Nylig ble det kjent at tysk etterretning mistenker det store, innvandringsfiendtlige opposisjonspartiet Alternative für Deutschland (AfD) for å være høyreekstremt.
- Les også: Rasistiske uttalelser og bindinger til nazister – nå vil de overvåke det høyreradikale partiet
Mistanken kommer etter to år med undersøkelser der innenlandsetterretningen Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) i samarbeid med jurister og akademikere har gjennomgått taler, poster i sosiale medier og andre ytringer fra totalt 302 personer med verv i partiet.
Den 1100 sider lange sluttrapporten er unntatt offentligheten, men danner grunnlaget for en konklusjon om at AfD utgjør en trussel mot den tyske grunnloven – og dermed demokratiet. Konklusjonen er riktig, mener den tyske ytre høyre-eksperten Axel Salheiser.
Han er sosiolog ved Institutt for Demokrati og Sivilsamfunn i den tyske byen Jena, der han forsker på høyreekstremisme og anti-demokratisk mobilisering.
– AfD er et anti-demokratisk parti, og det er substansielle grunner for å regne dem som motstandere av den liberale, demokratiske orden i Tyskland. BfVs klassifisering er logisk, men kommer sent: Sivilsamfunnet, journalister og eksperter har lenge satt lys på de problematiske sidene ved AfD, skriver Salheiser i en e-post til Filter Nyheter.
Rapporten: Forgifter det politiske klimaet
Mistanken om høyreekstremisme åpner for en potensielt omfattende overvåkning, men denne er inntil videre stoppet av forfatningsdomstolen i Köln. Det var nyhetsmagasinet Der Spiegel som først avslørte at etterretningstjenesten BfV hadde endret sin vurdering av AfD.
Magasinet har gjengitt deler av det hemmeligstemplede underlagsdokumentet, der det heter at AfD avviser idéen om universelle menneskerettigheter, pisker opp hat mot muslimer og innvandrere, forgifter det politiske klimaet i Tyskland og risikerer å utløse voldshandlinger.
En stor del av partiet «ønsker å vekke til live eller styrke en grunnleggende avvisning av den tyske regjeringen og alle andre partier og deres representanter», heter det i rapporten. Partiledelsen mener beskyldningene er feilaktige og motsetter seg klassifiseringen som ekstremister.
Men de siste årene har tyske medier og aktivister gjentatte ganger avslørt at flere AfD-medlemmer har bakgrunn fra eller sterke bånd til høyreekstreme grupper og andre ytterliggående miljøer.
– Slike personer har alltid blitt tolerert og ønsket velkommen i partiet, så lenge det ikke har ført til oppmerksomhet i mediene eller offentlige skandaler. Hele AfD er et knutepunkt for et bredt, høyreradikalt spektrum – partiet forbinder «borgerlige» konservative, markedsliberalister, autoritære nasjonalister og kamuflerte nynazister, skriver Axel Salheiser.
– Tilsynelatende moderate AfD-medlemmer bør få kritikk for å benekte eller underslå at åpenbart anti-demokratiske holdninger blir delt og normalisert i partiet. I tillegg har ledende AfD-politikere selv hentet idéer og talepunkter fra nyfascistiske ideologer, for eksempel konspirasjonsteoriene om «Den store utskiftningen» eller «Den store nullstillingen», legger han til.
Radikal fløy fortsatt viktige for partiet
«Den store utskiftningen» beskriver et scenario der europeiske eliter med overlegg bytter ut befolkningen med ikke-vestlige innvandrere, mens «Den store nullstillingen» handler om at koronapandemien er planlagt for å ta kontroll over verdensøkonomien.
AfD har siden etableringen i 2013 vært et splittet parti, der de mest ytterliggående medlemmene har samlet seg i en egen, intern organisasjon med tilnavnet «Fløyen» under ledelse av politikeren Björn Höcke i delstaten Thuringen. Etter at det ble kjent at etterretningstjenesten karakteriserte dem som ekstremister, ble «Fløyen» offisielt oppløst av partiledelsen i fjor.
Men denne delen av partiet og holdningene de mest radikale representantene målbærer, er fortsatt viktige for partiledelsen sentralt, understreker Salheiser ved Institutt for Demokrati og Sivilsamfunn.
