Deltakere i marsjen for fred og uavhengighet, i Minsk. Foto: Unsplash / Andrew Keymaster

I sin årlige rapport til FNs menneskerettighetsråd fortalte Anaïs Marin mandag 5. juli at hun hadde blitt informert om massiv politivold mot demonstranter, tilfeller av ulovlige forsvinninger, anklager om tortur og mishandling og en kontinuerlig bruk av trusler og trakassering mot sivilsamfunnet.

— De hviterussiske myndighetene har satt i gang et fullskala-angrep mot sivilsamfunnet, og har begrenset et vidt spekter av rettigheter og friheter. Det er rettet mot mennesker i alle samfunnslag, samtidig som de systematisk forfølger menneskerettighetsforkjempere, journalister og andre representanter for media og advokater, sa Marin til rådet.

— Angrepet er så massivt at tusenvis av hviterussere har blitt tvunget eller på andre måter blitt nødt til å forlate hjemlandet sitt og søke trygghet i utlandet. Samtidig signaliserer det at et sivilt fly ble tvunget til å lande i Minsk den 23. mai, tilsynelatende bare for å arrestere en dissident som var ombord, at ingen motstandere av de nåværende myndighetene er trygge noe sted, la eksperten til.

Anais Marin, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland. Foto: UN News / Nargiz Shekinskaya

Situasjonen forverret fra valgkampen 2020

Forverringen i menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland begynte sent våren 2020, og nådde sitt klimaks etter presidentvalget 9. august, der resultatene var svært omstridte. Det ble rapportert om juks under valgkampen, der de fleste opposisjonskandidatene ble tvunget ut av kampen om presidentembetet, mens stemmeopptellingen ble skjemt av anklager om valgfusk.

— Mangel på tillit til legitimiteten til valgresultatet, utløste spontane og stort sett fredelige folkelige demonstrasjoner, som myndighetene svarte på med grunnløse, uproporsjonal og ofte vilkårlig makt, sa Marin, som minnet om at over 35.000 mennesker har blitt arrestert siden august for å ha forsøkt å bruke friheten sin til fredelig forsamling, inkludert kvinner og barn som har blitt arrestert for å uttrykke solidaritet med ofrene for politivold på en fredelig måte. 

— Siden august 2020 har jeg mottatt utallige anklager om juling og mishandling, inkludert tortur i varetektsfengslene, men også om voldtekter, ulovlige forsvinninger og til og med drap. Alt dette gjenstår å bli etterforsket.

Mens det ifølge tilgjengelig informasjon ser ut til å herske full straffefrihet for de massive menneskerettighetsbruddene som har funnet sted i den rapporterte perioden, sa eksperten at hun var like rystet av de mange hundre tilfellene der menneskerettighetsforkjempere, advokater, journalister og medisinsk personell har blitt straffeforfulgt bare for å gjøre jobben sin.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Diskriminering av funksjonshemmede, etniske og språklige minoriteter

— Siden lovverket og rettssystemet i Hviterussland beskytter dem som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene, betyr fortsatt straffefrihet at det ikke er noen garanti for at det ikke vil skje igjen, sa Marin.

— Derfor bør det internasjonale samfunnet fortsette å kreve at alle dem som fortsatt er fengslet på politisk grunnlag, blir satt fri og rehabilitert, og støtte initiativer som har som mål å få stilt dem som har begått de mest alvorlige forbrytelsene for retten.

FN-eksperten uttrykte også bekymring over den effekten dette har hatt på retten til utdanning, og pekte på de diskriminerende tiltakene som fortsatt står ved lag i Hviterussland mot funksjonshemmede, etniske og språklige minoriteter, folk på landsbygda og dem som har blitt fratatt friheten.

Hun la til at studenter og lærere har blitt utsatt for betydelig press og trusler for sosial aktivisme, og at flere titalls av dem har blitt tiltalt, og at dette har begrenset retten til meningsfrihet og ytringsfrihet, inkludert akademisk frihet.

— Jeg oppfordrer de hviterussiske myndighetene til å avslutte undertrykkingspolitikken, til å øyeblikkelig og uten forbehold løslate alle dem som er fengslet på vilkårlig grunnlag, og sørge for at menneskerettighetene og de legitime demokratiske ønskene til folk i Hviterussland blir fullstendig respektert, sa FN-eksperten.

Hun advarte mot at en fortsatt forverring av menneskerettighetskrisen og den internasjonale selvisolasjonen kan få katastrofale konsekvenser for hele landet.

Anaïs Marin ble utnevnt til spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland av FNs menneskerettighetsråd i 2018. Hun er forsker ved universitetet i Warszawa. Marin er utdannet statsviter med internasjonale relasjoner og russlandsstudier som spesialfelt, og har en PhD fra Sciences Po i Frankrike der hun studerte internasjonal lov og sammenlignende politikk med fokus på postkommunistiske endringer i Sentral- og Øst-Europa. Hun har også deltatt i valgobservasjoner for OSSE/ODIHR, inkludert i Hviterussland. Hun har publisert mye om hviterussisk innenriks-og utenrikspolitikk.


Merknad: Denne artikkelen er i stor grad basert på en pressemelding fra FNs menneskerettighetsråd og er oversatt fra engelsk til norsk av John Færseth.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)