– Disse organisasjonene er svært tålmodige. De vet hvordan de skal posisjonere seg i perioder med relativ nedgang og gjøre seg klare til gjenoppblomstring. Det er det vi ser nå, sier Andrew Mines til Filter Nyheter.
Mines er ekspert på Den islamske staten (IS) i Afghanistan og forsker ved George Washington University.
To uker er gått siden Taliban erklærte Afghanistan et islamsk emirat under deres kontroll. Den norske regjeringen har i ettertid fastholdt at den delen av det internasjonale oppdraget som handlet om å sikre at landet ikke ble et arnested for internasjonal terror, var vellykket:
«Det oppnådde vi ganske tidlig», sa statsminister Erna Solberg til Aftenposten 16. august.
Flere jihadistgrupper opererer imidlertid fortsatt i Afghanistan og FN anslår at opptil 10 000 fremmedkrigere holder til i landet.
Torsdag 26. august ble et grufullt bevis på den afghanske IS-fraksjonens kapasitet, da mer enn 180 personer ble drept og mer enn 200 skadet i et selvmordsangrep ved Kabul flyplass. 13 amerikanske soldater var blant de drepte i angrepet.
Eksperter Filter Nyheter har snakket med, sier jihadist-gruppene i Afghanistan utgjør en betydelig trussel mot den sivile befolkningen. Men de mener også det er fare for at gruppene på sikt kan bli i stand til å gjennomføre internasjonale operasjoner.
– Det er problematisk å si at vi har lyktes i å hindre at internasjonale terrorangrep vil skje med utgangspunkt i Afghanistan i årene fremover. Det er vanskelig å si at vi har lyktes med det, fra dagens perspektiv, sier Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Dødelig og brutal terrorgruppe
Den islamske staten Khorasan-provinsen (IS-K) er en fraksjon av den ekstreme terrororganisasjonen IS, som opererer i Afghanistan og Pakistan. IS-K er beryktet for sine brutale angrep og voldelige fremferd:
- Tidligere i år angrep IS-K den etniske minoriteten Hazara ved å bombe en jenteskole i Kabul, der minst 90 personer døde.
- ISK-krigere antas også å stå bak angrepet på en mødreklinikk i mai der 16 gravide kvinner ble drept.
- I juni drepte de ti mineryddere fra den humanitære organisasjonen HALO Trust.
Filter Nyheter har snakket med Andrew Mines om hvilken terrorfare den afghanske IS-filialen utgjør. Sammen med Dr. Amira Jadoon ved West Point militærakademi, jobber han for tiden med en bok om IS-K som skal gis ut i 2022.
Mines forteller at IS-K i 2018 var den nest dødeligste jihadist-organisasjonen i Afghanistan, bare forbigått av Taliban med deres allierte. Da var IS-K samtidig en av topp fire dødeligste terrororganisasjoner i verden.
– På slutten av 2020 og starten av 2021 økte de antall angrep vesentlig. De gjennomførte mange svært grusomme, barbariske, dødelige angrep mot minoriteter i Afghanistan, etterretnings- og sikkerhetspersonell, hjelpearbeidere, internasjonale arbeidere, og så videre.
Det til tross for at IS-K i årene forut hadde tapt betydelige territorier, ledere og antall krigere, etter angrep fra den USA-ledede koalisjonen, de afghanske samarbeidspartnerne og afghanske Taliban. De siste årene har organisasjonen brukt tiden på å bygge seg opp igjen og komme sterkere tilbake.
Mines sier at han dessverre ikke var overrasket over IS-Ks terroranslag mot flyplassen.
– I opptakten til angrepet, hadde flere påpekt at det hadde vært påfallende stille fra IS-K mens Taliban tok kontroll over område etter område. Man antok at IS-K enten lå lavt i terrenget til etter at uttrekningen var gjennomført, for deretter å sette i gang en kampanje mot Taliban, eller at de planla et angrep på evakueringsinnsatsen ved flyplassen, der det siste ble tilfellet, sier han.
I dagene etter selvmordsangrepet forrige uke, har USA avverget det de mener var forsøk på ytterligere terrorangrep fra gruppen.
Hovedrival til Taliban
Taliban ser på IS-K som sin hovedrival blant de mange militante, jihadistiske grupperingene i Afghanistan: Ved siden av IS-K og afghanske Taliban selv, er det en stor tilstedeværelse av den pakistanske fraksjonen Tihreak Taliban Pakistan (TTP), samt ulike filialer av al-Qaida, flere sentralasiatiske jihadist-grupper og den øst-turkistanske islamske bevegelsen (ETIM).
