En plakat av den polske dommerforeningen "Iustitia", foran den polske høyesterettsbygningen i Warszawa. Organisasjonen krever gjeninnsetting av dommerne Igor Tuleya og Paweł Juszczyszyn. Foto: Wikimedia / Robert Wielgórski / CC BY-SA 4.0
- Annonse -

(TRANSIT MAGASIN / POLEN) — Kjennelsen er ikke noe annet enn et forsøk på å legitimere de ulovlige handlingene til PiS-regjeringen, sier den suspenderte polske dommeren Igor Tuleya til Transit magasin.

7. oktober forkynte presidenten for den polske grunnlovsdomstolen, Julia Przyłębska, en dom som både kan påvirke Polens fremtid i EU og selve unionens form. Dommen vil også påvirke hva slags muligheter polske dommere vil ha til å kunne utfordre endringene i rettsvesenet regjeringen har presset gjennom de siste seks årene.

Tidspunktet og innholdet i dommen overrasket til og med dem som har fulgt med på den krisen i rettsstaten som har pågått i Polen siden 2015, da den høyrenasjonalistiske regjeringen til Lov- og Rettferdighetspartiet (PiS) kom til makten. 

Julia Przylebska – President of the Constitutional Tribunal. Foto: Wikimedia / Gov.pl / Stanisław Loba / CC BY-SA 4.0

Et av de første elementene i denne krisen var da grunnlovsdomstolen først ble nøytralisert, og deretter – i 2016 – underlagt regjeringen og parlamentet. Fra å være en institusjon som var et symbol på de demokratiske forandringene som hadde skjedd i Polen siden kommunisttiden, ble den en “liksomdomstol”, fullstendig underlagt regjeringen. 

For tiden består grunnlovsdomstolen av 14 dommere. Alle sammen er utnevnt under PiS-regjeringen. Og noen av dem sitter der i strid med loven, konkluderte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i mai i år. 

Dommen fra 7. oktober, som har blitt omtalt over hele Europa, ble forkynt av Przyłębska, som har vært president for domstolen siden 2016. Privat er hun gift med den polske ambassadøren i Tyskland, og – enda viktigere – en venn av visestatsminister og PiS-leder Jarosław Kaczyński.

Dommen åpnet med en sjokkerende politisk erklæring: Grunnlovsdomstolen fordømte Polens påståtte nåværende integrasjonstilstand med EU, som ble sagt å utgjøre en trussel mot Polen som suveren og demokratisk stat. Deretter erklærte tribunalet at en bestemt fortolkning av Traktaten om Den europeiske unionens virkemåte (TEUV), en av to traktater som utgjør det primære rettsgrunnlaget for det politiske systemet i EU, var i strid med den polske grunnloven.

- Annonse -
Jarosław_Kaczyński, ifm en pressekonferanse i oktober 2020. Foto: Wikimedia / Mikolaj Filip Formella / CC BY-SA 4.0

Dette er ikke bare en teoretisk uenighet. Den har vidtrekkende konsekvenser på bakken.

For det grunnlovsdomstolen avviste, var en fortolkning av TEUV som tillater polske dommere å vise til dommer fra EU-domstolen for å utfordre de endringene i rettssystemet som har blitt gjort under den sittende regjeringskoalisjonen.

EUs reaksjoner

Siden 2018 har rettspraksisen til EU-domstolen utviklet seg betydelig når det gjelder å sette standarder for domstolenes uavhengighet i medlemslandene. Dette har skjedd på grunnlag av saker fra blant annet Portugal, Polen, Irland, Nederland, Malta og Romania. Makthaverne i Polen liker ikke den retningen som rettspraksisen har utviklet seg i, fordi den gir våpen i hendene til uavhengige dommere.

I desember 2017 gikk EU-kommisjonen til et skritt som mangler sidestykke i EUs historie, da de bad Europarådet om å sette i gang aktivering av artikkel 7 i EU-traktaten, en artikkel som kan aktiveres ved vedvarende brudd på på de grunnleggende verdiene som EU-samarbeidet bygger på. I dette tilfellet det man mente var en vedvarende trussel mot selve rettsstatens prinsipper i Polen under Jarosław Kaczynski. 

EU-kommisjonen stevnet den polske regjeringen for EU-domstolen første gang i 2018, i forbindelse med at pensjonsalderen for polske høyesterettsdommere var blitt satt ned fra 70 til 65 år, med øyeblikkelig virkning. Dette rammet omtrent en tredjedel av dommerne, og åpnet for at man kunne erstatte dem med nye. Disse ville på grunn av en annen lovendring bli plukket ut av det PiS-kontrollerte parlamentet og av presidenten. I 2019 bestemte EU-domstolen at dette var i strid med EU-lovgivning. Den polske regjeringen trakk seg ut av saken før avgjørelsen falt.

Alt i alt har EU-kommisjonen nå stevnet Polen fire ganger på grunn av endringer i det polske rettssystemet. Til  nå har EU-domstolen avsagt tre dommer. Alle sammen i kommisjonens favør.

Den siste dommen falt 15. juli i år. Da erklærte EU-domstolen at disiplinærkammeret i polsk høyesterett, et organ som ble opprettet av PiS i 2018, var i strid med EU-lov fordi alle dommerne som var blitt utnevnt til å sitte i disiplinærkammeret, var blitt plukket ut gjennom en prosess som involverte et organ som hovedsakelig var valgt av politikerne – Det nasjonale domstolsrådet.

Pro EU demonstasjon, 10. oktober 2021. Foto: Wikimedia / Silar / CC BY-SA 4.0

Flere og flere dommere utnevnt under PiS-regjeringen

Det nasjonale domstolsrådet, som ble opprettet i 2018 og som etter grunnloven skal utnevne dommere, står i sentrum for konfliktene rundt domstolenes uavhengighet i Polen.

Frem til i dag har mer enn 1.000 dommere i Polen blitt utnevnt eller forfremmet med medvirkning fra Det nasjonale domstolsrådet. Alt i alt er det rundt 10.000 dommere i Polen.

Aller viktigst er det at 42 høyesterettsdommere har blitt utnevnt på denne måten. 52 av høyesterettsdommerne er utnevnt på ordentlig vis, men fordelingen er i ferd med å endre seg: Dommere går av med pensjon, noe som gir presidenten mulighet til å fylle de ledige setene.

Det blir stadig vanskeligere å være en uavhengig dommer i Polen

Uavhengige polske dommere viser nå til EU-domstolens avgjørelse fra juli, og nekter å sitte i samme dommerpaneler som dommere som har blitt utnevnt eller forfremmet på ureglementert vis.

Noen av disse dommerne har fått reprimander, for eksempel ved å bli overført til andre rettsinstanser som straff. I september demonstrerte polske dommere utenfor tingretten i Krakow til støtte for tre dommere, Maciej Czajka, Beata Morawiec og Katarzyna Wierzbicka. Mer enn 800 dommere fra hele EU har også underskrevet opprop til støtte for de tre dommerne.

Den mektige polske justisministeren Zbigniew Ziobro, som også er statsadvokat og leder for partiet Solidarna Polska, ett av partiene i regjeringskoalisjonen, har også suspendert to dommere fra Warszawa, Marta Piśnik og Adam Synakiewicz. Dette fordi de har vist til avgjørelsen til EU-domstolen, og nektet å sitte i samme panel som nyutnevnte dommere.

Siden grunnlovsdomstolens avgjørelse 7. oktober, risikerer  polske dommere straff for å vise til avgjørelser fra EU-domstolen. De trues til og med med at de risikerer å bli utestengt fra å virke som dommere i fremtiden. Dermed har det blitt enda vanskeligere enn før å være en uavhengig dommer som forsvarer rettssikkerheten.

Avgjørelsen til grunnlovsdomstolen kan få en nedkjølende effekt på dommere, som kan ende opp med å legge bånd på seg av frykt for konsekvenser. Dette vil være en seier for de styrende kreftene i Polen, siden det nettopp er dommere som har stått i spissen for kampen mot ødeleggelse av rettsstaten og demokratiet i Polen.

Noen dommere anerkjenner ikke grunnlovsdomstolens avgjørelser

Dommeren Dariusz Mazur fra Krakow, som også er talsmann for dommerorganisasjonen THEMIS, forklarer:

— Grunnlovsdomstolens kjennelse fra 7. oktober – som er et forsøkt på å hindre polske dommere i å vise til avgjørelser fra EU-domstolen  – er helt klart i strid med både den polske grunnloven og europeisk lov. Fra et juridisk ståsted føler jeg meg ikke bundet av denne kjennelsen, siden den falt med medvirkning fra folk som aldri burde sittet i domstolen. Og jeg er sikker på at det store flertallet av polske dommere deler dette synet, sier han til Transit Magasin.  

Mazur sier at han likevel er bekymret over at den vil få en nedkjølende effekt på en del dommere. “Jeg håper jeg tar feil”, sier han med en viss optimisme.

Ikke alle dommere deler optimismen hans. 

Igor Tuleya (2019). Foto: Wikimedia / Ralf Lotys / CC BY 4.0

Dommeren Igor Tuleya fra Warszawa har blitt suspendert fra domstolen etter at han lot media være til stede da han avsa en dom som gikk i myndighetenes disfavør. Han vektlegger på samme måte som Mazur at den nåværende grunlovsdomstolen ikke er en uavhengig domstol, og ikke består av uavhengige dommere. Han legger til at organet «mangler autoritet blant jurister», og at kjennelsen fra 7. oktober derfor ikke kan betraktes som en dom fra en ordentlig grunnlovsdomstol. 

Tuleya understreker at polske dommere respekterer loven, inkludert EU-lovgivning, men frykter at grunnlovsdomstolens avgjørelse vil hjelpe PiS-regjeringen med å passivisere det polske rettsvesenet enda mer:

— Denne kjennelsen er ikke noe annet enn et forsøk på å legitimere de ulovlige handlingene til PiS-regjeringen, sier han, og legger til at lite av det “liksomdomstolen” har gjort de siste årene, har hatt noen påvirkning på de dommerne som kjemper for å bevare prinsippene i rettsstaten.

Samtidig spår han at disse dommerne snart vil være borte. Tuleya er sint på EU-kommisjonen for at den har latt seg føre bak lyset av de polske myndighetene i seks år.

— Nå kan jeg bare si god natt og lykke til til kommisjonen, konkluderer han bistert.

Dommerne er ikke begeistret over EU-kommisjonens handlinger så langt

Mazur forventer at EU-kommisjonen vil oppføre seg som en “vokter av traktatene”. Han mener at Kommisjonen bør ta opprettelsen av Det nasjonale domstolsrådet til EU-domstolen.

«Så lenge Det nasjonale domstolsrådet, som er opprettet på en måte som er i strid med den polske grunnloven, er involvert i nominasjon og utnevnelse av dommere, vil de dommene som disse er med å avsi, være utilstrekkelige og ugyldige, noe som truer borgernes rettssikkerhet”, forklarer Mazur.

Mazur legger til at EU-kommisjonen også bør stevne Polen over grunnlovsdomstolen, som består av ulovlig utnevnte dommere, slik Den europeiske menneskerettsdomstolen har konkludert.

“Både EU-kommisjonen og EU-domstolen har sitt å gjøre her, fordi nesten hver eneste del av de pseudo-reformene i rettsvesenet som har blitt gjennomført de siste seks årene, bryter med europeisk lov.” 

Vil kommisjonen lytte?

Tuleya, som har dømt i polske domstoler i over tjue år, men som ikke kan gjøre det lenger på grunn av avgjørelsen til det ulovlige disiplinærkammeret, er bitter: 

“Jeg pleide å tro at EU ikke ville forhandle med “terrorister” som bryter med det grunnleggende prinsippet om rettssikkerhet. At de ikke ville nøye seg med å gi ultimatumer, eller kjøpslå om prinsipper. Men kommisjonen vet bare hvordan de skal snakke om verdier, ikke hvordan de skal slåss for dem.”

Vil pengene snakke? 

Til nå har ingen ting hindret PiS-regjeringen fra å gjøre endringer i det polske rettssystemet. Hverken politisk press fra EU, eller gjentatte dommer fra EU-domstolen som PiS-regjeringen forsøker å unnslippe på en slu måte, ved å vise til kjennelsen fra grunnlovsdomstolen. 

EU-kommisjonen krever at Polen setter i verk den dommen EU-domstolen avsa i juli, som handlet om disiplinærkammeret. Den har bedt EU-domstolen om å sette i verk økonomiske straffetiltak på opptil en million euro om dagen mot Polen, hvis ikke regjeringen iverksetter dommen.  EU-domstolen har ennå ikke tatt noen avgjørelse om dette.

I august lovet visestatsminister Kaczynski i et intervju at disiplinærkammeret ville bli avskaffet i sin nåværende form, “som er gjenstand for konflikt med EU” i løpet av høsten. Men løftet hans har ikke blitt fulgt opp med noen reelle endringer.

Det som står på spill nå, er at store pengeoverføringer til Polen risikerer å bli stanset. Nærmere bestemt penger fra rekonstruksjonsfondet for å få økonomien på fote igjen i land som ble hardt rammet av korona-pandemien. EU-kommisjonen har allerede godtatt planene til de fleste EU-landene. Men ikke Ungarn og Polens. Dette gir kommisjonen en mulighet til å kreve at Polen respekterer kjennelsene til EU-domstolen for å få disse midlene.

På toppen av alt kan EU-kommisjonen utløse Rettsstatsmekanismen, et verktøy som formelt trådte i kraft 1. januar i år. Rettsstatsmekanismen gjør det mulig å sette i verk økonomiske sanksjoner mot land som ikke følger EUs kjerneprinsipper om rettssikkerhet, rettsstat og demokratiske prosesser.

Rettsstatsmekanismen har allerede blitt tatt til EU-domstolen av de polske og ungarske myndighetene, men under høringen ble Rettsstatsmekanismen forsvart av representantene for ti EU-land. EU-domstolen vil komme med en kjennelse først i 2022. Frem til da kan ikke pengeoverføringene fra EU-budsjettet til Polen stanses.

Nylige undersøkelser viser at 90 prosent av polakker ønsker at Polen forblir i EU. En andel som inkluderer flertallet av PiS-velgerne. Derfor fører regjeringen nå en kampanje for å overbevise velgerne sine om at et mulig “Polexit” bare er noe opposisjonen har funnet på. Men i virkeligheten har et juridisk Polexit allerede begynt i Polen.


FAKTA: EU-organene som har reagert overfor Polen

EU-kommisjonen, eller Europakommisjonen, er et av styringsorganene i EU. Den fungerer som EUs utøvende organ, og kan sammenlignes med en regjering. Den består av en kommissær fra hvert medlemsland, og foreslår og håndhever EU-lovgivning. Kommisjonen skal være uavhengig av nasjonale interesser, og handle ut fra hva som anses best for EU som helhet. EU-kommisjonen skal også sikre at EU-lover og rettskjennelser blir korrekt anvendt i medlemslandene, og kan innlede prosesser når dette ikke blir gjort eller EU-traktatene blir brutt. Det siste skrittet her er å stevne det aktuelle landet for EU-domstolen.

Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) er en av to traktater som dagens EU bygger på. Den inneholder blant annet regler for videre lovgivning på ulike områder.

EU-domstolen består av en dommer fra hvert medlemsland. Dommer fra EU-domstolen anses som bindende i samtlige medlemsland. EU-kommisjonen kan i siste instans gå til søksmål mot land dersom de mener landet har implementert EU-rett på en feil måte, og om dommen ikke blir fulgt opp kan EU-domstolen i en senere avgjørelse velge å ilegge landet bøter. Land kan også anlegge søksmål mot hverandre, men dette skjer svært sjelden.


FAKTA: Polen

En republikk i Sentral-Europa med over 38 millioner innbyggere.

På 1700-tallet ble Polen delt mellom stormaktene Russland, Østerrike-Ungarn og Preussen, og opphørte til slutt å eksistere. Landet ble gjenopprettet i 1918. I 1939 ble det angrepet av Tyskland og Sovjetunionen, og delt på nytt. Dette ble også starten på andre verdenskrig. Polen ble frigjort og gjenopprettet i 1945, men med et kommunistisk regime dominert av Sovjetunionen. I 1980 etablerte Lech Wałęsa den første frie fagbevegelsen i Øst-Europa. Dette ble starten på prosessen som førte til at Polen ble et demokrati i 1989. Polen ble medlem av NATO i 1999, og EU i 2004.

Siden 2015 har Polen vært styrt av det konservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS). Opposisjonen har kritisert regjeringen for å undergrave rettsstatsprinsippet i Polen, og for å gjøre de statlige TV- og radiokanalene til propagandaapparater for seg selv. Regjeringen har også blitt kritisert for sin strenge politikk når det gjelder abort. Konflikten over rettssystemet har pågått siden 2015.


Teksten er oversatt fra engelsk til norsk av John Færseth.

Denne reportasjen er del av en serie artikler om demokratiets utvikling i Sentral- og Øst-Europa. Prosjektet er støttet av Fritt Ord, og artiklene publiseres i Transit magasin.

- Annonse -