Webinar about Norec’s grant for exchange cooperation
Webinar about Norec’s grant for exchange cooperation

Modi vant igjen, men det politiske landskapet er i endring

KOMMENTAR: Modi vant som forventet det indiske parlamentsvalget og går nå inn i sitt ellevte år som Indias statsminister. Men under den politisk stabile overflaten preger flere store brytninger det indiske politiske landskapet.

SPALTE OM INDIA: Kenneth Bo Nielsen, Jostein Jakobsen, Guro W. Samuelsen og Arild Engelsen Ruud skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.

Det indiske valget er over. Det blir fem nye år med Narendra Modi som statsminister, for alliansen «National Democratic Alliance» som Modi står i spissen for sikret seg et knapt flertall. Men valget har også gitt oss klare indikasjoner på at det indiske politiske landskapet er i endring.

Her skal vi se nærmere på fire konkrete politiske dynamikker som valget har vist oss vil definere indisk politikk de kommende fem årene. Det gjør vi gjennom fire geografiske nedslag, og vi starter i Modis hjemstat Gujarat:

Banaskantha, Gujarat: Sprekker i hindutva-fortet?

I valgdistriktet Banaskantha helt nord i Gujarat vant Kongresspartiets Geniben Nagaji Thakor. Nummer to ble BJPs kandidat. Thakors seier var liten etter indiske standarder i og med at hun kun fikk cirka 30.000 flere stemmer enn sin direkte motkandidat. Men symbolsk kan seieren vise seg å være viktig, for dette var første gang siden 2009 at BJP ikke gjorde rent bord i Gujarat ved et nasjonalt valg. Både i 2014 og i 2019 vant BJP alle 26 mandater fra Gujarat. I år måtte de altså nøye seg med 25,

Gujarat er hjemstaten til Modi. Det var her han fra tidlig på 2000-tallet etablerte seg som en av Indias mest markante politikere. Og som India-forskeren Christophe Jaffrelot har dokumentert, så var det her han på metodisk vis utviklet sin særegne blanding av aggressiv og polariserende hindunasjonalisme (hindutva), kombinert med en nyliberal økonomisk politikk som favoriserer kapitalsterke aktører og de urbane middelklassene. Denne blandingen har lenge vist seg uslåelig i Gujarat, hvor BJP på suveren vis har sittet med makten i rundt 25 år. Og det var denne politiske modellen som Modi med hell skalerte opp til nasjonalt nivå da han vant valget tilbake i 2014, med full støtte fra alle Gujarats 26 valgkretser.

Men denne gangen vendte velgerne i Banaskantha altså Modi ryggen, og dermed har det oppstått en sprekk i det før så uinntakelige hindutva-fortet som kanskje kan gi opposisjonen fornyet håp og energi. Sprekken er riktignok liten, for nesten 62% av Gujarats velgere stemte også denne gangen på Modis parti, og BJPs seiersmargin var i de fleste valgkretsene meget stor. Men i 2024 fikk opposisjonen tross alt vist at det ikke lenger er helt umulig å utfordre Modi på hjemmebane.

Faizabad, Uttar Pradesh: Tempelpolitikkens begrensninger?

I valgdistriktet Faizabad i nordindiske Uttar Pradesh vant Awadhesh Prasad fra Samajwadi Party. Nummer to ble BJPs Lallu Singh som fikk rundt 55.000 stemmer færre enn Prasad. Det er i Faizabad valgkrets at byen Ayodhya ligger.

Som vi beskrev i en tidligere India-spalte, var det her Modi den 22. januar i år innviet et nytt, stort tempel for hinduguden Ram. Templet er bygget på ruinene av en moské fra 1500-tallet som ble revet av hindunasjonalistiske aktivister i 1992, og det nye Ram-tempelet har vært en kjerne- og kampsak for Indias hindunasjonalister i mange tiår, også for Modi.

Innvielsen av tempelet foregikk med pomp og prakt og med massiv mediedekning, og det var ingen tvil om at tempelet i Ayodhya var ment å stå som et strålende uttrykk for hindunasjonalismens politiske triumf i dagens India og som et symbol på India som en hindunasjon. Det har også vært flittig brukt i valgkampen av BJP for å mobilisere velgere, så når velgerne i selve «tempel-kretsen» vender BJP ryggen, må det sies å være bemerkelsesverdig.

Kanskje viser dette at den form for religiøs symbolpolitikk som alltid har vært et av BJPs varemerker, er i ferd med å miste sin kraft og appell, i alle fall blant velgere som har vanskelig for å få hverdagen til å henge sammen på grunn av den høye arbeidsledigheten og den akselererende inflasjonen? For det var ikke bare i Faizabad at BJP led nederlag, men i store deler av den fattige delstaten Uttar Pradesh, som ellers har vært en hindunasjonalistisk bastion under Modi: I 2014 vant BJP 71 mandater, og i 2019 62. Denne gangen ble de nesten halvert og endte med kun 33.

(Artikkel fortsetter etter bildet.)

Fra en valgsamling under Rahul Gandhis lange marsj – Bharat Jodo Yatra. Foto: Wikimedia / Bharat Jodo Nyay Yatra / Public Domain

Thrissur, Kerala: Et gjennombrudd i sør 

I valgdistriktet Thrissur i den sørindiske delstaten Kerala vant BJPs Suresh Gopi en relativt komfortabel seier over Kommunistpartiets motkandidat. Dette var det eneste mandat som BJP vant i Kerala, men dets symbolske betydning kan neppe overvurderes. Politisk har Kerala alltid vært dominert av nettopp kommunistene og Kongresspartiet, og den hindunasjonalismen som BJP representerer har hatt svært vanskelig for å finne noe form for fotfeste, til tross for at BJP i mer enn ti år har jobbet hardt og investert masse ressurser i å etablere seg. Men i 2024 kom gjennombruddet endelig, og faktisk stemte rundt hver sjette velger i Kerala på BJP, noe som er ny rekord for partiet.

BJP gjorde også et glimrende valg i andre deler av Sør-India, hvor mange velgere historisk sett har oppfattet BJP som et «nordindisk parti», og hvor oppslutningen til BJP generelt har vært meget lav. I Tamil Nadu og Andhra Pradesh fikk de litt over 11% av stemmene, og i Telangana fikk de hele 35%.

På grunn av det indiske valgsystemet ble disse stemmene ikke omsatt til veldig mange mandater, men tallene viser at BJP muligens nærmer seg et gjennombrudd i Sør-India. Fortsetter denne utviklingen fremover, er det ikke utenkelig at BJP gjennom fortsatt ekspansjon i sør vil være i stand til å kompensere for de betydelige tapene partiet har lidd i deler av Nord-India ved dette valget.

Kolkata, Vest-Bengal: Regionalpolitikkens tilbakekomst

I delstaten Vest-Bengal med hovedstaden Kolkata vant det lokale partiet Trinamul Congress (TMC) overlegent over BJP. Ikke bare vant de en liten 2-prosents økning i stemmer; de fikk også flere seter i parlamentet, opp fra 22 til 29. Dette er gode tall for et parti som har sittet med makten i delstaten siden 2011 og hvor anklagene om korrupsjon er allment akseptert som sanne, hvor store deler av befolkningen klager over dyrtid og arbeidsledighet, og hvor den ene skandalen etter den andre sendte sentrale TMC-ledere i fengsel. Likevel klarte ikke BJP å vinne frem, og forklaringen på det skal først og fremst finnes lokalt.

En utfordring for BJP i Vest-Bengal var at organisasjonen preges av indre uenigheter. Partiet ledes av Suvendu Adhikari, som for en del år tilbake hoppet av fra TMC hvor han var nestleder. Adhikari har med andre ord en noe mangelfull troverdighet som hindunasjonalist, og i BJP har han også kjørt den gamle garden ut på sidelinjen. I svært mange tilfeller nominerte Adhikari kandidater med bakgrunn i andre partier og endog kriminelle. Selv om BJP nok er mer disiplinert enn de fleste andre partier har dette bidratt til et mer uklart politisk budskap og stedvis manglende entusiasme blant partiaktivistene. Selv med Modi i ryggen, maktet BJP i Vest-Bengal ikke overbevise nye velgere.

Overfor BJP stod TMCs ubestridte leder Mamata Banerjee. Det er en helt egen regional kult omkring Didi (storesøster) som hun kalles. Didi er respektert og beundret for å ha bygd opp sitt eget politiske parti, for nærmest egenhendig å ha fjernet koalisjonen av venstrepartier som styrte delstaten i 34 år fra makten, og for å ha stått imot iherdige anstrengelser fra BJP for å vinne frem. At BJP ikke maktet å vippe denne idiosynkratiske og regionalt forankrede lederen av pinnen er det særlig to grunder til. 

(Artikkel fortsetter etter bildet.)

FRA BJPS valgmanifest: Dette fotografiet gir inntrykk av en indisk statsminister som leder vei for verdens statsledere. Foto: Fra BJPs manifest.

For det første en utstrakt bruk av lokal velferdspopulisme som svært mange mennesker, men særlig kvinner, nyter godt av. Alle kvinner kan for eksempel få 1000 rupier i måneden i direkte bankoverføringer. I tillegg er det ordninger for enker, jenter og gutter under utdannelse, og jenter som skal gifte seg.

For det andre har Vest-Bengal en betydelig muslimsk befolkning. De opplever det også tryggest om TMC fortsetter ved makten, for selv om TMC nok er korrupt og voldelig, er det et tryggere alternativ enn BJP. En regionalt sammensveiset koalisjon av kvinner, muslimer og en del andre grupper av fattige velgere sikret altså TMC et brakvalg.

I mange andre delstater gjorde lignende regionale partier det like bra som TMC. Det viser at ved dette valget var lokale saker og motsetninger ofte avgjørende for utfallet, til tross for at det var snakk om et nasjonalt valg. Med andre ord, så er delstatene tilbake som sentrale politiske kamparenaer, og de regionale partiene står sterkere enn på noe annet tidspunkt siden Modi kom til makten.

Modi i koalisjonenes tidsalder 

Den nye Modi-regjeringen skal altså de kommende årene navigere et politisk landskap som er i gradvis endring, noe som byr på både nye muligheter, men også nye utfordringer når det gjelder BJPs politiske dominans.

Den situasjonen skal man håndtere som en del av en nasjonal koalisjonsregjering hvor BJP er avhengig av nettopp to mindre regionale partier for å sikre seg et politisk flertall, noe som er helt nytt for Modi som gjennom hele sin politiske karriere ellers alltid har stått i spissen for regjeringer hvor BJP har hatt flertall alene.

Om autokraten Modi klarer å gjenoppfinne seg selv som moderat og kompromissøkende koalisjonsleder blir muligens det mest interessante å følge med på de kommende måneder.

Fakta: Valget i India

  • India er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning, som i 2023 utgjorde 1 428 627 663 mennesker.
  • Styreformen er forbundsrepublikk, og landet er delt inn i 28 stater med delvis selvstyre.
  • Den sentrale regjeringen og statsministeren er den reelle politiske lederen i landet, mens presidenten har en mer titulær rolle.
  • I år var det valg på ny nasjonalforsamling, hvor nærmere én milliard velgere kunne delta.
  • Valget startet 19. april og ble avsluttet etter sju faser den 1. juni, med stemmetelling 4. juni.
  • Befolkningssammensetningen består av hinduer 79,8 %, muslimer 14,2 %, kristne 2,3 %, sikher 1,7 %, andre/uspesifisert/ingen 2 % (2011)

Kilder: NTB og FN-sambandet

Nettside | + artikler

Førsteamanuensis ved Sosialantropplogisk intstitutt (UiO).

Arild Engelsen Ruud. profilbilde
Arild Engelsen Ruud
Professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO | + artikler

LES OGSÅ

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT