Direktør i CAMS, Vincent-Henri Peuch, innfelt. Foto: Naturpress / CAMS
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Ozonhullet over Antarktis: Forskere fra CAMS (Copernicus-tjenestene) forteller at det er et av de største og dypeste som er registrert de senere årene.

Ozonhullet har nådd sin maksstørrelse for inneværende år, viser analysene. Ozonlaget fungerer som et skjold mot skadelig ultrafiolett stråling på jorda.

Hullet er målt til mellom 20 og 25 kilometers høyde, og dybden av ozonlaget i området er om lag en tredjedel av det som er vanlig på denne tiden av året. Den polare jetstrømmen er driver for utviklingen, og den er målt til å være sterk, stabil og kald for tiden, ifølge forskerne.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)

- Annonse -

Direktør i CAMS, Vincent-Henri Peuch (bildet), forklarer at det er stor variasjon i hvor mye ozonhullet utvikler seg hvert år. I fjor var hullet ekstra lite, og det lukket seg en måned tidligere enn vanlig. I år er situasjonen helt annerledes.

– Hullet i 2020 minner om det som var i 2018, da det også var ganske stort. Det er definitivt i det øvre sjiktet for de siste om lag 15 årene, sier Peuch i meldingen fra CAMS.

- Annonse -Frontrunner.site

– Vi må fortsette å styrke forbudet mot ozonskadelige stoffer

– Etterhvert som sollyset vendte tilbake til Sørpolen i de siste ukene, så vi fortsatt reduksjon i ozonlaget i området. Etter det uvanlig lille og kortlivede ozonhullet i 2019, som kom av spesielle metorologiske forhold, registrerer vi et relativt stort hull igjen i år. Det bekrefter at vi trenger å fortsette å styrke håndhevelsen av forbudet mot utslipp av ozonskadelige kjemikalier, i henhold til Monrealprotokollen, sier Peuch, som forsikrer at CAMS overvåker ozonlaget uavbrutt, slik at ozonhullets størrelse og utvikling kan måles hvert år på denne tiden.

Vil du vite hvordan ozonhullet faktisk oppstår? Dette er CAMS forklaring:

Substanser av kjemikaliene klor og brom (fra utslipp på jorda) hoper seg opp i den polare jetstrømmen, der stoffene holder seg inaktive så lenge det er mørkt. I jetstrømmen (eller polar vortex, som den også heter) kan temperaturen falle til 78 kuldegrader eller kaldere, og det kan danne seg iskrystaller i de polare, stratosfæriske skyene. Dette spiller en viktig rolle i de kjemiske reaksjonene. Når solen begynner å strekke seg over polen, fører solenergien til at atomene i de nå kjemisk aktive klor- og bromforekomstene, løses ut i jetstrømmen. Der gjør de hurtig skade på ozon-molekylene, og hullet dannes.

- Annonse -
- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin