Illustrasjonsfoto: Canva Pro
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Takket være omfattende forskning og utvikling av korona-vaksiner, har ny vaksineteknologi kommet på banen og fått mer aksept.

Det åpner nye dører for utvikling av vaksiner for effektiv beskyttelse mot malaria, HIV og andre utfordrende infeksjonssykdommer.

– Den nye vaksineteknologien er veldig oppmuntrende, og kan hjelpe i utvikling av andre vaksiner mot sykdommer som malaria, sier Anne Spurkland, immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, til Verdens Beste Nyheter. 

Vanskelige sykdommer

Malaria er blant de dødeligste infeksjonssykdommene i verden, og forårsaker mer enn 400 000 dødsfall hvert år. Legemiddelindustrien har i mange tiår forsøkt å utvikle en effektiv vaksine, men har inntil nylig ikke klart å komme opp med en vaksine med mer enn 30 prosent effektivitet.

I april ble det kjent at en ny malariavaksine viste 77 prosent effektivitet etter å ha blitt testet på barn i Burkina Faso, men denne må fortsatt gjennom flere stadier med testing.

Forskere har også i en årrekke jaktet en pålitelig HIV-vaksine. Selv om man har funnet effektive prevensjons- og behandlingsmetoder, fortsetter sykdommen å være et globalt folkehelseproblem. Ifølge Verdens Helseorganisasjon var det 38 millioner mennesker på verdensbasis som levde med HIV i slutten av 2019.

- Annonse -Frontrunner.site

– HIV og malaria er spesielle mikrober. Det har blitt brukt mye krefter på å prøve å utvikle effektive vaksiner, men man har ikke kommet så langt, forteller Spurkland.

– Mikrobene som gir malaria og HIV er uvanlige. Det har derfor vært vanskelig å lage vaksine. HIV er et eksempel på virus som muterer veldig mye. Dermed er det også utfordrende å lage en vaksine som beskytter mot alle versjonene av HIV. Men vi vet nå at det vil være mulig å finne en del av viruset som det ikke kan endre på og dermed utvikle vaksiner som treffer godt, forklarer hun.

Ny teknologi, nye muligheter

Ny kunnskap og vaksineteknologi utviklet det siste året kan imidlertid gi fortgang i prosessen med å utvikle nye og mer effektive vaksiner mot denne typen infeksjonssykdommer.

Under koronapandemien har såkalte RNA-vaksiner, som har blitt forsket på i flere tiår, for første gang blitt satt på mennesker.

– Det som er nytt med de nyutviklede teknologiene, altså RNA-vaksinene, er at man får den vaksinerte personen til å selv lage vaksineproteinet som skal få immunforsvaret til å beskytte mot viruset, forklarer Spurkland. 

- Annonse -

Håp for fremtiden

Det gjenstår fremdeles mye forskning før denne typen vaksiner mot andre infeksjonssykdommer kan settes på mennesker. Utvikling av en RNA-vaksine mot malaria er allerede i gang, men testing på mennesker er fremdeles et stykke unna, skriver NRK.

Det siste årets fokus og press på vaksineutvikling gir imidlertid grunn til optimisme.

– Under denne pandemien har man klart å utvikle vaksiner veldig fort. Dette er svært lovende med tanke på utvikling av vaksiner i fremtiden. Man kan håpe på at i kjølvannet av korona vil man investere flere ressurser på andre vaksiner mot eksempelvis malaria og HIV, og at disse vaksinene kan komme raskere, sier Spurkland.

Denne artikkelen ble først publisert hos Verdens Beste Nyheter.

- Annonse -
- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin