8. des 22

Indisk proteksjonisme og den globale matkrisen

Forbrukere verden over har merket effektene av Ukraina-krigen, ikke minst gjennom økte priser på matvarer. Hvete står sentralt for verdens matsikkerhet, og India har de siste par månedene skapt internasjonal oppmerksomhet ved å innføre forbud av eksport av nettopp denne avlingen.

SPALTE OM INDIA: Denne teksten er skrevet av Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen, forskere ved Universitetet i Oslo, som skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.

Russland og Ukraina er blant verdens fremste produsenter og eksportører av hvete. Sammenlagt bidrar – det vil si, bidro – de to landene med mer enn en fjerdedel av all verdens hveteeksport. Men den pågående krigen har omkalfatret internasjonal hvetehandel, med store konsekvenser for den globale matsikkerhetssituasjon – for hvete utgjør cirka en femtedel av alt menneskelig kalori-inntak. 

Til dette dystre scenarioet kan vi legge til at oversvømmelser, hetebølger, regn og dårlige værforhold verden over har gjort at den globale hveteproduksjonen som helhet er under uvanlig sterkt press. 

Gjennom mars og april økte verdens hvetepriser markant, ikke ulikt priser på andre matvarer, noe som også norske forbrukere har fått merke. Likevel merkes slike prisøkninger mest i mellom- og lavinntektsland, hvor en stor del av en gjennomsnittlig husstandsinntekt brukes på nettopp mat. Man anslår at prisen på mat vil stige med ca. 23% i 2022, og prisen på hvete med hele 40%. 

En global matkrise kan derfor være under oppseiling. 

Å selge eller ikke selge

India er verdens største, eller nest største, produsent av nettopp hvete, avhengig av hvilke statistikker man ser til. Landet produserer mer enn 100 millioner tonn årlig. Brorparten av dette brukes til å brødfø egen befolkning. 

I april kunngjorde statsminister Modi at landet ville øke hveteeksporten betraktelig; «Vi har allerede nok mat til vår egen befolkning», kunngjorde Modi. «Og nå ser det ut til at våre bønder har besluttet seg for også å brødfø resten av verden … vi er klar til å hjelpe allerede fra i morgen», fortsatte han.

Frem til da hadde India faktisk i de foregående 12 månedene allerede oppskalert sin eksport av hvete betraktelig, til rekordhøye syv millioner tonn– en økning på 250% sammenlignet med året før det igjen. India så med andre ord ut til å skulle tjene godt på prisøkningen. 

Derfor vekket det oppmerksomhet da landet plutselig snudde i midten av mai og forbød all eksport av hvete. Dette skjedde etter at India ble truffet av en hard hetebølge i mars måned, noe som påvirket hveteproduksjonen negativt, og som snart førte til skyhøye hvetepriser også innenlands. 

Dette sammenfalt med at myndighetene ikke hadde evnet å forsyne landets omfattende matsikkerhetsprogram med tilstrekkelig hvete (som utgjør en sentral komponent av matsikkerhetsprogrammene). Da de offentlige estimatene på størrelsen på årets hveteproduksjon viste seg å være langt på vei upresise, det vil si sterkt overdrevne, ble det bråstopp for eksport.

Eksportforbudet kom et sjokk på en rekke aktører, både innen- og utenlands, som hadde satset på økt eksport av hvete. Dessuten fremstod forbudet som et markant brudd med Modi-regjeringens mye omtalte liberaliseringslinje overfor landbrukssektoren, en linje som blant annet har bydd på kontroversielle lovforslag og langvarige bondeprotester de siste par årene, som tidligere beskrevet i Transit Magasin. I møte med en voksende matvarekrise var statlig kontroll og styring av landbruket nå tilbake for fullt. 

Internasjonal kritikk

Forutsigbart nok ble Indias handlinger møtt av kritikk internasjonalt, inkludert fra IMF, WTO, og G7-landene, med en rekke påstander om at India på denne måten bidro til å forverre den globale eksplosjonen i matvarepriser. Indiske myndigheter har imidlertid forsvart beslutningen med henvisning til egen befolknings behov. Myndighetene har også påpekt at siden India ikke er en stor eksportør av hvete – faktisk står landet for mindre enn én prosent av global hvetehandel – vil et indisk eksportforbud reelt sett knapt påvirke den globale matforsyningen og heller ikke det globale prisnivået. 

I tillegg har man forståelig nok fra indisk side reagert på det man oppfatter som implisitte krav fra vestlige land om at India (som en marginal hveteeksportør) nå plutselig skulle påta seg et særlig ansvar for å løse den akutte matkrisen. 

Likevel viste det seg hurtig at Indias forbud faktisk førte til økte priser og bidro til å forsterke den allerede betraktelige uroen på globale markeder. Observatører av verdens matvaremarkeder kan forklare at mange globale aktører på hvetemarkedet faktisk allerede hadde satt sin lit til nye forsyninger fra India så snart eksport fra Svartehavsregionen kollapset. Nå var imidlertid denne alternative forsyningskanalen kollapset. 

Hvetediplomati

Indiske myndigheter har vært tydelige på at de faktisk har intensjoner om å vedlikeholde handel av hvete med utvalgte samarbeidspartnere, inkludert spesielt naboland som har særlig behov. Slike utsagn åpner dermed for mer strategiske bilaterale forhandlinger, i hva noen kommentatorer har kalt «hvetediplomati». Litt flåsete kan man si at slik sett er hvetediplomati for Ukraina-krigen hva vaksinediplomati var for covid-krisen. 

I juni måned har det eksempelvis vært rapportert at Egypt har gått i bilaterale samtaler med India for å sikre en forsyning av hvete på 500.000 tonn i bytte mot egyptisk kunstgjødsel og andre varer.

Indiske myndigheter skal også ha mottatt henvendelser fra land som Indonesia, Oman, De forente arabiske emirater, Bangladesh og Jemen, alle land som har vært tungt avhengige av import fra Ukraina og Russland. Hvetediplomatiet kan dermed se ut til å inngå i indiske strategier for å øke sin innflytelse i Midtøsten, og kan også brukes til å kultivere et bilde av en stormakt som viser godvilje overfor trengende andre.

Global proteksjonisme?

De indiske eksportbegrensningene føyer seg inn i en bredere tendens av proteksjonisme som følge av prisuroligheter utløst av Ukraina-krigen. Bare i Asia har vi nylig sett Indonesia innføre begrensinger på eksport av palmeolje (noe som riktig nok varte i mindre enn en måned) og Malaysia på kylling. Begge deler rettferdiggjort med henvisning til den nasjonale matsikkerheten. 

Denne tendensen har, forutsigbart nok, ført til visse engstelser internasjonalt. Hva om ris blir neste? I mai måned var Thailand og Vietnam i bilaterale samtaler om en avtale for å sikre seg høyere rispriser, og styrket forhandlingsrom, i internasjonale matvaremarkeder. Også indiske økonomer diskuterer om man kan forvente nye handelsbegrensninger fra Modi knyttet til ris. 

India er verdens fremste riseksportør, så eventuelle proteksjonistiske tiltak vil få omfattende konsekvenser for verdensmarkedet og den fremvoksende globale matkrisen.


Denne artikkelen er skrevet av Jostein Jakobsen postdoktor, Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo og Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
805FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT