De opplyste landsbyene: Offgrid-energi blomstrer i Nepal

Den lille fjelltopplandsbyen Mityal lyser opp etter mørkets frambrudd. Den er en av mange avsidesliggende landsbyer i Nepal som nå produserer egen strøm fra fornybare energikilder, helt frakoblet det nasjonale hovedstrømnettet. Offgrid-landsbyene har blitt den nye normalen ute på den nepalske landsbygda.

Mityal lyser opp etter mørkets frambrudd. Den er en av mange avsidesliggende landsbyer i Nepal som nå produserer egen strøm fra fornybare energikilder, helt frakoblet det nasjonale hovedstrømnettet. Offgrid- landsbyene har blitt den nye normalen ute på den nepalske landsbygda. Foto: Jan Langhaug
Annonse

Det er ikke mangel på verken elver med kraftige stryk eller solfylte dager i Nepal. Fjellnasjonen har over 6.000 elver og sideelver og et gjennomsnitt på 300 soldager i året. Rundt 81 prosent av landets befolkning bor i avsidesliggende strøk, langt fra storbyene, noe som gir Nepal en utfordring med å bygge ut strømnettet til den rurale befolkningen.

Dette har ført til en imponerende utvikling og etablering av lokale ministrømnett ute på den nepalske landsbygda, som genererer strøm gjennom fornybare energikilder. Små landsbysamfunn som tidligere var helt uten strøm kan nå lyse opp takket være egne vann-, sol, eller vindkraftanlegg — eller en miks av disse.

Krishna Bahdur Rana (50, t.v.) er operatøren av vannkraftstasjonen i landsbyen Kharbang, i Baglung distriktet. Sammen med kona Krishna Kumari Rana (45, t.h.) og dattera Niru Rana (18) bor de vegg i vegg med stasjonen. Anlegget ble etablert for 25 år siden, har en kapasitet på rundt 90 kW, og gir strøm til rundt 920 husholdninger. I tillegg til å huse selve turbinen som generer strøm, har anlegget også ei mølle for å kverne opp f.eks sennepsfrø som bøndene i landsbyen dyrker. I landsbyene er det vanlig å kombinere slike mikro-vannkraftstasjoner med ei mølle som lokalbefolkningen kan benytte seg av. Som regel er det kvinnene i bygdesamfunnet som står for driften av disse møllene. Foto: Jan Langhaug

Disse anleggende kalles offgrid da de er helt frakoblet de sentraliserte hovedstrømnettene, og har vært en veldig viktig faktor i moderniseringen av landsbygda, ikke bare i Nepal, men også i andre utviklingsland i Asia som Bhutan og Afghanistan. Ifølge Verdensbanken så var disse tre landene på topp i økningen av nasjonal tilgang til strøm mellom 2006 til 2016. Faktisk så økte Nepals nasjonale tilgang til elektrisitet fra tilnærmet 0 prosent ved 2000-tallet, til å runde 95 prosent av den totale befolkningen i 2017. Nepalske myndigheter har som mål at 100 prosent av befolkningen skal ha tilgang til strøm innen 2030. Dette er en del av et større moderniseringsprosjekt landet er i, og går også inn under et av bærekraftsmålene til FN.

Landsbyene Kharbang i Baglung-distriktet og Mityal i Palpa-distriktet er to slike offgrid-landsbyer i Nepal. Kharbang har allerede vært koblet til en hydrokraftstasjon i vel 25 år nå, mens Mityal fikk sitt hybridanlegg med sol- og vindkraft for fire år siden. Ofte kommer aktører fra utlandet som bidrar til etableringen av slike anlegg. Mityal hadde besøk av en større gruppe ingeniørstudenter fra Hellas i 2017 som hjalp til med å utvikle vindturbiner til hybridanlegget.

