En ny verdensorden. Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda – Agenda 21

Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda strekker seg tiår bakover, og har hatt stor utbredelse på den amerikanske høyresiden.

Det ble rabalder da regjeringsmedlemmer valgte å bære en pin som symboliserte FNs bærekraftsmål på jakkeslagene under koronapressekonferansene. Kritikerne av nåla hevder de ikke har noe imot FNs bærekraftsmål, men at de foretrekker det norske flagget.

Nylig reagerte flere stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet på at regjeringens medlemmer valgt å gå med en FN-nål i jakkeslaget. Flere representanter mente det ville være mer passende med et norsk flagg. FN-nåla representerer 17 mål medlemslandene er blitt enige om å strekke seg etter, og innebærer blant annet å redusere ekstrem fattigdom og spebarnsdødlighet, og sikre utdannelse til alle.  I ettertid har politikerne bedyret at motstanden mot nåla ikke er motstand mot bærekraftsmålene i seg selv.

Det finnes en motstand mot FNs bærekraftsmål i sosiale medier som er mindre forsonlig. Faktasjekkerne i Faktisk fant at kritikken mot FN-nåla starta i ytterliggående miljøer på nettet, og så sakte snek seg inn i den offentlige samtalen. Men hva bunner egentlig denne motstanden mot FNs bærekraftmål i, og hvorfor får den fart nå?

Agenda 21 og bærekraftsmålene

På den amerikanske høyresiden har det lenge florert både konspirasjonsteorier og politisk motstand mot FNs bærekraftsmål. Blant de mest utbredte er teorier om at forskjellige policy-dokumenter fra FNs organisasjoner og møter, streker opp en slags tilsidesetting av den amerikanske grunnloven, og sentrale prinsipper som privat eiendomsrett.

Det hevdes også at FNs egentlige agenda er å innføre sosialisme og frata folk grunnleggende rettigheter. Sentralt i flere av teoriene ligger en motstand mot miljøvernshensyn og klimatiltak.

Utgangspunktet er prosaisk nok. I 1987 kom rapporten «Vår felles framtid» hvor begrepet bærekraftig utvikling ble lansert. Arbeidet med rapporten var ledet av den norske politikeren Gro Harlem Brundtland. I 1992 avholdt FN sin første konferanse for bærekraftig utvikling og lanserte der en handlingsplan for en mer bærekraftig utvikling, den såkalte Agenda 21. Agenda 21, også kjent som FNs utviklingsagenda, var ikke et juridisk eller bindende dokument.

Ved årtusenskiftet vedtok videre FNs generalforsamling å samle seg om åtte konkrete mål. De såkalte tusenårsmålene var en handlingsplan som tok sikte på å blant annet halvere antallet mennesker som levde i ekstrem fattigdom, og redusere spebarnsdødelighet innen 2015.

I 2015 ble de åtte målene erstattet med 17 nye mål, og det er disse vi i dag kjenner som Bærekraftsmålene. Arbeidet med å nå disse målene er kjent som Agenda 2030.

Konspirasjonsteorier inspirerer lov

I mellomtiden økte kritikken av FN og utviklingsagendaen på høyresiden i USA.  Siden tidlig på 2000-tallet har aktører som Tom DeWeese, som driver den svært høyrevridde tenketanken American Policy Centre fremmet teorier om at FNs utviklingsagenda undergraver den amerikanske grunnloven og privat eiendomsrett.

I DeWeeses verden er alle forsøk på å innføre miljøstandarder og vern av naturressurser en del av en skjult plan for å undergrave privat eiendomsrett og andre rettigheter amerikanere måtte ha.

I 2012 kom boka «Agenda 21 – into the shadows», en dystopisk roman av Harriet Parke. Rettighetene var blitt kjøpt opp av den omstridte TV- og radioverten Glenn Beck. I boka kjemper en ung kvinne, Emmeline, mot en ansiktsløs verdensorden, som har avskaffet republikken og den amerikanske grunnloven. Boka er fri fantasi, men nevner, ifølge en av bokas tidlige redaktører noen linjer fra FNs utviklingsagenda. Myndighetene i boka forsøker nemlig å utvikle ren energi, gjennom streng kontroll med befolkningen.