Afghanske Taliban peker seg ut i form av territoriene de kontrollerer og innflytelsen de har i regionen.
– De har et nettverk av allierte og organisasjoner som mer eller mindre støtter dem – enten utad eller i kulissene – og det inkluderer al-Qaida og andre grupper, forklarer Mines.
IS-K står i veien for det voldsmonopolet Taliban ønsker å etablere i landet, ifølge ham.
Harpviken ved PRIO har forsket på Afghanistan og Taliban i mange år. Han deler dette synet:
– Taliban reagerte umiddelbart da IS organiserte seg i Afghanistan – de ga beskjed om at der var det Taliban som drev hellig krig og de skulle ikke ha innblanding.
Talibans talsperson Suhail Shaheen var raskt ute med å fordømme IS-Ks terrorangrep på Kabul flyplass:
«Det islamske emiratet fordømmer på det sterkeste bombingen av sivile på Kabul flyplass, som fant sted i et område der amerikanske styrker er ansvarlige for sikkerheten. Det islamske emiratet følger nøye med på sikkerheten og beskyttelsen av sitt folk, og onde sirkler vil bli strengt stoppet.»
Mines viser til en bitter historie med kamphandlinger mellom Taliban og IS-K, der gruppene har jaktet på og tatt ut hverandres kommandører.
Selv om han mener det er vanskelig å vite helt sikkert, tror han ikke vi vil se noen form for samarbeid eller koordinering på noe nivå mellom Taliban og IS-K i tiden som kommer, primært av ideologiske grunner.
– IS-K motsetter seg afghanske Taliban på det sterkeste. De ser dem som nasjonalister som kun er fokusert på Afghanistans nasjonale grenser. Det står i direkte motsetning til hva Den islamske stat forsøker å gjøre, som er å etablere et globalt kalifat, sier han.
Rekrutterer avhoppere
Talibans fiendtlige innstilling til IS-K har en ytterligere forklaring, ifølge Harpviken:
– IS utfordrer Taliban om de samme støttespillerne. Mange av dem som har heist IS-flagget i Afghanistan har hoppet av fra Taliban. Det kan være trivielle årsaker til det, som at de ikke har fått de posisjonene eller den respekten de ønsket – at de føler at de har fått for lite uttelling.
På høyden i 2018 skal antallet IS-K-krigere i Afghanistan ha vært så mange som 8 500, men for øyeblikket er styrken kraftig redusert.
«Styrkeberegninger for IS-K varierer stort, der én medlemsstat rapporterer mellom 500 og 1 500 krigere og en annen påstår at antallet kan stige til så mange som 10 000 på mellomlang sikt.»
Det skriver FNs monitoreringsteam i sin nyeste rapport til komitéen i FNs sikkerhetsråd som overser sanksjonene mot IS og al-Qaida. Samtidig anslår monitoreringsteamet at det fortsatt er rundt 8 000–10 000 fremmedkrigere i Afghanistan fra ulike militante grupper.
– IS-K kommer til å ‘shoppe’ mange av de fremmedkrigerne som er i spill nå. De vil prøve å få dem til å tre inn i deres rekker og så og si overtale dem til å gjøre det, sier Mines.
Han mener man delvis kan tolke terrorangrepet forrige uke som en rekrutteringsstrategi:
– Angrepet på Kabul flyplass er delvis et signal til disse krigerne og til andre som ikke er i spill ennå om at IS-K forblir en trussel, at de forblir et fullgodt alternativ til afghanske Taliban, og at andre bør slutte seg til dem.
På spørsmål om USAs uttrekningsavtale med Taliban har hjulpet på rekrutteringen, svarer Mines bekreftende:
– IS-K forsøker definitivt å fremstille det slik. De forsøker å fremstille afghanske Taliban som kollaboratører med Vesten, som at de forråder den større jihad-tradisjonen i regionen.
Mines sier det finnes bevis for at IS-K har fått hjelp av desillusjonerte, eldre Salafi-jihadister, yngre rekrutter og mer erfarne operatører som har hoppet av fra Haqqani-nettverket, for å gjennomføre angrep de siste månedene, spesielt i Kabul.
Haqqani-nettverket er en gruppe islamistiske soldater som bekjempet Sovjetunionen under deres okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet. Fra 1990-tallet har de vært allierte med Taliban. En Haqqani-leder som USA har på sin terrorliste, Khalil Ur-Rahman Haqqani, er blitt sikkerhetssjef i det nye Taliban-styret.
Det er særlig tidligere Haqqani-medlemmer som nå skifter side til IS-K, ifølge Mines:
– De misliker rammeverket for avtalen eller bare det enkle faktum at det finnes en avtale og at det er et samarbeid der.
Visjon om globalt kalifat
Det var i januar 2015 at IS-K offisielt ble grunnlagt som en filial av IS, med base nordøst i Afghanistan.
– Hvilken interesse har IS av å etablere seg i Afghanistan?
– Organisasjonens bredere strategi er å gjenskape det de ser på som den islamske sivilisasjonens gullalder under Abbasidene-kalifatet fra det 8. til det 10. århundret e.Kr. og videre, forklarer Mines.
Abbasidene-kalifatet strakk seg hele veien gjennom Afghanistan og langt sørøst for landet. Området som den gang ble kalt Khorasan er for alle praktiske formål det som er Afghanistan i dag, ifølge Mines. I tillegg mener terrorgruppen å ha krav på provinser i Pakistan, og de indisk-kontrollerte områdene Jammu og Kashmir, med flere.
– Men idéen er å projisere denne visjonen om et globalt kalifat. For å gjøre det, trenger de å ha en lokal gruppe tilstede i det historiske området Khorasan. De må vise folk at de etterlikner Abbasidene-kalifatets metoder og klarer å være på bakken på tvers av landegrensene i den gamle sivilisasjonens områder.
Ifølge Mines ser IS også på Afghanistan som et brohode for deres bredere jihad i sentral- og sør-Asia.
Strategisk svært like IS
– La meg si det slik: IS dukker ikke opp på tilfeldige steder. Det er en hel del politikk og forhandlinger som pågår i bakgrunnen før de etablerer sine provinser og områder. Blant annet må de velge en leder – som de har gjort – og konsolidere et territorium – som de har gjort. De dukket ikke bare opp i Afghanistan fra ingensteds, forklarer Mines.
Etter tap av flere personer i lederstillinger, fikk IS-K oppnevnt en ny leder i 2020 – en araber som bruker pseudonymet Shahab al-Muhajir. «Al-Muhajir» har tidligere erfaring fra al-Qaida, men skal opprinnelig være fra Midtøsten – ifølge enkelte kilder fra Irak.
Abdul Sayed, en uavhengig analytiker på jihadisme i AfPak-regionen (grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan) som Filter Nyheter har vært i kontakt med, har argumentert for at utnevnelsen av al-Muhajir kan bety en revitalisering av IS-K. Med sin bakgrunn, kan IS-K-lederen rekruttere avhoppere fra al-Qaida og tiltrekke seg fremmedkrigere fra andre land gjennom sitt nettverk i Midtøsten.
Andrew Mines mener man bør se til hvordan IS utviklet seg i Irak og Syria for å forstå hvordan IS-K kan utvikle seg i årene fremover. Han tror den bredere strategien vil være den samme, selv om det vil se annerledes ut, gitt at IS-K vil måtte kjempe mot Taliban.
Han ser også mange likhetstrekk med Irak og Syria i gjennomføringen av opprørsmetoder. Som eksempel nevner han «Breaking the Walls»-kampanjen til IS i Irak i 2012–2013 som resulterte i at flere hundre IS-fanger ble frigjort og bidro til en gjenoppblomstring for IS-fraksjonen.
– Vi så det samme i Afghanistan i fjor, da IS-K angrep fengselet i Jalalabad, sier han.
Forskeren ser også likhetstrekk med hvordan organisasjonene i kulissene inngår politiske avtaler med grupper som har mer erfaring, lokal ekspertise og kunnskap, eller operative midler, og drar nytte av disse nettverkene til å utvide egen makt.
– Det folk virkelig må forstå, er at metoden bak disse organisasjonene er meget strategisk og at de er svært like.
Mines mener IS-K har interesse av å bygge ut mange av de samme administrative strukturene som IS i Irak og Syria gjorde. Det viser dokumenter som har blitt utvekslet mellom de to organisasjonene og som de internasjonale styrkene har fått tak i.
– IS-K er interesserte i å gjennomføre mange av de samme prosjektene som ble utført i Irak og Syria, i Afghanistan, sier han.
