I Jugoslavia var Slovenia den rikeste og mest utviklede republikken. Slovenia ble uavhengig etter en kort krig i juni 1991. Dette var første gang i historien at Slovenia var et selvstendig land. Medlem av NATO og EU siden 2004.
- Regnes som et av de mest vellykkede av de tidligere østeuropeiske landene med et stabilt politisk system, høy BNP, blandingsøkonomi og godt utbygd velferdsstat. Samtidig sliter landet med lave fødselstall og høy utvandring av unge og utdannede.
