Fra leiren Kara Tepe på Lesvos. Foto: Dråpen i Havet

På den greske øya Lesvos er beboere i leiren Kara Tepe aktivt med i Dråpen i Havet sitt arbeid i felt.

Den midlertidige leiren ble satt opp etter brannen i Moria leir i september 2020. Beboerne i leiren bor i telt og det bryter kontinuerlig ut sykdommer som skabb og lus. Den geografiske plasseringen gjør leiren utsatt for storm og kraftig regn.

Av rundt 7.000 beboerne kommer 70 prosent fra Afghanistan, mens andre kommer fra land som Syria, den demokratiske republikken (DR) Kongo, Somalia, Irak og andre land, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR).

Dråpen i Havet har begrenset tilgang til Kara Tepe, men driver vaskeritjenester for rundt 6.000 av beboerne. Vårt team vasker over 1.000 kg klær hver dag i samarbeid med organisasjonen The Dirty Girls of Lesvos.

Prosjekt- og frivillighetskoordinator fra Dråpen i Havet, Kirstine, forteller i en pressemelding at leirbeboere som jobber som frivillige er svært viktige for gjennomførelsen av vaskeritjenesten, både med språkkunnskaper og til arbeidet generelt.

Samarbeid

En av de frivillige som bor i leiren er 35 år gamle Hanan fra Syria. Hun bor i et telt sammen med sin mann og fire små barn.

– Jeg var i teltet mitt da de [Dråpen i Havet] kom for å hente skittentøyet mitt. De spurte om jeg snakker både engelsk og arabisk, noe jeg gjør, og så ble jeg med på laget. Jeg elsker å hjelpe til med å oversette og å lære engelsk. I Syria var jeg sykepleier, og jeg snakket litt engelsk. Nå har jeg lært mye, forteller hun.

– Barna mine er stolte av meg. Hver gang de ser noen fra Dråpen i Havet sier de ‘mamma, mamma, nå må du gå på jobb’.

- Annonse -Støtt Transit magasin med et abonnement

For Hanan har det å jobbe frivillig gjort det mulig å stifte bekjentskap med andre leirbeboere. Hun forteller at det å jobbe frivillig er en fantastisk følelse.

– Leiren er veldig stor, men etter at jeg ble med som frivillig har jeg møtt og blitt kjent med mange mennesker. Jeg er veldig glad for å jobbe frivillig og for de nye bekjentskapene, sier Hanan.

Noen av beboerne i leiren bor sammen med familiene sine, og andre er i leiren alene. Frivillig og leirbeboer Ali fra Somalia er 20 år gammel og kom til Hellas alene. Han bor sammen med andre enslige menn i leiren.

– Det beste med å jobbe frivillig med Dråpen i Havet er at jeg møter forskjellige mennesker. Vi jobber alle for å hjelpe hverandre. Her er alle like. Hele familien min er i Somalia, så dette er som min andre familie. Hver dag jobber vi sammen som et team, sier han.

18 år gamle Yoones fra Afghanistan er enig i det Ali sier.

– Jeg liker denne gruppen så godt. Her, i leiren, er alt så ille. Men jeg har venner fra hele verden nå. Jeg er så glad for å være en del av laget, sier han.

Økt forståelse

Koordinator Kirstine forklarer at de internasjonale frivillige feltarbeiderne får et nytt perspektiv ved å jobbe sammen med beboere i leiren.

– Det er så mange fordeler ved å ha frivillige som også bor i leiren, både fra deres side, men også for de internasjonale frivillige. De internasjonale frivillige får en dypere forståelse for situasjonen for menneskene som bor i leiren og deres liv, sier hun.

– Det er på en måte som en kulturell utveksling. De internasjonale frivillige kommer ikke hit for å redde beboerne i leiren, men for å jobbe sammen med de for å finne løsninger.

Videre tar de internasjonale frivillige med seg den økte forståelsen for situasjonen for mennesker på flukt med seg tilbake til hjemlandene sine, der de kan bruke sine erfaringer til å påvirke for endring.

Denne teksten er i nær identisk med en pressemelding som Dråpen i Havet sendte ut den 26. mars.

Annonse
Den eneste publikasjonen som leverer global journalistikk på norsk. Støtt Transit magasin med et abonnement og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.