– Vi kan ikke be folk demonstrere, fordi prisen er for høy. Det kan bety flere år i fengsel.

Det sier Svetlana Tikhanovskaja (38) på et møte med sivilsamfunn hos Den norske Helsingforskomité i Oslo.

– Akkurat nå er det veldig tøft. Men når regimet faller, så har vi hundrevis av ulike initiativ som hjelper folk i Hviterussland og dem som er i eksil.

Under sitt norgesbesøk har Tikhanovskaja blitt fotfulgt av sikkerhetsvakter. Det er bare en drøy uke siden en hviterussisk aktivist, som hjalp hviterussere i eksil i nabolandet Ukraina, ble funnet forslått og hengt i en park etter at han skulle jogge en tur.

Nominert til fredspris

«En nasjonalhelt» – «modig» – «en lærer som ikke engang ville bli politiker». 

Den hviterussiske opposisjonslederen har fått skryt fra flere hold mens hun har vært i Norge etter en invitasjon fra Utenriksdepartementet. Jette Christensen (Ap) har nylig nominert henne til Nobels fredspris. 

Torsdag ettermiddag deltok Tikhanovskaja på en markering foran Stortinget – et arrangement stelt i stand av organisasjonen Razam for hviterussere i Norge. 

– For første gang har vi klart å bevise valgfusk, og vi har oppnådd avlegitimisering av regimet. 41 land har innført ulike tiltak mot regimet. Titalls land har begynt å hjelpe regimets ofre, helsepersonell, journalister og arbeidere, sa Tikhanovskaja i talen på Eidsvolds plass.

Lever i eksil

«Europas Nord-Korea» er Hviterussland blitt kalt.

Tikhanovskaja lever i eksil i Litauen sammen med sine to barn. Hun tok over som leder av opposisjonspartiet da mannen hennes ble fengslet for litt over et år siden, rett før valget.

Da valgresultatet falt 9. august i fjor hevdet sittende president Aleksandr Lukasjenko at han hadde vunnet valget med 80,1 prosent av stemmene. Kort tid etter brøt demonstrasjonene løs i Hviterusslands gater.

Svetlana Tikhanovskaja gikk åpent gikk ut og sa hun er sikker på at valget var stjålet. Etterpå måtte hun ut av landet. 

På en pressekonferanse med utenriksminister Ine Eriksen Søreide manglet det ikke på dystre tall fra landet der Tikhanovskaja kjemper for frihet: 

Siden august i fjor er mer enn 35.000 mennesker fengslet. Hundrevis av dem torturert, og tusenvis tiltalt. 626 personer sitter innesperret som politiske fanger – et tall som øker dag for dag.

Etter at protestene brøt løs i august i fjor, har det rent inn med dårlige nyheter fra diktaturet i øst. 

I mai ble et fly med den regimekritiske aktivisten og journalisten Raman Pratasevitsj (26) og hans kjæreste omdirigert over Hviterussisk jord. Begge ble satt i fengsel, og kort tid etter publiserte hviterussiske myndigheter en video der de begge «tilstår». Pratasevitsj sier i videoen at han var med på å «organisere masseopptøyer» i Minsk i fjor, og at han nå samarbeidet med etterforskerne og har det bra.

Opposisjonen i Hviterussland og Pratasevitsjs foreldre var raskt ute med å si at han må ha vært presset til å tilstå. 

LES OGSÅ:

I juni skrev flere internasjonale medier om at den regimekritiske aktivisten Stepan Latypov stakk seg selv i halsen med det som så ut til å være en penn – mens han satt i retten. 

Under OL i Tokyo skrev løperen Krystsina Tsimanouskaja (24) et kritisk innlegg om landslagsledelsen på Instagram da hun ble satt til å løpe 400 meter stafett – en distanse hun aldri hadde løpt tidligere. Nå er OL-utøveren politisk flyktning og har fått opphold i Polen.

I sommer ble Norge med på EUs såkalte «sektorsanksjoner» mot Hviterussland. Dette er sanksjoner på handel med utstyr knyttet til intern undertrykkelse, flerbruksvarer, tobakksvarer og petroleumsprodukter – sektorer som står for en betydelig inntekt i Hviterussland. USA, Canada og Storbritannia har fulgt etter.

Hviterussland straffet EU for sanksjonene ved å sende flyktninger fra Asia og Afrika over til Litauen. Til gjengjeld satte EU opp et piggtrådgjerde fra den 500 kilometer lange grensen mellom Hviterussland og Litauen. 

– Flere påfallende selvmord

Forrige uke ble en hviterussisk aktivist funnet hengt i en park i Kiev i nabolandet Ukraina, med en forslått kropp. Vitalij Sjisjov hjalp mange hviterussere som var i eksil. I etterkant har det ukrainske politiet etterforsket dødsfallet som drap. Opprinnelig var Sjisjov ute på en joggetur før han forsvant. 

Berit Lindeman, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, forteller at det ikke er første gang en hviterussisk regimekritiker er funnet død på akkurat denne måten. Tilsvarende skjedde med hennes venn Oleg Bebenin i 2010. Bebenin jobbet for den opposisjonelle nyhetssiden Charter 97, og i forbindelse med valgkampen ble han funnet forslått og hengt utenfor sitt landsted i Minsk. Det ble aldri etterforsket som et drap. 

– Han dro på hytta si, skulle på kino. Midt oppe i valgkampen forsvant han og ble funnet hengende i et tre med skader på kroppen. Vi er helt sikre på at det var et drap, og det var veldig likt det forrige uke i Kiev, sier Lindeman. 

En annen venn av Lindeman døde også brått, i 2016. Pavel Sjeremet var en profilert journalist som var i eksil i Kiev, og han ble drept i en bilbombe plassert i hans egen bil. 

– Han hadde nok gjort seg upopulær blant mange. Det er publisert et opptak fra det hviterussiske sikkerhetspolitiet «KGB», der de diskuterte hvordan de skulle ta Pavel av dage. Etterforskningen pågår fremdeles. Flere kan knyttes til drapet. Det er ingen nye domfellelser, men nye spor har kommet frem så sent som i år, forteller Lindeman.

Lindeman er svært kritisk til mye av det som fant sted de første ukene etter Lukasjenko tok på seg valgseieren, og protestene brøt løs i gatene. Den norske Helsingforskomité har informasjon om at minst syv personer er blitt drept av regimet det siste året, men Lindeman tror mørketallene er store. 

– Mange ble arrestert de første to ukene. Det var helt kaotisk. Ekstremt mange ble anholdt. Mange ble kjørt langt vekk, og måtte gå tilbake. Noen ble ført ut i skogen. Der skjedde det også en del påfallende selvmord. 

Lindeman har vært i Hviterussland flere ganger. Sist gang da hun ønsket å reise inn som observatør i rettssaken til Ales Bialiatski som vant Helsingforskomitéens menneskerettspris for året 2008. Da ble Lindeman erklært «persona non-grata» – en uønsket person – av de hviterussiske myndighetene. 

«Et ubeskrevet blad»

Svetlana Tikhanovskaja har det siste året samlet opposisjonen på en måte ingen andre politikere har klart før henne. Lindeman tror nøkkelen ligger i at den tidligere engelsklæreren ikke er en person som i utgangspunktet har ønsket politisk makt for sin egen del, men at hun hele tiden har kjempet for akkurat denne saken. 

– Hun var et helt ubeskrevet blad, sier Lindeman. 

Lindeman mener Tikhanovskaja har vært helt avgjørende for at engasjementet i Hviterussland har holdt seg i live hele året. Opp gjennom årene har det vært mange ulike forsøk på å forene opposisjonen. 

– Til en viss grad har det vært en samling, men det har alltid vært en maktkamp, og aldri noen som har klart å samle folk bak seg. Tikhanovskajas store fordel er at hun stiller tilfeldig, uten egne politiske mål. Hun er selv klar på at hun er en overgangsfigur, og hun er dermed ikke en trussel. Hun fremmer aldri seg selv, hun fremmer saken. Det tror jeg hun har vunnet mye på. Selv om ikke alle er like imponert over henne, så har hun ikke bygget opp store splittelser, sier Lindeman. 

Tikhanovskaja har selv uttrykt at når «Hviterussland en gang blir et fritt land», så ønsker hun å jobbe i en menneskerettsorganisasjon. Flere steder har hun uttalt at den viktigste motivasjonen hennes for å drive denne kampen videre på de tyngste dagene, er å kunne se ektemannen sin igjen og gjenforene familien. 

President Lukasjenko har sittet som leder av landet i 27 år – siden 1994.

Oppfordrer Yara til å gi seg 

Under Svetlana Tikhanovskajas besøk i Norge takket hun regjeringen og norske hjelpeorganisasjoner for støtten de har gitt Hviterussland. Samtidig oppfordret hun, igjen, til at norske bedrifter må innføre enda sterkere økonomiske sanksjoner mot det hviterussiske regimet. 

Under besøket i Norge har konsernsjef Svein Tore Holsether i kunstgjødselprodusenten Yara møtt Tikhanovskaja. Norskeide Yara er den viktigste enkeltkunden til den hviterussiske gruvebedriften Belaruskali, som er et av de største statseide selskapene i Hviterussland, og en kilde til utenlandsk valuta for Lukasjenko-regimet.

I et lengre intervju med NRK gir ikke konsernsjefen noen lovnader om at de vil trekke seg ut. 

Lindeman i Helsingforskomitéen mener Yara bør bli i Hviterussland, men dette er en løpende vurdering. Dersom Yara trekker seg ut, så vil det etterlate et tomrom land som Kina, India eller Russland kan ta over. 

– Tikhanovskaja har «vaklet litt» i spørsmålet. Først og fremst vil hun at Yara skal ut for å markere nå, for så å komme tilbake siden. Så sier vi at det ikke er sånn det fungerer hvis kontrakten først er brutt, sier hun. 

Russland har allerede en stor grad av kontroll over hviterussisk handel. Blir det regimeskifte der Tikhanovskaja overtar som leder, frykter Lindeman hun vil være overlatt til en østlig kontrollert industri. For eksempel spekuleres det i om Russland skal kjøpe opp statseide Belaruskali. 

– Vi er redde for at hviterusserne mister sin uavhengighet, sier Lindeman.

Men avveiningene er vanskelige:

– Hvis Yara går ut, så vil det være en politisk seier for opposisjonen. Tikhanovskaja reiser rundt og sier at kalium og Belaruskali skal under sanksjoner, og det ville vært en moralsk «boost» for alle som jobber for å få demokrati i Hviterussland. 

Lindeman skryter av at Yara har sagt fra om rettighetene til de streikende arbeiderne, men oppfordrer dem samtidig til å være enda tydeligere i sin kritikk mot regimet. 

– Yara bør kunne si at alle politiske fanger må løslates og at det må være demokratiske valg. Samtidig er det mulig at Yara kan bli tvunget ut. Sanksjoner fra EU og USA utvides stadig, der de forbyr handel med stadig flere bedrifter. Kalium er underlagt sanksjoner, men Yara er ikke rammet ennå, sier hun. 

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!