Avsløringen av at den tyske innenlandsetterretningen Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) har åpnet for overvåkning av hele det høyreradikale opposisjonspartiet Alternative für Deutschland (AfD), har skapt sterke reaksjoner:
Flere AfD-politikere mener det er demokratisk uholdbart at partiet på denne måten kan bli satt under overvåkning bare måneder før flere delstatsvalg og det svært viktige valget til Forbundsdagen i september.
Før helga besluttet forfatningsdomstolen i Köln at overvåkning av partiet er forbudt inntil videre. Fra før hadde domstolen lagt flere begrensninger på etterretningstjenestens handlingsrom: BfV hadde for eksempel forpliktet seg til ikke å overvåke AfD-politikere som stiller til valg i år, samt partimedlemmer som allerede sitter i nasjonalforsamlingen, delstatsforsamlinger eller EU-parlamentet.
Men etterretningstjenesten vurderer altså at det ledende opposisjonspartiet hører hjemme på en liste over «mistenkte høyreekstremister» som potensielt kan utgjøre en trussel mot den tyske grunnloven og dermed demokratiet.
Hva ligger bak vurderingen?
Den ytterliggående «Fløyen»
Alternative für Deutschland kan best beskrives som et nasjonalkonservativt eller høyreradikalt parti. Det ble etablert så sent som i 2013, men har på få år sanket et økende antall stemmer på innbitt EU- og innvandringsmotstand. Ved valget i 2017 fikk AfD en nasjonal oppslutning på 12,6 prosent av stemmene, mens ferske målinger viser at det ligger noe lavere i dag.
Partiet har hele veien vært preget av sterk intern splittelse mellom en moderat og mer radikal del. Den radikale delen er blitt anført av delstatspolitikeren Björn Höcke (48) i Thuringen. Allerede i 2015 sto Höcke bak etableringen av en egen, intern organisasjon på innsiden av AfD. «Der Flügel» – «fløyen» – har siden blitt en politisk kraft med nær 7000 medlemmer som vil dra moderpartiet i retning høyre.
Allerede for ett år siden ble «Fløyen» definert som en gruppe med «høyreekstreme mål» og satt under overvåkning av tysk etterretningstjeneste. Årsaken er at flere av medlemmene har tydelige bånd til nynazistiske miljøer eller andre ytterliggående grupperinger, noe som gjentatte ganger er blitt dokumentert i tysk presse de siste årene.
Da «Fløyen» ble vurdert som grunnlovsstridig og høyreekstrem i fjor, svarte AfD-ledelsen sentralt med å oppløse den interne fraksjonen. Flere har imidlertid betvilt at dette får konsekvenser for partiets politikk: Lederskikkelsen Björn Höcke representerer nær 20 prosent av alle AfD-medlemmer, anslår partiet selv.
«Afrikanske reproduksjonsvaner»
For fire år siden reagerte jødiske organisasjoner og flere andre kraftig etter uttalelser fra Höcke om at Tyskland burde slutte å minnes Holocaust – den aktuelle talen for en av AfDs ungdomsgrupper i Dresden resulterte i stående ovasjoner og taktfaste rop om at «wir sind das Volk» («vi er folket»), et slagord som ble brukt under den tyske gjenforeningen på slutten av 80-tallet.
Höcke har også kommet med eksplisitt rasistiske uttalelser om «afrikanske reproduksjonsvaner» og fremholdt at AfD er «den siste evolusjonære sjansen» for det tyske folket. Ingen av uttalelsene – heller ikke da han sa at Holocaust-minnesmerket i Berlin var et «skammens monument» – har kostet ham medlemskapet i partiet, der han fortsatt er toneangivende figur.
Tidligere gruppeleder for AfD i delstatsparlamentet i Brandenburg og sentral i den ytterliggående «Fløyen», Andreas Kalbitz (48), ble på sin side ekskludert fra partiet i fjor vår etter avsløringer om at han tidligere var medlem av den høyreekstreme ungdomsorganisasjonen Heimattreue Deutsche Jugend (HDJ).
Inntil den ble tvangsoppløst av tyske myndigheter i 2009, hadde HDJ rundt 400 medlemmer som forfektet nazi-inspirert raseideologi og fulgte skikker og sedvaner fra beryktede Hitlerjugend. Flere av medlemmene kom fra Wiking-Jugend, grupperingen som uoffisielt tok opp arven fra Hitlerjugend etter krigen.
Samtidig handler ikke dette bare om retorikk eller tidligere synder, ifølge tysk etterretningstjeneste, som mener nynazistiske eller andre ekstreme aktører har fått stadig mer innflytelse over partiet de siste to årene.
Ansatte kjent nynazist i staben
Lokalt og regionalt i Tyskland, der partiene ikke gjør like grundige undersøkelser av medlemmer og kandidater, er det blitt avslørt at flere AfD-representanter har vært tydelig knyttet til mer ekstreme miljøer.
I januar ble nynazisten Christian Wenzel ekskludert fra AfD i den tyske byen Kassel, der lokallaget hadde bygd ham opp som kandidat til byrådet. På 90-tallet var Wenzel medlem av nynazistgruppa Blood & Honor, men nylig hadde han også hatt kontakt med Stephan Ernst, nynazisten som ble dømt for drapet på politikeren Walter Lübcke i juni 2019.
Tilsvarende skandaler har også rammet den mer moderate fraksjonen i partiet: Tidligere i år ble det kjent at AfDs listetopp i delstaten Rheinland-Pfalz, Michael Frisch, hadde ansatt et tidligere medlem av Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) i sin egen stab.
Partiet er siden etableringen på midten av 60-tallet blitt vurdert som det viktigste nynazistpartiet i Tyskland etter krigen. Mannen som ble ansatt – av tyske medier bare omtalt som «Benjamin S» – var registrert hos det lokale politiet som en potensielt voldelig ekstremist.
I Thuringen, Brandenburg og Sachsen-Anhalt har AfDs delstatspartier allerede vært på etterretningstjenesten liste over «mulige høyreekstremister» i en periode. Nå er det altså partiet som helhet som er «mistenkt», ifølge den lekkede informasjonen – og dersom mistanken bekreftes, havner partiet under observasjon og det som sannsynligvis er ytterligere overvåkning.
«De største farene for demokratiet»
Helt konkret kan overvåkningen medføre avlytting av telefoner og andre kommunikasjonsmidler, i tillegg til registrering av enkeltpersoners bevegelser.
De politiske strukturene i etterkrigs-Tyskland er designet for å hindre at historien gjentar seg og ikke-demokratiske krefter får fotfeste. Den føderale etterretningstjenesten BfV skal beskytte grunnloven mot potensielle trusler – også fra innsiden.
«Tysk historie har lært oss at høyreekstremismen ikke bare ødela mennesker liv, men også demokratiet. Høyreekstremisme og ytre høyre-terrorisme utgjør i dag de største farene for demokratiet i Tyskland», uttalte BfV-sjef Thomas Haldenwang i fjor.
Sosiologen Matthias Quent forsker på høyreekstremisme og leder Institutt for demokrati og sivilsamfunn i Jena. Basert på dokumentasjon fra journalister og forskere over mange år, mener han det er «logisk» av etterretningstjenesten å klassifisere AfD som mulige høyreekstremister.
Men i et demokratisk perspektiv er klassifiseringen likevel problematisk, påpeker han: Etterretningstjenestens eget beslutningsgrunnlag er ikke i sin helhet gjort kjent for offentligheten – og det viktige valget til Forbundsdagen er nært forestående.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