En utfordring flere av disse offgrid-anleggene står ovenfor kommer faktisk fra det nasjonale hovedstrømnettet selv. Hovednettet blir stadig utvidet og koblet på stadig flere av landsbyene i utkantstrøkene, ofte parallelt med etableringen av de lokaliserte offgrid- nettene. Og da offgrid-nettene bidrar til å skape både arbeidsplasser, og gir beboerne en følelse av stolthet, kan det fort oppstå konflikt mellom nasjonale aktører, som Nepal Electricity Authority (NEA) og landsbybeboerne som gjerne ønsker å vise at de klarer seg selv.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!
Skolebarna ved Kharbang Governmental Model School har IT-undervisning. En av flere goder som resulterer i tilgang til strøm er bedre skoletilbud for barna, blant annet dataundervisning, et viktig tilbud i et stadig mer digitalisert samfunn. I tillegg kan lærere benytte utstyr som prosjektorer til undervisning, og skolen står bedre stilt til å tilby ekstratimer på kvelden hvis det er behov for det. Andre tjenester som har oppstått i Kharbang er en lokal radiostasjon som kringkaster ut til Baglung-distriktet og fem andre omkringliggende distrikter. Foto: Jan Langhaug
Prem Prasad Rakaskoti (t.v.) er møbelsnekker og tømmerhogger i Kharbang. Han er i stand til å drive snekkeri med tilgang til skikkelig verktøy og utstyr takket være strømmen fra den lokale vannkraftstasjonen. Kona Mamta Rakaskoti (t.h.) er i gang med oppvasken etter frokost. Til tross moderniseringen som strømmen fører med seg, er det fortsatt ganske enkle levekår på den nepalske landsbygda. God tilgang til vann f.eks. kan være et problem, og maten lages som regel over åpen ild eller ved hjelp av gass. Prem og Mamta har to barn i skolealder sammen. Foto: Jan Langhaug
Det gjelder å lade mobilene når man har sjansen. Selv om offgrid-anleggene gir landsbybefolkningen etterlengtet tilgang til strøm kan tilgangen likevel være noe ustabil. Både Kharbang og Mityal opplever regelmessige strømbrudd. Anlegget i Mityal, som er en hybrid av solceller og vind, er mye mer væravhengig enn vannkraftanlegget i Kharbang. Det er ikke uvanlig at strømmen stenges noen timer midt på dagen og ved midnatt. Foto: Jan Langhaug
En arbeider på anleggsområdet til en ny vannkraftstasjon under konstruksjon, ved elven Daramkhola i Baglung-distriktet, vel 11 km øst for Kharbang. Dette er en av flere nye vannkraftstasjoner under konstruksjon i Nepal, og er et privatfinansiert prosjekt, men med subsidier fra nepalske myndigheter som AEPC. Anlegget er planlagt ferdig i 2021, og vil ha en kapasitet på rundt 10 mW. Foto: Jan Langhaug
Gravemaskiner i sving i Daramkhola-elven, i Baglung distriktet, for å rydde plass i forbindelse med byggingen av et nytt vannkraftverk, planlagt ferdig i 2021. Med vel 6000 elver og sideelver rundt om I Nepal har landet gode muligheter for å utnytte vannkraft som energikilde. Den ujevne fjell-lendte geologien i Nepal skaper likevel store utfordringer for vannkraftutbyggingen. Derfor er de aller fleste vannkraftverkene i Nepal elvekraftverk hvor vanngjennomstrømningen er kontinuerlig og ikke basert på oppdemte vannmagasiner. Foto: Jan Langhaug
Betongfundamentet til en ny vannkraftstasjon under konstruksjon, ved Daramkhola- elven i Baglung-distriktet, vel 11 km øst for landsbyen Kharbang. Dette vil bli et vannkraftverk i en større skala og vil kunne få en kapasitet på opp til 10 mW. Foto: Jan Langhaug
Tilgang til rent drikkevann er fortsatt en stor utfordring på den nepalske landsbygda. Mityal, som er lokalisert på en fjelltopp nesten fri for vanntilløp og små bekker for å hente vann, gjør utfordringen ekstra stor. Landsbybeboerne løser slike problemer ved å samle opp regnvann i store vannkar som er plassert rundt om mellom husene. Foto: Jan Langhaug
Magar-kvinner i arbeid i Mityal. Magar-folket er blant den mest utbredte folkegruppen i Mityal og de omkringliggende regionene. Nepal har historisk sett vært et patriarkalsk samfunn hvor kvinnene har kommet i andre rekke. I byene har situasjonen for kvinnene blitt betraktelig bedre de senere årene, og trenden har sakte men sikkert begynt å bli merkbar også i landsbyene. Mye gjenstår fortsatt, som for eksempel å gi kvinner lik rett til utdanning som menn. Å forbedre likestillingen mellom kjønnene verden over er også et av hovedpunktene blant FNs mål for bærekraftig utvikling. Foto: Jan Langhaug
Jham Bahadur Gaha (24, t.v.) er i gang med høstingen av ingefær, en av de viktigste inntektskildene i landsbyen Mityal, Palpa-distriktet. Han eier omtrent en hektar med land hvor han dyrker blant annet ingefær, yams, mais og dyrefor, med en inntekt på litt over 20 000 nepalske rupi i året. Noe som tilsvarer vel under 2000 norske kroner. Han bor sammen med kona Darisha Gaha (21) og dattera Karishma Gaha (3) (t.h.). Som mange andre unge nepalesere, har Jham en drøm om å kunne jobbe som migrantarbeider utlandet, da det vil gi han langt bedre inntekter. Aller helst vil han til Europa eller USA, men først trenger han et pass, om er en tidkrevende prosess. Han ønsker også å starte opp med engelskundervisning, men da må han reise inn til distriktshovedstaden Tansen, som er en busstur på vel 5-6 timer unna. Faren til Jham har bodd og jobbet i Saudi-Arabia i snart 10 år som migrantarbeider. Den unge familien setter stor pris på tilgangen til strømmen fra hybridanlegget i landsbyen. Med strøm fra solceller og vindturbiner kan de nå klare seg uten parafinlamper når det er mørkt, de kan lade mobiler nesten når som helst og har tilgang til TV i husene. Foto: Jan Langhaug
Utfordrende geologi, vær og vind gjør det ofte vanskelig for infrastrukturen til både veier og strømnett på den nepalske landbygda. Her har elementene skapt problemer for strømlinja langs en vei i Mityal. Jordskred er et utbredt problem og det er ikke uvanlig å få uventede opphold med timeslang venting på grunn av reparering av vei når man reiser rundt i landet. I bakgrunnen sees de snødekte Himalaya-fjelltoppene i nord. Foto: Jan Langhaug
De siste solstrålene reflekteres i solcellepanelet over landsbyen Mityal, i det solen går ned i vest. Mityal eren av flere slike avsidesliggende fjellandsbyer somer spredt ut over Nepals Middle Hills-region. Dette er åsene med høyde mellom rundt 500 til rundt 2000 m.o.h, som ligger mellom de langstrakte Terai-slettene i sør og Himalaya-fjellene i nord. Nepals fjell-lendte og varierte geologi gjør utbyggingen av infrastruktur som veinett og strømnett utfordrende, så etableringen av slike lokale offgrid-løsninger vil bare blir mer og mer vanlig i årene som kommer. Så vil tiden vise om det nasjonale hovednettet en gang i framtiden finner veien opp til Mityal. Foto: Jan Langhaug

FAKTA: Offgrid-energi i Nepal og verden

  • Nepal er blant topp 5 land i verden med flest offgrid-strømnett i følge Verdensbanken. Med
    vel over 1500 offgrid-anlegg (data fra 2019) ligger Nepal bak Afghanistan, Myanmar og India.
  • Per 2019 var 47 millioner mennesker i verden koblet til et offgrid-strømnett. Analyser spår at innen 2030 vil en halv milliard være påkoblet slike ministrømnett.
  • Tilgang til ren og bærekraftig energi er et av hovedmålene blant FNs mål for bærekraftig utvikling. Dette er totalt 17 hovedmål og er en felles internasjonal arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Å jobbe for bedre levekår for blant andre flyktninger, etniske minoriteter, urfolk og kvinner på landsbygda er høyt representert blant de som fortsatt lever i fattigdom.
  • AEPC (Alternative Energy Promotion Centre) ble opprettet som et uavhengig organ under den nepalske regjeringen i 1996. AEPC jobber med finansiering, promotering og etablering av fornybare energikilder i Nepals rurale strøk.
  • NEA (Nepal Electricity Authority) er myndighetsorganet som har ansvaret for det nasjonale hovedstrømnettet i Nepal. NEA ble etablert i 1985.
  • Solcelleanlegg har i løpet av det siste tiåret blitt en viktig del av Nepals energimiks, både i større og mindre skala. Særlig etter det ødeleggende jordskjelvet i 2015, har solceller vært en viktig del av gjenoppbyggingen. Internasjonale aktører slik som Den Asiatiske Utviklingsbanken (ADB) har bidratt til finansiell hjelp i denne utviklingen.
  • Nepal var det andre landet i Asia som startet med vannkraft i større skala. Pharping Hydropower Station åpnet i 1911, i Katmandudalen, og er i dag ansett som et historisk museum.
  • Norge har hatt en lang historie i å bidra med utviklingen av vannkraft i Nepal. På 60-tallet spilte misjonæren Odd Hoftun en stor rolle med etableringen av Tinau-kraftverket utenfor Butwal. Og i nyere tid har institusjoner som Norad, Statskraft og NTNU bidratt med ekspertise og midler i flere storskala vannkraftprosjekter.
  • I tillegg til fornybare kilder som vann-, sol-, og vindkraft, er også biogass en utbredt energikilde i Nepal.

Kilder: worldbank.org, esmap.org, ourworldindata.org, fn.no, kathmandupost.com, wikipedia og snl.no

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her