Dermed anerkjenner FN for første gang at alle, overalt, har retten til å leve i et rent, sunt, og bærekraftig miljø. Den historiske resolusjonen ble fattet torsdag 28. juli. 161 land stemte for beslutningen, mens åtte land avsto fra å stemme.
– Denne avgjørelsen vil redusere miljøurettferdighet og myndiggjøre folk, særlig folk i utsatte posisjoner, som miljø- og menneskerettsaktivister, barn, ungdom, kvinner og urbefolking, uttaler FNs generalsekretær Antonio Guterres i en pressemelding.
Guterres understreker at selve resolusjonen bare er begynnelsen. Utfordringen nå går til myndigheter verden over om å gjøre resolusjonen til «en realitet for alle, overalt».
Historisk øyeblikk
– Det samme sier FNs høykomissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet.
– Dette er et historisk øyeblikk, men det er ikke nok simpelthen å fastslå vår rett til et sunt miljø. Generalforsamlingens resolusjon er veldig klar. Statene må gjennomføre sine internasjonale forpliktelser og trappe opp arbeidet med å sette dem ut i praksis. Vi vil alle merke langt verre konsekvenser av miljøkriser, dersom vi ikke jobber sammen for å unngå dem nå, sier Bachelet.
De åtte som avsto fra å stemme var Kina, Russland, Belarus, Kambodsja, Iran, Syria, Kirgisistan og Etiopia.
– På høy tid
– Retten til et levelig og sunt miljø er ikke bare avgjørende for å oppfylle menneskerettighetene, det er en menneskerettighet i seg selv. Ekstremvær ødelegger hjemmene til folk, forurensning skader helsen og naturødeleggelser truer selve livsgrunnlaget til mennesker verden over. Samtidig vet vi at miljøforsvarere er de mest utsatte menneskerettighetsaktivistene. Det var på høy tid at forholdet mellom miljø og menneskerettigheter ble anerkjent, sier Ingrid Rostad, rådgiver på natur i Forum for utvikling og miljø.
ForUM var en av 14 organisasjoner som tidligere i sommer oppfordret norske myndigheter til å stemme for resolusjonen.
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM, er glad Norge støttet forslaget og for at resolusjonen gikk gjennom. Hun kaller resolusjonen en seier for både mennesker og naturen. Samtidig forventer hun at vedtaket vil forplikte alle verdens land, også Norge.
– Vi forventer å se at regjeringen sikrer at retten til et levelig miljø respekteres og ivaretas i all norsk politikk og norske virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Vi håper også at Norge vil jobbe for at FNs nye naturavtale, som nå er under forhandling, refererer til den nye rettigheten og anerkjenner forholdet mellom miljø og menneskerettigheter, sier Sund-Henriksen.
Trenger ikke lenger å ‘tigge’
Resolusjonen baserer seg på en tilsvarende resolusjon som ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i fjor. Resolusjonsteksten ble opprinnelig foreslått av Costa Rica, Maldivene, Marokko, Slovenia og Sveits i juni i fjor.
Den slår fast at klimaendringer, ikke bærekraftig bruk av naturressurser, forurensing av lufta, jorda og vannet, dårlig avfallshåndtering og tap av biologisk mangfold bryter med denne retten. Skader på miljøet har dermed store negative konsekvenser for menneskerettighetene.
Generalforsamlingens vedtak innebærer en grunnleggende endring av internasjonal menneskerett, mener FNs spesialrapportør om menneskerettigheter og miljø, David Boyd.
Myndigheter har lovet å verne miljøet og motvirke klimakrisa i flere tiår. Med retten til et levelig miljø trenger ikke folk lenger å ‘tigge’, men kan kreve at myndighetene deres handler, uttalte Boyd nylig til UN News.