Beck, som altså ikke har skrevet boka, men satt seg selv på omslaget, markedsførte boka som en slags profeti, der den amerikanske suvereniteten settes til side for FNs utviklingsagenda. Den populære TV-verten, hadde året før forlatt Fox News og etablert sitt eget internettbaserte TV-selskap. I løpet av 2012 ble han raskt en av de mest innflytelsesrike kritikere av FNs utviklingsagenda. Det året ble motstand som utviklingsagendaen en del av republikanernes politiske program, noe som ble fulgt opp av flere resolusjoner på deltatsnivå.

Også i andre land har konspirasjonsteorier rundt Agenda 21 nådd politikken. I Australia holdt senator Malcolm Roberts en tale i parlamentet i 2016, der han angrep FNs utviklingsagenda. Roberts representerer det høyrepopulistiske partiet One Nation og betegnet Agenda 21 som en trussel mot Australias selvstendighet. Roberts er klimafornekter, og mener utviklingsagendaen i tospann med Parisavtalen er en trussel mot privat eiendomsrett.

Korona innfører en ny verdensorden

Denne våren, med en global pandemi på gang, og en amerikansk president som åpent angriper FN-organisasjonen Verdens Helseorganisasjon, har også konspirasjonsteoriene om utviklingsagendaen skutt fart igjen.

I noen av disse teoriene er koronaviruset en del av en større FN-plan der målet er å utrydde deler av befolkningen. Andre hevder at pandemien brukes for å innføre en ny verdensorden, der vi alle blir underlagt et overstatlig internasjonalt system styrt av «globalister».

Også på norskspråklige nettsider finner vi teorier om FNs Agenda 21 /2030. De fleste av disse nettsidene er marginale, og skribentene deres anonyme. Blant norske nettsider med større utbredelse som har plukket opp teorier rundt FNs utviklingsagenda er Document og Resett.

Her settes bærekraftmålene også i sammenheng med debatten om FNs forhandlinger om en ny migrasjonsavtale. Resett hevder at det de kaller «FNs migrasjonspakt» er del av bærekraftsmålene. Delmål 10.7 har riktignok formuleringen at man skal legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk.

Verken migrasjonsavtalen eller bærekraftsmålene fratar imidlertid staters suverene rett til å ha kontroll med egne grenser, eller pålegger land å ta i mot flere migranter, slik kritikerne hevder.

Felles for en del av fortolkningene av de forskjellige FN-avtalene og målene, ligger en mistro til et globalt system for samkvem mellom stater.

FN-systemet er langt fra perfekt, og det er mye som kan og bør kritiseres ved det. Teorier om at FN har en skjult agenda, og at nasjonale politikere står i ledetog med internasjonale ledere for å undergrave eller avskaffe nasjonalstaten er ikke kritikk, men konspirasjonsteorier.

---

Dette er den tredje artikkelen i en serie der UTSYN – Forum for utenriks og sikkerhet og Transit Magasin i fellesskap setter søkelys på hvordan desinformasjon, falske nyheter og propaganda påvirker aktuelle hendelser. Det er Maren Sæbø og John Færseth som er artikkelforfattere. Prosjektet handler om å vise hvordan desinformasjon skaper krig i det offentlige ordskiftet og forsterker polarisering. Artikkelserien ønsker å bygge motstandsdyktighet mot desinformasjon gjennom kildekritikk, økt kritisk refleksjon og evne, samt vilje til en rausere tolkning av meningsmotstanderen. Serien publiseres på TransitMagasin.no, utgis som artikkelsamling på ProsjektUtsyn.no, og er støttet av Fritt Ord.

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Denne artikkelen er åpen, men de fleste sakene må man være abonnent for å lese. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg tilgang til alt innhold: