Ledere for norske utviklings- og humanitære organisasjoner advarer regjeringen mot å sende regningen til verdens fattigste, og ber om en krisepakke for Ukraina utenfor bistandsbudsjettet.
41 organisasjoner har skrevet under brevet som er sendt til statsministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og kommunalministeren. Brevet er vedlagt nederst i denne artikkelen.
Krisen i Ukraina er enorm
– Mange av organisasjonene bak brevet jobber på spreng for å ta imot flyktningene på en god måte, og kan bekrefte at arbeidet krever store ressurser. Samtidig er organisasjonene bekymret for at pengene tas fra et bistandsbudsjett som allerede er under press, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen.
I krigens fjerde uke forverres den humanitære situasjonen i Ukraina dag for dag. Per dags dato er mer enn 12 millioner ukrainere på flukt og FNs matvareprogram anslår at mer enn 30 % av befolkningen har behov for livreddende nødhjelp. Det forventes at behovene vil øke betraktelig fremover, samtidig som flere vil legge på flukt.
Norge estimerer å ta imot 35.000 asylsøkere i 2022, 30.000 av dem ukrainere.
– Om bistandsbudsjettet omdisponeres til å dekke utgifter vi har i Norge, vil det ha svært negative konsekvenser for de fattigste og den økende ulikheten i verden, sier Sund-Henriksen i en pressemelding.
Redd Barna: Barnearbeid og barneekteskap øker
— Flere steder har det blitt mer barnearbeid og barneekteskap, og svært mange familier sliter med å skaffe nok mat. Krigen i Ukraina bidrar nå til å forsterke krisen ytterligere ved at prisene på mat og drivstoff øker, sier Birgitte Lange i en uttalelse til Transit magasin.
Ulikheten i verden har økt dramatisk som følge av koronapandemien, påpeker Lange.
— Samtidig truer klimaendringene matsikkerheten i en rekke utviklingsland. Den ekstreme fattigdommen har vokst i omfang, og barn rammes særlig hardt. Et kutt i bistandsbudsjettet vil kunne svekke kampen mot sult, ulikhet og klimaendringer globalt. Det vil ramme verdens fattigste hardest, og dette er ikke tiden for å vende dem ryggen, sier Lange.
Redd Barna ber regjeringen om å opprette en egen krisepakke til Ukraina for å dekke utgifter til bosettingen av flyktninger i Norge og humanitærhjelp i Ukraina, uten at disse midlene tas fra bistandsbudsjettet.
– Uetisk
Det ville være «dypt uetisk» å dekke norske flyktningutgifter med bistandsmidler, mener Kirkens Nødhjelp.
– Det er urettferdig om det blir verdens fattige som må betale dobbelt pris for Ukraina-krisen, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp i en pressemelding.
Han ber regjeringen finne andre måter å finansiere Norges flyktningkostnader enn omdisponering av bistandsbudsjettet.
– Alle krisepakker gjennom hele pandemien og i strømkrisen er fremmet uten å kutte i vedtatte budsjetter, men betalt med økt bruk av oljepenger. Det vil være dypt uetisk å ta av bistandsmidler som har som hovedformål å bekjempe fattigdom, sier Høybråten.
Han påpeker at Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, og pandemi. Millioner av mennesker står i fare for å sulte.
Krigen rammer verdens fattigste hardt
I brevet løfter organisasjonene fram hvordan krigen har fått alvorlige ringvirkninger for verdens fattigste. Dette skjer samtidig som pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom.
For første gang på 20 år peker pilene i feil retning, skriver organisasjonene. Fattigdom og sult er blitt et økende problem, heller enn et problem som ligger an til å bli løst. En av konsekvensene av krigen i Ukraina som rammer verdens fattigste er økte priser.
– For eksempel har vår medlemsorganisasjon Digni fått inn bekymringsverdige meldinger fra partnere i Sierra Leone og Uganda. I Sierra Leone har prisene gått kraftig opp de siste 2 ukene. Prisen på 1 liter bensin har økt fra 10.000 leoner til 15.000 leoner. Brødprisen har gått opp 50% på to uker. Prisen på ris og andre dagligvarer har også økt, sier Sund-Henriksen.
– I Uganda har også prisene på grunnleggende råvarer som matolje, salt, drivstoff, såpe økt. Vaskesåpe har økt fra 1 dollar til 2,8 dollar. Dette er en katastrofal situasjon, og vi ber regjeringen innstendig om å komme med en krisepakke utenfor bistandsbudsjettet, som sikrer at Norge både hjelper Ukrainas befolkning og verdens fattigste, lederen for ForUM.
Organisasjonene bak brevet er også redde for at matvaremangelen og drivstoffprisene vil føre med seg protestbølger og sosial uro som igjen vil få ytterlige konsekvenser for arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og klimamål.
På bekostning av verdens fattigste
Organisasjonene er glade for at det nå skal legges frem en krisepakke for Ukraina, og ber om at denne dekker både kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i Norge og humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene, men uten at midlene tas fra dagens bistandsbudsjett.
– Utfordringene bistandsbudsjettet skal bidra til å løse har ikke blitt mindre i møte med pandemien, krigen, klimakrisa og naturkrisa – tvert imot. I en situasjon der de aller mest sårbare blir enda mer utsatt, er det feil å sende regningen fra Ukraina-krisen til millioner av mennesker som står i fare for å sulte, avslutter Sund-Henriksen.
Brevet som ble sendt til statsministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og kommunalministeren er signert av følgende norske utviklings- og humanitære organisasjoner:
- Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
- Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
- Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen
- Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge
- Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
- Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors
- Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø
- Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær Plan International
- Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd
- Jan Thomas Odegard – Generalsekretær i Utviklingsfondet
- Julie Rødje, leder i Spire
- Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder i Lightup Norway
- Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker
- Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni
- Hector Ulloa, leder i SAIH
- Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal
- Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær FN-sambandet
- Pål Trautmann Olerud, daglig leder i Fellesrådet for Afrika
- Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
- Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge
- Hege Skarrud, leder i Attac
- Steinar Winther Christensen, styreleder Besteforeldrene klimaaksjon
- Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
- Jan Rudy Kristensen, leder i Kristne Arbeidere
- Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen
- Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
- Sissel Aarak, Generalsekretær SOS-Barnebyer
- Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
- Tor-Hugne Olsen, daglig leder Sex og Politikk
- Ingrid Vikse, daglig leder Hei Verden
- Morten Eriksen, daglig leder Atlas-alliansen
- Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
- Maren Hemsett, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
- Larissa Avelar, styreleder Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
- Tørris Jæger, generalsekretær Regnskogfondet
- Oda Nyborg, daglig leder Norges Fredsråd
- Øyvind Ørbeck Sørheim, Administrerende direktør, Det Kongelige Selskap for Norges Vel
- Kjersti Hoff, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag
- Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond
- Camilla Viken, generalsekretær i UNICEF Norge
- Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder KFUK-KFUM Global
