På tide med egen dag for våre veteraner i FN-tjeneste, skriver Erik Martiniussen. Bakgrunnsfoto: Onar Digernes Aase / Forsvaret
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

8. mai markerer vi frigjøringsdagen. I dag hedrer vi våre krigsveteraner. Men det er feil å blande sammen veterandagen og frigjøringsdagen.

Tusenvis av nordmenn har tjenestegjort for Forente Nasjoner (FN) i Gaza, Kongo, Libanon, på Kypros og i Sudan, for å nevne noe. Mange av dem utsatte seg for stor fare for å redde mennesker, sikre mat og forsyninger til sultende mennesker, og for å slutte opp om FN.

Selv har jeg en onkel som tjenestegjorde 6 måneder i Kongo på 1960-tallet. Med livet som innsats hjalp han til med å distribuere mat og forsyninger til den sultrammede befolkningen. Han ble merket for livet av det han fikk oppleve. FN-veteranenes innsats er alt for viktig til at den fortjener å komme i skyggen av frigjøringsdagen.

Jeg syns det er merkelig at disse to viktige dagene er blandet sammen her til lands. Jeg mener det er feil, og det bidrar ikke til å løfte fram dem som har vært i internasjonal tjeneste. Det er en underlig sammenblanding.

FN-veteranene fortjener sin egen markeringsdag, uavhengig av frigjøringsdagen. De var ikke med på å frigjøre Norge, langt ifra. Men de har i etterkrigstiden spilt en annen og viktig rolle for å bygge opp om en organisert verdensorden etter krigen.

Så når jeg i dag flagger for Norge og frigjøringsdagen, håper jeg vi snart får en egen dag der vi uavhengig av 8. mai kan gi andre veteraner, som tjenestegjorde etter krigen, den hederen de fortjener.

Annonse
Den eneste publikasjonen som leverer global journalistikk på norsk. Støtt Transit magasin med et abonnement og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.

1 kommentar