Eksport av våpen og annet forsvarsmateriell skal kun skje etter nøye vurdering av utenriks- og innenrikspolitiske forhold i området de selges til. Riksrevisjonens rapport som ble offentliggjort 2. februar forteller at «Utenriksdepartementets vurderinger ikke er grundige nok og at den samlede kontrollen for å hindre ulovlig eksport er for dårlig».
Norge er bundet av internasjonale avtaler som regulerer handel med våpen og andre strategiske varer. I tillegg har Norge egne restriksjoner gjennom lovverk, retningslinjer og mål i sikkerhets- og utenrikspolitikken.
Riksrevisjonen hevder at det har vært «Utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De
forente arabiske emirater». Rapporten mener at risikoen for at militært utstyr kan bli ulovlig omsatt, re-eksportert
eller brukt til uønsket formål er for svakt vurdert av Utenriksdepartementet.
– Vår undersøkelse viser mange svakheter i Utenriksdepartementets saksbehandling. Mange av departementets vurderinger av mottakerland er knappe, overfladiske og lite oppdaterte. I flere tilfeller mangler det en tilfredsstillende skriftlig vurdering i departementets behandling av enkeltsøknader om eksportlisens, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ifølge flere FN-rapporter i tidsrommet 2012 til 2015 har De forente arabiske emirater gjentatte ganger brutt FNs våpenembargo mot Libya. Undersøkelser utført av Riksrevisjonen viser at Utenriksdepartementet har innvilget flere lisenser for eksport til ulike enheter i De forente arabiske emiraters forsvar via mellomledd i Emiratene.
– Dette er en varslet skandale om systemsvikt, sier politikk- og kommunikasjonsdirektør Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna til NTB, 2. februar. SV-leder Audun Lysbakken er ikke mindre kritisk: – Det er totalt uakseptabelt at vi ikke har bedre kontroll på om Norge eksporterer våpen som kan brukes til krig og undertrykkelse, sier han ifølge NTB.
Ifølge utenriksministeren er det en forutsetning at forsvarsmateriell anskaffet fra Norge kun skal dekke Emiratenes egne forsvarsbehov – og ikke benyttes i Jemen. Men dette står i kontrast til stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell, hvor det faktisk beskrives at Emiratene har viderelevert materiell til grupper som opererer i Jemen.
— Funnene i denne rapporten viser at ingen på Stortinget kan si med hånden på hjertet at norsk ammunisjon ikke har bidratt til krigen i Jemen, eller at Norge ikke er medskyldig i drap på uskyldige mennesker, sier Knag Fylkesnes til VG.
«Alle sentrale og relevante kriterier i retningslinjene er grundig vurdert. Dette inkluderer menneskerettighetssituasjonen, risiko for intern undertrykking og risiko for brudd på humanitærretten i krigen i Jemen», skriver Utenriksdepartementet i sitt svar til Riksrevisjonen.
Utenriksdepartementet, Tolletaten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er de sentrale aktørene ifm kontroll av eksport av våpen og forsvarsmateriell. Riksrevisjonen retter kritikk mot alle disse tre etatene, og skriver at:
- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) prioriterer det forebyggende arbeidet lavt. Det øker risikoen for at lisenspliktig forsvarsmateriell og varer og teknologi som kan styrke mottakerlandets militære kapasitet blir eksportert uten lisens.
- Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag før godkjenning av eksport til De forente arabiske emirater var ikke godt nok til å vurdere risikoen for at materiellet kunne komme på avveie. Materiell på avveie kan havne hos en uønsket sluttbruker eller bli benyttet til uønskede formål. Departementet har dermed ikke ivaretatt Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveie godt nok.
- Tolletaten kontrollerer få utførsler. Det fører til økt risiko for uønsket spredning av varer og teknologi som kan ha negative sikkerhetsmessige konsekvenser for Norge og våre allierte.
