I kjølvannet av korona-krisen: Her er tre ord du godt kan venne deg til

Build Back Better. Illustrasjon
Build Back Better. Illustrasjon: Lauge Eilsøe-Madsen
Annonse

KOMMENTAR: Build Back Better. Dette begrepet har gått fra fagterminologi til «buzzword» blant eksperter. Og FN har allerede satt retningen for verdens gjenoppretting etter koronapandemien.

Da den ødeleggende tsunamien i desember 2004 rammet kysten ved det indiske hav, smadret de opp til 30 meter høye bølgene både samfunn og menneskeliv i et omfang vi sjeldent har sett i nyere tid. I tillegg til tapet av mer enn 200.000 menneskeliv fordelt på 11 land, sto de berørte nasjonene og samfunnene overfor en gigantisk oppgave med å gjenoppbygge alt som tsunamien hadde ødelagt.

Det var i kjølvannet av denne katastrofen at begrepet Build Back Better ble introdusert av den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton, som var utnevnt til FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Tsunami Recovery. Terminologien har siden blitt utbredt blant forskere og fagfolk særlig innenfor naturkatastrofer. Og selv om visjonen om å gjenoppbygge ‘bedre’ virker nokså enkelt, har erfaringene vist at det kan være vanskelig i praksis. Ikke minst fordi det krever en klar idé og enighet blant de involverte, fagfolk, donorer og regjeringer, om hva «bedre» egentlig er.

Likevel har de tre små ordene igjen begynt å berøre alles lepper særlig innenfor FN-systemet og blant klimaeksperter i forbindelse med koronapandemien, som jo også koster menneskeliv og ødelegger samfunn – denne gangen globalt. Det er ingen tvil om at «bedre» i øynene til FN-generalsekretær António Guterres betyr «grønnere».

Annonse

«Den nåværende krisen er en oppvekker uten presedenser. Vi er nødt til å vende behovet for gjenoppretting til en reell mulighet for å gjøre tingene riktig i fremtiden», sa Guterres i forbindelse med Earth Day i slutten av april.

Et bedre helsevesen og effektiv sykdomsbekjempelse er allerede en del av FNs bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015. Og FN-systemet peker på at disse målene må innfris hvis verdenssamfunnet skal være bedre rustet mot globale pandemier i fremtiden.

Likevel er det langt ifra en «fortsett som før med å innfri bærekraftsmålene»-holdning i forbindelse med den aktuelle koronakrisen. Guterres og FN har nå lagt ut seks konkrete klimatiltak som de mener regjeringene skal bruke til å «build back better», når verdenssamfunnet skal gjenopprettes etter koronakrisen.

Kjernen i de seks budene er en akselerasjon av den grønne overgangen.

De enorme pengesummene som blir brukt på gjenoppretting skal fokusere på å skape nye, grønne jobber og forretningsområder. Og i de tilfellene hvor skattebetalernes penger går til å redde virksomheter skal også midlene være direkte bundet til å skape grønne jobber og bærekraftig vekst. Guterres ser dermed koronakrisen som en ‘window of opportunity’ med tanke på skiftet fra grå til grønn økonomi, ikke minst ved å stoppe tilskudd helt til fossile brennstoffer og sørge for at de som forurenser fremover vil måtte betale for det.

Foruten noen veldig klare ønsker om hvordan regjeringer skal prioritere den grønne overgangen og bærekraften til de nåværende og kommende økonomiske bistandspakker, så uttrykker Guterres et håp i det siste av sine seks bud. Det er at fremdriften for internasjonalt samarbeid, som koronakrisen har skapt, også kan gi mer og bedre samarbeid i fremtiden. For som han skriver, så respekterer verken koronavirus eller klimaendringer nasjonale grenser.

Det er selvfølgelig ikke gitt at Guterres håp blir realisert. I tilfellet med gjenopprettingen etter tsunamien så man for eksempel i Sri Lanka at fattige tamiler fikk bedre fangstredskaper og hjem i form av steinhus med blikktak, fremfor leirhytter med strå. Men det er også eksempler på at der landsbyer ble skylt bort, ble uberørte kystlinjer erstattet med store ferieanlegg.

Det er neppe tvil om at det er mye mer sammensatt å “build back better” når det kommer til samfunnsstruktur og markedsøkonomier, enn når det er konkrete bygninger og infrastrukturer som skal gjenoppbygges etter en naturkatastrofe – noe som er komplisert nok i seg selv.

Et håp for Guterres visjon er at det historisk nettopp er i kjølvannet av noen av de verste krisene at nye skjellsettende dagsordener har funnet rotfeste. Verdenserklæringen om menneskerettigheter og FN-systemet selv reiste seg fra asken etter andre verdenskrig og har nå i en mannsalder vært styrende for den globale utviklingen.

Denne kommentaren er skrevet Sophie Rytter, redaktør for Verdens Beste Nyheter DK. Teksten er oversatt fra dansk til norsk av Julie Trulsvik Rasmussen.

Annonse

Legg igjen en kommentar