– Vet du om angrepene fra IS-K i Afghanistan er koordinert fra IS sentralt, eller er det selvstendig utførte angrep?
– Det vet jeg ikke. Når det gjelder det operasjonelle, har IS-K tidligere for det meste utført angrepene i deres egne operative miljøer. De får bredere retningslinjer fra kjernegruppen i Irak og Syria om hva de skal oppnå, og de får råd og trening fra dem, men implementeringen av dette har historisk sett blitt gjort i den afghanske grenen.
Mulig al-Qaida-mobilisering
Da USAs daværende president George W. Bush lanserte «Krigen mot terror» i kjølvannet av terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001, var målet å ødelegge al-Qaida og hindre at Afghanistan ble et arnested for terrorister.
USAs president Joe Biden har i ukene etter Kabuls fall fastholdt at den USA-ledede koalisjonen lyktes med det, nyligst på en pressekonferanse tirsdag: «Vi lyktes med det vi dro til Afghanistan for, over et tiår siden.»
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen fremførte et liknende budskap i et intervju med NRK tidligere i august:
«Det å ikke gjøre at Afghanistan til en trygg havn for terrorister ble oppnådd veldig tidlig, når vi fikk slått de siste restene av Al Qaida og kastet Taliban i årene 2001/2002.»
Harpviken sier han er enig med forsvarssjefen i denne analysen:
– Den sentrale målsettingen da USA bestemte seg for å intervenere, var å straffe Taliban og al-Qaida. Og det lyktes man relativt raskt med i 2002–2003. Så fortsatte man med krigføringen, mange steder relativt offensiv, ikke minst fra de internasjonale styrkene. Det var med å bidra til at Taliban kunne bygge seg opp igjen.
Men statsledernes fremstilling av oppdraget som vellykket er problematisk, fordi den tar utgangspunkt i et bilde av terrortrusselen som ikke gjelder i dag, mener Harpviken. Internasjonal terror er ikke avhengig av Afghanistan på samme måte som tidligere, da al-Qaida hadde treningsleir og base der, ifølge ham.
– Det er helt riktig at det årene etter at USA og NATO gikk inn i Afghanistan ble forhindret store terrorangrep fra Afghanistan mot Vesten. Men i stedet har man spredt terrorgruppene for alle vinder. Terroren har slått rot andre steder, som i store deler av Midtøsten og Afrika.
Onsdag 1. september rapporterte al-Qaida-kilder i Syria at et stort antall fremmedkrigere ønsker å reise til Afghanistan etter at Taliban tok over makten.
Lojalitetsløfter og ekteskap
– Kan noen av de jihadistiske gruppene i Afghanistan komme til å utføre angrep mot Vesten?
– Jeg tror i hvert fall ingen kan utelukke det, der vi står nå. Det som blir avgjørende, er hvordan Taliban håndterer dette spørsmålet, sier Harpviken.
Han mener det er et åpent spørsmål om Taliban faktisk ønsker å ha kontroll med al-Qaida, en gruppe de tidligere har samarbeidet med.
– I avtalen med USA, etter lange forhandlinger om akkurat dette spørsmålet, fikk man til slutt til en formulering om at Taliban skal forhindre at Afghanistan skal brukes som utgangspunkt for angrep mot USA og deres allierte, med referanse til ‘al-Qaida og andre grupper’ – men man fikk ikke med ordet ‘terrorgrupper’.
Selv om Taliban har skrevet under avtalen med USA, tar ikke Harpviken det for gitt at de vil prioritere dette. Han mener det blir viktig hvilken relasjon Taliban får til det internasjonale samfunnet.
Det er også flere ting som gjør det vanskelig for Taliban å ta fullstendig avstand fra al-Qaida, ifølge forskeren. Det eksisterer mange relasjoner mellom Taliban og al-Qaida etter mange års samarbeid. Nåværende leder for al-Qaida har avlagt religiøst lojalitetsløfte til Talibans øverste leder. Det er også en god del familierelasjoner gjennom inngifte.
– Ved forrige maktovertakelse i 1996, hadde ikke Taliban et forhold til al-Qaida. Det er mye vanskeligere å forhindre det forholdet å utvikle seg i dag enn den gang. Det skal mye mer til for å få Taliban til å bryte med al-Qaida nå, sier han.
Svært tålmodige organisasjoner
Andrew Mines mener det internasjonale oppdraget i Afghanistan har bidratt til å redusere evnen til terrororganisasjoner som al-Qaida og Den islamske staten til å planlegge og gjennomføre utenlandsoperasjoner i Vesten.
Men han mener det er misvisende å beskrive det som at den og den gruppen har blitt ‘nedkjempet’, ‘degradert’ eller ‘ødelagt’.
– Det vi ser om og om igjen, og med IS-K spesielt, er at de har etablert en metode – slik som navnebroren i Irak og Syria har gjort – for hvordan de kan benytte disse periodene med relativ nedgang. De bruker tiden til å dra nytte av ekspertisen fra lokale krigere og ledere, til å dra nytte av ekspertisen til sin nye leder som er en ekspert på urban krigføring, til å øke rekrutteringen fra Pakistan og andre steder, og rett og slett holde ut lenger enn de andre operasjonene.
– Basert på din vurdering av Talibans maktposisjon på dette tidspunktet, hvor sannsynlig er det at de vil kunne kontrollere IS-K?
– Det er vanskelig å si. Over tid, eller også svært raskt, har Taliban greid å rydde bort IS-K i ulike deler av Afghanistan, men mye av det ble gjort ‘ridende på ryggen’ til den USA-ledede koalisjonen og deres afghanske samarbeidspartnere. Uten USAs flyvåpen, og amerikanske og afghanske spesialstyrker og etterretning i landet, er det vanskelig å si hvor godt de vil greie det. Det er det store spørsmålet nå, og det er ærlig talt et åpent et.
– Ser du det som sannsynlig at det vil bli gjennomført internasjonale terrorangrep med utgangspunkt i Afghanistan igjen?
– Det mener jeg det ennå er veldig tidlig å si noe om. Hvis vi spesifikt ser på IS-K og deres evne til å etablere en gren for utenlandsoperasjoner for å lede og koordinere angrep mot Vesten og USA, så ser det ikke egentlig ut som at de har en slik evne på dette tidspunktet, svarer Mines, men føyer til:
– Men med tiden, hvis de er i stand til å dra nytte av endringene som nå skjer rundt seg, kan de finne lommer av landområder hvor de kan gjenetablere innflytelse og kontroll og bygge det ut videre. Hvis de klarer det, kan vi begynner å se et høyere trusselnivå internasjonalt fra IS-K.
Sammen mot felles fiende
Tirsdag 31. august forlot de siste amerikanske troppene afghansk jord. Men det betyr ikke nødvendigvis slutten på USAs kamp mot terrorismen i landet.
På pressekonferansen tirsdag, hadde USAs president Joe Biden følgende beskjed til IS-fraksjonen i Afghanistan: «Vi er ikke ferdig med dere ennå.»
Presidenten gikk også langt i å varsle at USA vil fortsette å angripe terrorgruppen ved anledning:
«Vi vil opprettholde kampen mot terrorisme i Afghanistan og andre land. Vi trenger ikke å kjempe en bakkekrig for å gjøre det. Vi har hva som kalles ‘over-horisont-kapasiteter’, som betyr at vi kan angripe terrorister og mål uten amerikanske tropper på bakken.»
Mandag morgen skjøt USAs anti-rakettsystem ned fem raketter med retning Kabuls flyplass. Søndag angrep en amerikansk drone en bil i Kabul som etter sigende var lastet med eksplosiver. Senere viste det seg at følgeeksplosjoner av droneangrepet tok ti sivile liv, deriblant syv barn.
Harpviken mener det er interessant hvordan USA i lengre tid har brukt sin etterretningskapasitet, droner og flyvåpen i militære konfrontasjoner mellom Taliban og IS, for å svekke IS og styrke Talibans posisjon.
– Der har de en felles fiende. I den grad man skal se for seg en dialog mellom USA og Taliban er det nok nettopp frykten for IS som er det mest lovende grunnlaget.
Han tror kampen mot IS var et av temaene som ble diskutert da CIA-direktør William Burns var i hemmelige samtaler med Taliban forrige uke.
Eksperten understreker at det er fortsatt er veldig åpent hvilken utvikling terrorgruppene i Afghanistan vil få under et nytt Taliban-styre.
– Det blir spennende å se hva som skjer videre. Jeg tenker at hvis Taliban ikke har konsolidert makten i løpet av tre måneder, da sliter de med å få det til. Da kan det ligge an til en ny, svært ustabil situasjon med en del konflikter som de ikke får ordnet. Da snakker vi om et varig kaos.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
