- Barns stemmer må bli hørt. Da må de gis støtte, beskyttelse og rom til å forsvare rettighetene sine, på lik linje med voksne, skriver Gina Ekholt og Isaac Elstad Røssnes i denne kronikken. Bakgrunnsfoto: Menneskerettighetsrådssalen i Genève. UN Photo/Jean-Marc Ferré
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Denne kronikken er skrevet av Gina Ekholt, seniorrådgiver i Redd Barna, og Isaac Elstad Røssnes, fungerende leder i Press – Redd Barna Ungdom.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til å opptre som menneskerettighetsforkjempere, men mange voksne ser ikke på barn som likeverdige, og anerkjenner ikke deres rett til å si sin mening i saker som angår dem. Denne resolusjonen ville vært en gylden anledning til å endre på dette. Det er derfor svært overraskende at Norge, som er en tydelig forkjemper for barns rettigheter i internasjonale fora, ikke har klart å sikre barn plass i resolusjonen om menneskerettighetsforkjempere.

Hver dag engasjerer millioner av barn seg for å påvirke lover, budsjetter, tjenester og systemer for å få innfridd sine rettigheter slik de er vedtatt i FNs barnekonvensjon. De snakker om fattigdom, utdanning, helse, miljø, diskriminering og mange andre ting. Barn er menneskerettighetsforkjempere når de tar grep og fremmer sine og andre barns rettigheter.

I en undersøkelse barnerettighetsorganisasjonen Child Rights Connect gjorde sammen med Queen’s University i Belfast svarte 92 prosent av barna som deltok at de så på seg selv som menneskerettighetsforkjempere. Men barn møter alvorlige utfordringer når de skal fremme og forsvare sine og andres rettigheter.

I undersøkelsen identifiserte barna fire hovedbarrierer:

- Annonse -Frontrunner.site
  1. Voksne tar ikke barn på alvor: De ser ikke på barn som kompetente, og barnas synspunkter blir ikke respektert.
  2. Barn føler seg ikke trygge: 70 prosent av barna er bekymret for vold når de opptrer som menneskerettighetsforkjempere.
  3. Barn mangler informasjon:40 prosent av barna er enige i at en av hovedutfordringene de møter som menneskerettighetsforkjempere er mangelen på informasjon om rettighetene sine.
  4. Barn sliter noen ganger med å forsvare rettighetene sine på grunn av mangel på tid, penger og mulighet til å reise til møter. Barn fra marginaliserte og utsatte grupper møter ofte ytterligere utfordringer.

Et barn i undersøkelsen sier: «Voksne bestemmer for oss, og synes våre meninger er mindre verdt enn deres bare fordi vi er yngre. Voksne spiller en negativ rolle når de vil ha «siste ord» uten å tenke på at de kan ta feil.»

Når barn og unge engasjerer seg er det ikke uten risiko for egne liv. De siste årene har vi sett at barn verden over som er klimaaktivister blir mobbet, hetset, truet og kuet av voksne. For den 12 år gamle øko-aktivisten Francisco Vera ble engasjementet hans møtt med anonyme drapstrusler på Twitter. De kom etter at den unge miljøaktivisten ba om bedre tilgang til utdanning for barn under Covid-19-pandemien. President Iván Duque lovet å finne «bandittene» som sendte meldingen, men ingen ble arrestert.

I Palestina arresteres hvert år flere hundre barn. Det er blitt dokumentert både overdreven maktbruk i disse arrestasjonene og at det israelske forsvaret benytter seg av helt uakseptable forhørsmetoder. Ikke bare er det vanskelig å forstå denne praksisen. Den israelske maktbruken mot palestinske barn gjør også at vi fratar disse barna deres mulighet til å delta aktivt i samfunnsdebatten og dermed videreutvikle demokratiet for fremtidige generasjoner.

Greta Thunberg, som har inspirert og engasjert millioner av barn verden over, har måttet betale en høy pris for sitt synlige engasjement. Hun mottar ikke bare anonyme trusler, men har blitt hetset i all offentlighet av statsledere som USAs tidligere president Donald Trump og Brasils president Bolsonaro, som har kommet med sexistiske, nedlatende og diskriminerende kommentarer.

For å skape gode og bærekraftige løsninger for fremtiden er vi helt avhengig av at barns stemmer blir hørt. Da må de gis støtte, beskyttelse og rom til å forsvare rettighetene sine, på lik linje med voksne. Stater må vedta lover som garanterer barns rett til å delta i samfunnsdebatten både online og offline, inkludert deres rett til ytringsfrihet, foreningsfrihet, rett til fredelige forsamlinger og tilgang til informasjon.

I tillegg må stater gi alderstilpasset offentlig informasjon på språk og formater som barn forstår. Det må også etableres barnevennlige, inkluderende og trygge mekanismer og plattformer, som barneparlamenter, der barn fra alle samfunnslag kan engasjere seg i lokale og nasjonale beslutningsprosesser. Sist, men ikke minst, må man sikre at utdanningssystemene gir barn mulighet til å lære om rettighetene sine og styrke deres selvtillit til å si ifra når rettighetene deres blir brutt.

Resolusjonsteksten Norge arbeider med nå gir en mulighet til å fremme barns rettigheter til å være menneskerettighetsforkjempere, og adressere negative holdninger. Samtidig kan den bidra til å bygge voksnes kapasitet til å engasjere seg meningsfullt i samtaler med barn. Nå håper vi Norge snur, og sikrer tydelige referanser til barn som menneskerettighetsforkjempere i teksten.

- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin