Det er Natur og Ungdom, Greenpeace og seks unge klimaaktivister som står bak klagen som nå sendes til Strasbourg.
Miljøvernerne mener det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise.
Høyesterett avsa i 2020 dom i det såkalte klimasøksmålet: Den norske stat brøt ikke Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring i nord, i 23. konsesjonsrunde, var rettens konklusjon.
De som nå klager norsk oljeboring inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mener at dommen var feil og at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge. Nå håper de på at en ny rettslig gjennomgang, denne gang i Strasbourg, vil konkludere med at ny, norsk olje bryter med menneskerettighetene.
– Den norske staten gambler med framtiden min når de åpner nye områder for klimaskadelig oljeboring stadig lenger nord. Dette er nok et tilfelle av en oljetørst stat som overlater konsekvensene av global oppvarming til dagens unge og framtidige generasjoner. Jeg kan ikke sitte stille og se på at framtiden min blir ødelagt. Vi har ikke et sekund å miste, og må kutte utslippene i dag, sier Gina Gylver, en av de unge klimaaktivistene, i en pressemelding som er sendt ut.
Mener retten til liv og privatliv brytes
Miljøvernerne mener at ny oljeboring i sårbare områder i Barentshavet bryter med artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som omhandler retten til liv og privatliv. Det vises til at menneskerettighetsdomstolen tidligere har ment at retten til liv også innbefatter retten til å ikke bli utsatt for miljøskade.
– Jeg frykter konsekvensene som klimaendringene vil ha på livene våre og framtiden vår. Min samiske kultur er nært knyttet til bruken av naturen, og fiske er helt avgjørende. For at vi skal kunne fortsette tradisjonell høsting av havene, må havene være sunne. En trussel mot havene våre er en trussel mot folket vårt, sier Lasse Eriksen Bjørn, en av aktivistene.
En rykende fersk faktor i bildet er rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som slår fast at det ikke er rom for nye olje- og gassprosjekter hvis vi skal begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen.
– Effekten av klimaendringene er allerede dramatisk. Skogen rundt barndomshjemmet mitt i Tana er et av mange økosystemer som vi mennesker er avhengige av, men som trues. Skogen er i ferd med å dø, i takt med at vintrene blir mildere og kortere. Vi må handle nå for å begrense uopprettelige klimaendringer, sier Ella Marie Hætta Isaksen, en av aktivistene.
– Absurd
En politiker, energi- og miljøpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Terje Halleland, har uttalt seg til Adressa i anledning av at miljøvernerne klager Norge inn for domstolen i Strasbourg.
– Det er absurd at disse organisasjonene mener det er god klimapolitikk å flytte Norges olje- og gassproduksjon til land som verken bryr seg om utslipp eller menneskerettigheter. Høyesterett har dessuten slått fast at staten ikke har brutt miljøparagrafen ved oljevirksomheten i Barentshavet sørøst, etter at disse klimaaktivistene i flere år har påstått det motsatte, sier Halleland til avisen.
– Norge undergraver sin egen lederolle
Den norske regjeringen har etter at IEA-rapporten kom ut delt ut 84 nye oljelisenser, og den har lagt fram en energimelding som legger til grunn fortsatt vekst i norsk fossilindustri. Det har ført til hard kritikk fra internasjonalt hold, blant annet fra sjefen for FNs internasjonale ressurspanel, Janez Potocnik, bemerker miljøvernerne.
– Norge er best i stand til å iverksette en rettferdig overgang vekk fra det fossile. Norge har en velutdannet arbeidsstyrke, et stort pensjonsfond og demokratiske institusjoner som kan lede an i verdens kamp mot klimaendringene. Med de siste beslutningene undergraver Norge i alvorlig grad den lederrollen som de kan og bør ta, uttalte Potocnik til Climate Change News.
– Fratar meg troen på framtiden
– Den norske stats passive holdning til klimaendringene fratar meg troen på framtiden. Jeg har kjempet mot klimaendringene lenge, men handlingslammelsen man møter blant de som styrer tapper meg for håp. Det samme gjelder skoletimer der man lærer om viktigheten av å slukke lyset for å spare strøm, heller enn omstille samfunnet bort fra oljen. Jeg har ofte forlatt klasserommet fordi jeg ikke orket mer. Klagen vår til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir meg håp og viser nødvendig handling i møte med klimakrisen, sier Mia Chamberlain, en av aktivistene.
Ifølge pressemeldingen er to andre klimasaker, fra miljøvernere i Portugal og Sveits, allerede blitt sendt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men den norske skal være den første som hovedsakelig tar for seg oljeboring i lys av klimakrisen.
Disse står bak klagen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen: Ingrid Skjoldvær (27), Gaute Eiterjord (25), Ella Marie Hætta Isaksen (23), Mia Chamberlain (22), Lasse Eriksen Bjørn (24), Gina Gylver (20), Natur og Ungdom og Greenpeace Norden.