– Den såkalte «Fløyen» var det synlige beviset for at AfDs påståtte «patriotisme» bare var en PR-strategi for å dekke over sjåvinisme, fremmedfrykt, rasisme og anti-demokratisk agitasjon. Partimedlemmene som tilhørte fløyen var ikke redd for å eksponere hva de egentlig sto for. Men selv etter at organisasjonen er oppløst, fortsetter disse medlemmene å dominere AfD-avdelingene i det tidligere Øst-Tyskland og kontrollere partiet nasjonalt, skriver forskeren til Filter Nyheter.
– Én av grunnene til dette er den relativt sett sterke oppslutningen om «Fløyen»-kandidater i Øst-Tyskland, noe som er avgjørende for valgresultatet på landsbasis. En annen grunn er at ledende politikere som Gauland, Weidel og andre i partiets landsstyre, støtter eller tilhørte «Fløyen», fortsetter han.
«Utnytter og forsterker» fremmedfrykt
Alexander Gauland (80) og Alice Weidel (42) er begge parlamentariske ledere for AfD i Forbundsdagen. Førstnevnte er en av partiets grunnleggere og har en lang historie med oppsiktsvekkende utsagn som ofte er rasistiske eller menneskefiendtlige.
Weidel spiller gjerne rollen som «fornuftens stemme» blant de mest ytterliggående høyrepopulistene i AfD, men har selv svin på skogen: I 2013 skrev hun en e-post hvor tyske politikere ble omtalt som «griser» og «marionetter for de allierte i andre verdenskrig», samtidig som romfolk og arabere fikk karakteristikken «kulturfremmede».
Axel Salheiser mener at AfDs relative popularitet blant velgere fra middelklassen og ned, kan tilskrives at partiet kanaliserer «misnøye, usikkerhet, frykt og harme» i møte med globalisering og kulturelle forandringer. Ved valget i 2017 fikk partiet en oppslutning på 12,6 prosent.
– AfD ønsker å bytte ut det pluralistiske demokratiet med et mer tradisjonelt, identitetsbasert og «völkisch» samfunn basert på konservative verdier, skriver Salheiser, som mener partiet «både utnytter og forsterker» fremmedfrykt, konspirasjonsteorier og historisk revisjonisme i det tyske samfunnet.
At partiet kan karakteriseres som anti-liberalt, gjør likevel ikke at en potensielt omfattende overvåkning er uproblematisk. For det første passer det som hånd i hanske med et allerede etablert offer-narrativ som vil gå hjem hos velgerne, tror forskeren.
Forsterker veletablert offer-narrativ
– Det er usikkert om overvåkning vil frembringe noen ny informasjon om partiet. Sannsynligvis vil det styrke fortellingen om at AfD er et offer for undertrykking fra staten og politiske meningsmotstandere som ønsker å kriminalisere det de står for. Det er også åpenbart at AfD-velgerne vil kjøpe den versjonen, skriver Salheiser.
Selv om overvåkning kan fungere avskrekkende på noen områder – forskeren trekker spesielt frem at offentlige tjenestemenn og ansatte i politiet eller militæret nå har fått et tydelig signal om at medlemskap i AfD bør unngås – er det ikke sikkert at det «virker» etter hensikten.
– Tysk historie har lært oss at hemmelig overvåkning ikke er et effektiv verktøy for å få bukt med høyreekstremisme eller høyrepopulisme. Det er politisk handling og konfrontasjon fra det sivile samfunnet som må til for å unngå at anti-demokratiske tendenser slår rot, mener forskeren,
I Tyskland blir det nå spekulert i om AfD i siste instans kan bli forbudt ved lov. Det vil definitivt ikke skje over natta, men forutsetter en komplisert og langvarig rettsprosess. Utfallet vil være usikkert: Tilsvarende forsøk på å forby det nynazistiske Nationaldemokratische Partei Deutschland (NPD), har strandet flere ganger.
– Og selv om NPD skulle blitt forbudt, ville et tilsvarende parti helt sikkert ha dukket opp i fotsporene, bemerker Axel Salheiser.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
